Spør en havforsker

Spørsmål vedr. stillehavsøsters

Hei! Vi er tre studenter som tar faget “bærekraftig entreprenørskap” ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) dette semesteret. I denne sammenheng lurte vi på noen spørsmål angående stillehavsøsters langs norsk kyst.

Kort fortalt ønsker vi å gjøre noe med den stadig økende bestanden av østers, noe som kjent går utover andre deler av økosystemet (deriblant blåskjell osv.). Vi har tenkt litt på ideen om å tilby en slags opplevelse, der kunder/gjester selv kan plukke østers på en lokal strand, for så å få de tilberedt og servert. Eller å finne en måte å hente inn større mengder av østers og selge disse videre til virksomheter innenfor restaurant- eller matbransjen.

Vi håper du kan besvare følgende spørsmål:

1. Er det mulig å spise stillehavsøsters som enten ligger i strandkanten, eller lengre ut på havet i Norge? Er det noen mulighet for å teste om de er spisbare, om det finnes noen tester/kart på hvor spiselige østers ligger? Kan man evt bruke blåskjellvarselet for å se om østers også kan spises i det området?
2. Blir blåskjell og stillehavsøsters påvirket av samme alger, eller andre ting som gjør de giftige?
3. Dersom de plukkes, fører det til at blåskjell bestanden øker? Eventuelt hvor stort kvantum som må plukkes/ fjernes for at det skal skje en endring?
5. Er det vanskelig å plukke de i store mengder uten at de knuses?
6. Hvordan er matsikkerheten tilknyttet å spise arten?
7. Hva er den beste måten å forbygge spredning av stillehavsøsters?
8. Hvordan tror du arten vil etablere seg i framtiden, og se ut?
9. Vet du om de kan brukes til noe annet enn mat?


Dersom dette ikke er noe du kan svare på, gjerne videresend om du vet om noen som kan.

Mvh Henrik Herlofsen, Josephin Gunnarsson og Thea Aspen

J.G. (11.01.2024)

Hei, dette var en ambisiøs oppgave dere har planlagt. Jeg kan svare ganske enkelt på det meste, men dere kan med fordel forsøke å få kontakt med Stein Mortensen eller Arne Duinker ved Havforskningsinstituttet. Begge er spesialister på skjell og mat fra sjøen. Mine svar kommer under hvert av sprøsmålene deres.

1. Er det mulig å spise stillehavsøsters som enten ligger i strandkanten, eller lengre ut på havet i Norge? Er det noen mulighet for å teste om de er spisbare, om det finnes noen tester/kart på hvor spiselige østers ligger? Kan man evt bruke blåskjellvarselet for å se om østers også kan spises i det området?

Svaret finner dere her hos Mattilynet: https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/blaskjellvarsel/spising-av-stillehavsosters

2. Blir blåskjell og stillehavsøsters påvirket av samme alger, eller andre ting som gjør de giftige?

Ja


3. Dersom de plukkes, fører det til at blåskjell bestanden øker? Eventuelt hvor stort kvantum som må plukkes/ fjernes for at det skal skje en endring?

Dersom østersen plukkes og fjernes så steingrunn som fjell og steiner lavt i fjæra og en meter eller to under lavvannslinja er rene for påvekster de korte sesongene blåskjell bunnslår, er det fordel for blåskjellene. Men da må også algevekst fjernes. Det har ingen betydning utenom disse periodene som typisk er vår og høst i Osofjorden (Helena Nyland 2021, masteroppgave UiO: Endring i forekomst av blåskjell (Mytilus
edulis) i Oslofjorden - Analyse av populasjoner over tid og mulige årsaker til variasjon).
Men merk dere at nedbeiting av unge skjell også er et alvorlig problem på blåskjell som fester seg på bunnen.

5. Er det vanskelig å plukke de i store mengder uten at de knuses?

Stillehavsøsters limer seg hardt fast til stein, kaier og hverandre. Hvor lett de knuser, vet jeg ikke. Dette vet sikkert Arne Duinker mer om.

6. Hvordan er matsikkerheten tilknyttet å spise arten?

Som blåskjell, de må være fri av giftige alger og de må ha vokst i rent vann uten klloakk eller andre miljøgifter. Sjekk med Mattilsynet om dette.


7. Hva er den beste måten å forbygge spredning av stillehavsøsters?

Kraftig innhøsting vil redusere antall voksne skjell og kunne redusere spredning av larver. Men selv få skjell får utrolig mange egg og larver. Når de har etabert seg i norske farvann, er det umulig å stoppespredningen, bare bremse den.


8. Hvordan tror du arten vil etablere seg i framtiden, og se ut?

Arten vil spre seg videre langs kysten i takt med temperaturøkningen. De har ingen naturlig fiende i naturen som har evne til å beite dem ned.

9. Vet du om de kan brukes til noe annet enn mat?

Grønngjødsel, skadedyrmiddel i landbruk, kostholdstilskudd basert på knust skall. Det er bare å google.En lenke å starte med: https://www.vestfoldfylke.no/no/skoler/melsom-vgs/aktuelt/fra-osters-til-miljovennlig-kalk-pa-melsom/


Dere får ha lykke til med oppgaven.Jeg nabefaler at dere søker og tar kontakt med bedrifter som ha samme hensikt som dere har med oppgaven. De finnes det flere av langs kysten fra Oslofjorden til Agder. Jeg har ikek full oversikt, men igjen, det er mye å hente ved søk på nettet.

Lykke til.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.01.2024)