Fysiske inngrep i strandsona

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

• Kartlegge ulike typer av inngrep i strandsona langs kyst eller vassdrag og bli bevisst de miljømessige konsekvensene av inngrepene
• Få oversikt over hvor stor del av strandsona som er berørt av fysiske inngrep

Samarbeidspartnere

Grunneiere, kommuneplanlegger, miljøvernleder, etater med ansvar for utbyggingstiltak i området (for eksempel teknisk etat, landbrukskontor, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energiverk), lokale naturvernorganisasjoner

Utstyr

Kart over området (M-711 eller annet kart i passende målestokk)

Gjennomføring

1 Registrering av inngrep

Undersøkelser av inngrep kan gjøres både i vassdrag, ved innsjøer og langs kysten. Første ledd er å fastsette hvor lang strekning som skal inngå i undersøkelsen, og deretter registrere hvilke inngrep som finnes. Det er bare inngrep i selve elvebredden eller strandkanten som skal registreres.

Med fysiske inngrep i strandsona mener vi her menneskeskapte byggverk og strukturer som direkte eller indirekte påvirker vannmiljøet. Som inngrep regnes blant annet kraftverksdemninger, veg- og jernbanefyllinger i strandkanten og flomforbygninger. Fysiske resultater av naturprosesser, for eksempel et rasområde eller en beverdam, regnes ikke som inngrep i denne sammenhengen. Det samme gjelder bebyggelse som ligger et stykke fra strandkanten. Tiltak med en positiv miljøeffekt regnes heller ikke som inngrep. Det gjelder kulturminner (for eksempel møller), forbedringstiltak for fisk (for eksempel laksetrapper) og tiltak for friluftsliv (for eksempel turstier) dersom de er gjort på en skånsom måte.

For å få oversikt over hvor stor del av strandsona som er berørt av ulike inngrep, gjennomfører dere en befaring langs hele strekningen. Ta med kart over området og tegn inn hvor det er gjort inngrep. Inngrepene kan gjerne markeres med ulike fargekoder på kartet. Vær klar over at flere inngrep kan forekomme på den samme strekningen. Blant annet er det vanlig å kombinere vegbygging med flomforbygninger langs vassdrag. Mål på kartet eller i terrenget hvor lang del av strekningen som fortsatt er uberørt av inngrep.

Bruk registreringsskjemaet til å klassifisere hvilke inngrep som er foretatt, og noter i hvilken grad vassdraget eller kyststrekningen er berørt av inngrepet. Dette kan dere vurdere skjønnsmessig både ut fra hvor lang strekning som er berørt, og ut fra hvor stor forandring i naturmiljøet inngrepet medfører. Fjerning av kantvegetasjon langs halve elvestrekningen faller klart inn under kategorien «mye berørt», mens en bru over elva vil si at området bare er «litt berørt». Som hovedregel kan «litt berørt» benyttes dersom inngrepet dekker mindre enn 1/4 av strekningen, mens «mye berørt» brukes når inngrepet dekker mer enn 1/4 av strekningen.

2 Vurdering av samfunnsnytte og miljøkonsekvenser

Inngrep langs kyst og vassdrag er oftest resultat av utbyggingstiltak som er gjennomført i tråd med vedtatte planer og ut fra et samfunnsnyttig formål. Hensikten kan ha vært å sikre bedre framkommelighet ved å bygge ny riksveg, få større jordbruksareal ved å drenere og kanalisere en elvestrekning, hindre flomskader eller sikre bedre kraftforsyning. Ofte har det skjedd en planprosess i forbindelse med utbyggingen der miljø- og utbyggingsinteressene er vurdert.

I forbindelse med registreringen av inngrep er det naturlig å undersøke nærmere både hvorfor inngrepene er utført, hvilke positive og negative effekter som er forbundet med inngrepene, og hvordan saken har vært behandlet i plansammenheng.

For å innhente informasjon om hvorfor inngrepene er gjennomført, og hvilke positive og negative effekter de har hatt i forhold til miljø og samfunnsutvikling, bør skolen ta kontakt med grunneiere og representanter for kommunale eller statlige etater som har hatt ansvar for planlegging og utbygging i området. Det kan avtales møter for intervju, eller de kan inviteres til å delta på en befaring i det aktuelle området.

Mulige problemstillinger for drøfting og nærmere undersøkelser

• Hva er bakgrunnen for at inngrepet eller utbyggingstiltaket ble gjennomført?
• Har inngrepet eller utbyggingstiltaket vært underlagt kommunal planlegging gjennom for eksempel en reguleringsplan for området, vassdragsplan eller kystsoneplan?
• Hvilke vurderinger og avveininger ble gjort i planleggingen? Ble det for eksempel foretatt miljøkonsekvensutredninger og utredet alternative løsninger?
• På hvilken måte har inngrepene påvirket
  • dyre- og planteliv i vannet og langs stranda
  • kulturminner langs kysten eller vassdraget
  • mulighetene for ferdsel og friluftsliv
  • vannstand og vannkvalitet
• Er det gjennomført tiltak for å redusere skadene på miljøet, eller er det planer om slike tiltak (for eksempel tilplanting av vegfyllinger og restaurering av kantvegetasjon)?
• Kan skolen gjøre noe for å bøte på negative effekter av inngrepene?

Tips og ideer

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har satt i gang et arbeid for å klassifisere og kartlegge inngrep i vassdrag. Det gjelder spesielt inngrep i vassdrag som er vernet mot kraftutbygging. Til nå er bare noen få vassdrag systematisk kartlagt, og det er av interesse å få informasjon fra skolene om inngrep i flere vassdrag.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema