Vårspretten

Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal vokse seg store of formere seg (føde unger, legge egg eller lage frø). For at de skal få en best mulig start, er det viktig at planter og dyr er samkjørte.

• En reinsimle må kalve samtidig med at plantene spirer – sånn at hun kan lage melk til kalven sin
• Mange fugler spiser insekter, og må legge egg tidsnok slik at de har god tilgang på insekter som mat til å få frem fugleungene
• Lauvmakken må klekke når bladene spretter frem på trærne, for å ha noe å spise
• Rypekyllingene trenger både friske blader, knopper og insekter de første ukene, så eggene må klekke på rett tidspunkt

Men hvordan vet planter of dyr at de skal forberede seg til en ny vår?
Forskjellige planter og dyr bruker ulike signaler: enten endring i daglengde (mer lys) eller høyre temperatur (varmere)

I Nordområdene er vekstsesongen kort og rett “timing” i forhold til lokalt klima er helt avgjørende for dyr og planters overlevelse og reproduksjon. Det er stor naturlig variasjon mellom årene i forhold til når våren kommer. Men klimaendringer kan påvirke planter og dyrs fininnstilte timing i forhold til årstidsvariasjoner. En av de klimaendringene som er registeret i løpet av de siste tiårene er at snøen smelter tidligere om våren. Endringer i vårtemperaturer kan ha stor betydning for økosystemet, fordi rekkefølgen av vårlige hendelser må være samstemte for at dyr og planter skal kunne fullføre livssyklusen sin.

I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette skal vi gjøre ved å se på løvsprett og insekter:

Når blir det løvsprett i år? Hvor mange døgngrader må til? Når kommer insektene? Hvilken kommer først? Er det sammenheng mellom bjørkesprett og hvor mange insekter man får?