miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Energi > Fra kvernkall til turbin > Veiledning

Aktivitet:

Fra kvernkall til turbin

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Formål

  • Få kunnskap om utnyttelse av vannets energi gjennom tidene
  • Kartlegge spor etter produksjon langs vassdraget og foreta en registrering
  • Lære om kulturminnene og bli bevisste om bevaringsproblematikken

Samarbeidspartnere

Fylkeskonservatorer/kulturvernkonsulent/arkeolog i fylkeskommunen, Samisk kulturminneråd, landsdelsmuseum, kommunen, historielag, Fortidsminneforeningen, lokalt museum, lokalbefolkningen

Utstyr

Kart, bygdebøker, skrive- og tegnesaker, fotoutstyr, målebånd

Gjennomføring

1 Undersøk kilder

Finn ut om det er spor etter virksomhet langs elva eller sjøen der vann er utnyttet i produksjonen. Dette kan være anlegg som møller, kverner, sager, vasshjul, vassverk, spor etter isproduksjon, tømmerfløting, kraftverk m.m. Kontakt det arkeologiske landsdelsmuseet eller fylkeskonservatoren for å finne ut om anleggene er fredet, eller om det er foretatt registreringer av kulturminner i området (vassdragsregulering eller ØK-registreringer).

Undersøk når anlegget ble anlagt og av hvem. Hvorfor kom denne virksomheten i gang akkurat på dette stedet? Er anlegget fremdeles i bruk? Dersom ikke, finn ut hvorfor det ble satt ut av drift og når. Bruk kilder som bygdebøker og eldre mennesker. Prøv også å finne opplysninger om byggmester, eier, bruksområde, virkemåte, produksjon (hva de produserte, hvor mange som arbeidet der eller brukte stedet), nedlegging, vedlikehold osv.

2 Kartlegg og registrer anlegg knyttet til produksjon

Ofte ligger det flere anlegg langs en elvestrekning. Tegn inn de anleggene dere finner, på et kart i egnet størrelse. Velg ett av anleggene som fordypning. Dokumenter anlegget ved å lage oversiktstegninger over anlegget/området. Husk nord-pil. Tegn inn eventuelle skader. Er det flere bygninger i anlegget, kan man nøye seg med å velge ut en av bygningene som man måler opp, tegner, fotograferer og dokumenterer tilstanden til. Husk å notere hvilken retning fotoet er tatt (mot nord, sør osv.) og målestokk for tegningen (for eksempel 1:20). Opplysningene kan gis videre til lokalt museum eller historielag når prosjektet blir avsluttet. Legg beskrivelser og bilder på den elektroniske møteplassen

3 Fyll ut skjema for kulturminner tilknyttet produksjon

Fyll ut et skjema for hvert av kulturminnene som er tegnet inn på kartet.

Beskrivelse av utfylling:

Type kulturminne kan være møller, kverner, sager, vasshjul, kraftverk, fløtingsanlegg eller andre kulturminner som viser spor etter produksjon langs vannet eller sjøen. Skriv her også ned navnet på kulturminnet (for eksempel Haugsmølla) og eventuelt tidligere navn på stedet/kulturminnet.

I rubrikken for alder fører man inn det året anlegget er oppført, hvis det er kjent. Ellers kan man skrive hvilket århundre (for eksempel slutten av 1700-tallet) eller hvilken tidsperiode (for eksempel middelalder) det er fra. Det samme gjøres for bruksperiode.

Bruksområdet for kulturminnet kan for en mølle være å male korn, eller for et kraftverk å produsere energi. Hvis det ikke er plass til alt i rubrikken for historier og sagn, kan disse skrives på eget ark.

Når det gjelder å beskrive tilstanden til kulturminnet, kan kriterier for dårlig bevaring være om treverk eller mur har falt ned eller er ødelagt, og om det bare er rester igjen etter det opprinnelige. Et godt bevart anlegg er det som står der noenlunde i samme stand som da det ble bygd.

La klassen diskutere om kulturminnet er bevaringsverdig. Sett gjerne bevaring av kulturminnet opp mot andre verdier og behov (for eksempel veiutbygging). Hvordan kan man løse slike konflikter mellom motstridende behov?

Fyll også ut skjema for kulturminner som ikke lenger er synlige, men som dere vet har vært der tidligere. Hvis plasseringen er ukjent, kan dere skrive ned det dere vet. Fyll ut hvilke kilder dere har benyttet, for eksempel foto og bygdebøker.

Hvor mange av anleggene er fra før 1945? Eller 1970? Forsøk om klassen kan finne ut hvor mange kulturminner som er blitt borte i løpet av de siste tretti årene. Hva kommer til å være der om 30 år? Hva synes elevene skal bevares for ettertiden?

4 Foreslå tiltak for bevaring

Undersøk om det finnes planer for bevaring av anlegget. Er noen av anleggene fredet? Er det noen som vedlikeholder anlegget? Lag en plan for hvordan anlegget kan bevares eller vedlikeholdes, eller hvordan det kan brukes på annen måte. Kan det være et aktuelt førstehjelpstiltak å legge på bølgeblikk på taket av bygningen/anlegget? Kan eventuelle bygninger få en ny bruk, for eksempel som forsamlingssted/ungdomsklubb?

Dersom stedet er i forfall, kan kanskje klassen skrive et leserinnlegg i lokalavisen med en appell om å ta vare på det, en begrunnelse om hvorfor og med forslag til hvem som har ansvar for det, og hvordan det best kan tas vare på.

Tips og ideer

Studer overføring av energi fra fossen til for eksempel en oppgangssag. Lag en tegning som viser hvordan dette fungerer.


Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Type kulturminne  
Navn på kulturminnet eller stedet 
Gårdsnr./bruksnr. 
Når ble kulturminnet anlagt? 
Hvilken periode var det i bruk? 
Hvilken funksjon hadde det? 

  Ja Nei   Ja Nei

Er kulturminnet fredet?

    Er det skadet/tildekket?    
Brukes det i dag?     Er det godt synlig?    
Er det godt bevart?     Er kulturminnet bevaringsverdig?    

Argumenter for og mot bevaring
 






Skriv ned historier eller sagn knyttet til kulturminnet/stedet. (Skriv gjerne på eget ark)
 






Beskriv kulturminner som ikke lenger er synlige, men som en vet har vært der tidligere. (Skriv gjerne på eget ark)
 






Kilder
 






Referanse til foto, tegninger og kart som er sendt inn
 






Vis bare skjema