Grunnvannskilder

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Formål

Formålet med oppgaven er å lære om grunnvann ved å gjøre enkle målinger og å øke kunnskapen i Norge om grunnvannskilder.

• Hvor finnes det kilder i ditt nærområde?
• Hvor mye vann gir kilden?
• Hvordan varierer vannføringen gjennom årstidene?
• Hvilken kvalitet har vannet?
• I hvilken grad er kilden sårbar for ødeleggelse?
• Finnes det historier og sagn knyttet til kilden?

Samarbeidspartnere

Lokale historielag, skogeierlag, turforeninger, turistinformasjon, teknisk etat i kommunen, lokalt mattilsyn, amatørgeologiske foreninger, Norges geologiske undersøkelse.

Utstyr

Utstyr som trengs til denne aktiviteten er:

• Stoppeklokke
• Målebeger eller bøtte med kjent volum
• Termometer
• Topografisk kart eller orienteringskart
• Gjerne et digitalt kamera
• GPS eller tilgang til Internett (GPS er et apparat som ved hjelp av satelitter kan fortelle deg hvor du er med ca 10 meter nøyaktighet. Stedets plassering kan beskrives med koordinater som gjør det mulig for andre å finne tilbake til det samme stedet).
• Prøveflasker for vannanalyse (fås fra NGU ved henvendelse til grunnvann@ngu.no)

Bakgrunn

Mange kilder er antakelig forsvunnet opp gjennom tidene som følge av bl.a. vegbygging, byutvikling og drenering. Nå trengs det hjelp for å ta vare på dem som fortsatt finnes. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvaret i Norge for å samle kunnskap og data om grunnvann. De har informasjon om 35000 grunnvannsbrønner i Norge (se nasjonal grunnvannsdatabase GRANADA), men har bare så vidt begynt å samle kunnskap om kilder.

Gjennomføring

Denne aktiviteten kan gjøres som en dagstur eller kan være en prosjektoppgave som omfatter flere retninger innenfor fagene geografi, meteorologi, naturfag, botanikk, kjemi, fysikk, matematikk, historie, heimkunnskap, religion og friluftsliv. Vi har derfor delt opp gjennomføringen slik at en selv kan velge hva og hvor mye en ønsker å gjøre. Klassen kan f.eks. gjøre oppgavene i del 1 felles, mens oppgavene i del 2 fordeles etter interesse. Oppgavene kan tilpasses ulike alderstrinn.

Del 1: Registrering av grunnvannskilde og utføring av enkle målinger

Informasjon som registreres i registreringsskjemaet nederst på siden

Oppsøk en eller flere grunnvannskilder i nærområdet. Finn ut om kilden(/e) har et navn og noter dette i registreringskjemaet. Bestem nøyaktig hvor kilden(/e) ligger ved hjelp av GPS. Registrer UTM-sone (32, 33, 34 eller 35) og nord/sør- og øst/vest-koordinater i skjemaet.

Mål hvor mye vann som kommer ut av kilden ved å bruke en stoppeklokke og en bøtte med kjent volum eller et litermål. Bestem hvor lang tid det tar å fylle bøtta/litermålet og regn om til liter pr minutt. En bit av en takrenne eller et rør kan gjøre det lettere å samle vannet.

Bruk et termometer og mål kildevannets temperatur. Mål også temperaturen i lufta og i en bekk, elv eller sjø i nærheten. Noter målingene i resultatskjemaet. Fyll ut et skjema per kilde dere registrerer informasjon for. Følg gjerne en kilde over tid (f.eks. en gang i måneden) og legg inn repeterte målinger for de ulike datoene.

Ta gjerne bilder med digitalt kamera både av selve kilden og av området rundt, og last disse opp når dere registrerer data i miljolare.no-databasen. Velg "Registrer bilder" oppe til venstre på dataregistreringssiden. Gode bilder vil bli tatt inn i databasen GRANADA på Internett.

Dere kan registrere målingene enkeltvis i databasen etterhvert som dere gjør målingene, eller dere kan samle opp målinger fra flere datoer og legge disse inn samtidig.

Hvis dere ønsker kan dere også undersøke vannkvaliteten på kilden(/e). Her på miljolare.no finnes der flere aktiviteter der ulike prosedyrer for å måle vannkvalitetsvariabler er beskrevet:

• Er vatnet vårt surt?
• Kor næringsrikt er vatnet?
• Er det nok oksygen i vatnet?
• Vannkvaliteten
• Kor salt er vatnet?
• Bakterier i drikkevann

Dere kan også finne ut hvilke salter, metaller og sporstoffer som er oppløst i vannet ved å sende vannprøver inn til NGU for analyse. Ta kontakt med NGU (grunnvann@ngu.no) og få tilsendt flasker og veiledning for prøvetaking av kilden. Vannprøven vil bli analysert gratis og resultatene bli tilsendt.

Del 2: Undersøkelse av området, kildens historie og årstidsvariasjoner

Registreringer som rapporteres via rapportmalen (se del 3)

Velg en kilde som også gjerne kan være et fint turmål. Noter viktige værforandringer som kraftig regn, langvarig tørke eller snøsmelting. Besøk kilden vinterstid når det er snø. Sjekk om snøen dekker kilden, eller om den er åpen. Dersom den er åpen kan du beskrive det du ser og finne en forklaring på det du ser. Beskriv hvordan vannet kommer ut av jorda eller fra en sprekk i berget.

Se på hva som vokser i og nedenfor kilden. Finnes det andre planter eller moser her enn i området forøvrig? Beskriv det du ser. Registrer gjerne planteobservasjoner under aktiviteten Planteregistreringer.

Skaff et kart som viser høydekotene, f.eks. et orienteringskart. Forsøk å tegne inn det du antar å være nedslagsfeltet til kilden dvs. det området som kan forsyne kilden med vann fra nedbøren. Åpent vann renner som kjent bare nedover, mens vann i rør kan renne oppover hvis trykket er stort nok (som i dusjen). På samme måte kan grunnvann i visse tilfeller også renne oppover i sprekker i berget og i porer i jorda.

Før vi fikk vann i springen måtte folk hente drikkevann og vaskevann i bøtter. Kunnskapen om kilder var derfor gjerne større før. I tidligere folketro ble kilder dyrket som hellige og en trodde at vannet kunne helbrede sykdommer. I vikingtiden og tidligere var kildene ofte knyttet til dyrkelse av guden Tor, senere ble de gjerne knyttet til Olav den hellige. Finn flest mulig opplysninger om kilden ved å snakke med eldre mennesker, kommunen, historielag, turistkontoret o.l. Finn ut om det knytter seg sagn og fortellinger til den kilden dere undersøker. Har kilden et navn som viser hva den tidligere har vært brukt til?

Noen av de gamle historiske kildene er forsvunnet eller har mindre vannføring enn tidligere. Finn ut om det er gjort inngrep i området (f.eks. grøfting, vegbygging, jordbruk, asfaltering av store flater) som kan ha redusert vannføringen i kilden som dere undersøker.

Del 3: Vurder resultater

Arbeide med resultatene - lag en rapport

Med utgangspunkt i del 1 og/eller del 2 kan det lages en rapport om det dere har funnet ut om grunnvannskilden(/e).

Det finnes en egen rapportmal på temasiden for vann: www.miljolare.no/vann . Velg 'Lag rapport'. Her kan en trinn for trinn legge inn innledning, bilder, resultater, vurderinger og konklusjoner.

Dokumenter resultatene fra del 1 og bruk gjerne tabeller og grafer. Ta utgangspunkt i problemstillingene reist i del 2, og ta stilling til følgende momenter når dere formulerer rapporten:

Del 1

Se på de ulike temperaturmålingene dere har gjort:

• Varierer temperaturen på kildevannet mye eller lite?
• Er det forskjell på temperaturen i kilden og i lufta?
• Er det forskjell på temperaturen i kilden og i bekker eller elv i nærheten?
• Hvilket vann har den høyeste temperaturen i sommerhalvåret og hvilket vann har den høyeste temperaturen i vinterhalvåret?
• Hvis det er forskjell, hva kan grunnen være?
• Har temperaturvariasjonene noen sammenheng med variasjoner i vannføringen?
• Hvis det er en annen type planter eller moser i og nedenfor kilden enn ellers i området, hva kan grunnen være til dette?

Del 2

• Skaff data om nedbøren i området fra Meteorologisk institutt.
• Regn ut den totale vannmengden som faller på det antatte nedslagsfeltet til kilden i løpet av et år.
• Hvordan stemmer dette med vannføringen i kilden?
• Bare en del av nedbøren vil renne ned i jorda. En del vil renne direkte ut i bekker - særlig når det er tele i bakken. I sommerhalvåret vil mye av regnet fordampe eller bli sugd opp av trær og planter.
• Hvor er det sannsynlig at kildevannet kommer fra?
• Fins det bekker i nærheten som mister deler av eller hele vannføringen til grunnvannet og som kan forsyne kilden med vann?
• Hvorfor tror du at folk i riktig gamle dager brukte kildevann som medisin?
• I dag selges det mye mer kildevann og mineralvann i Norge enn for 20 år siden. Hvorfor er det blitt slik?
• På etiketten til mineralvannsflasker står det en oversikt over det vanligste grunnstoffene som finnes oppløst i vannet. De fleste norske kildevann har lavt mineralinnhold, men enkelte har salter fra gammelt havvann. Hvis dere har fått analysert kildevannet hos Norges geologiske undersøkelse kan dere sammenlikne resultatene med kildevann som selges i butikken. Kanskje dere kan skaffe analyseresultater av vannet i springen fra vannverket. Hvilke forskjeller eller likheter ser dere?
• Er kilden dere har undersøkt trygg og beskyttet eller kan den trues av f.eks. vegbygging eller landbruk?

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Legg inn data

Legg inn informasjon om grunnvannkilden. Hvis dere undersøker flere kilder bruker dere ett skjema per kilde.

Vis bare skjema