Spør en havforsker

forurensning av alle hav

1. Hvordan ville du inrede et havforskningskip for å få innhentet og forsket på for å få de riktige svar på forurensning av alle hav
2. Hvor mange Hav-foskere bør det være med samtidig ombord og turnus for disse ( fra alle EU land mm).
3. Hva kan man oppnå av verdier av denne forskning.
4. Tiltak som umidelbart må forlanges og utføres fra alle nasjoner WW med resultater fra denne forskergruppen.
5. Utstyr som er nødvendig, installert ombord for gode bevis/resultater.

R.W. (31.12.2023)

Hei, og godt nyttår.
Nå må jeg si at her spørres det mer enn ti vise kan svare.
Nå er det spesifikt forurensing du peker på, og det er utrolig mye forskjellig, fra molekyler til konstruksjoner, gift til søppel, strålefare til tilgrising.
Forurensning er så mangfoldig at for å dekke "alt" kreves det langt mer enn det er realistisk mulig å innrede "et" havforskningsskip for å følge opp. Vi har overhode ikke oversikt over alt som forurenser havet, særlig innen kjemikalier og medisiner som utvikles og benyttes uten foregående test av giftighet. Overvåking til sjøs vil alltid ha begrensinger i tid og rom, da det er kun øyeblikksbilder som kan beskrives og basert på hva toktet i utgangspunktet leter etter. "Riktige svar" er ikke målet. Best mulig kunnskap om tilstand og hvordan økosystemet blir påvirket av mennekselig paktivitet og forsøpling/forgiftning, med minst mulig usikkerhet rundt dataene, er målet for dagens økologiske forskningstokt.
1. Forskningsskip utstyres spesifikt ut fra kunnksapen om hva som skal undersøkes, og ha rett utstyr for innsamling og lagring av dette. Analyser kan gjøres på laboratorier på land. Et av verdens mest omfattende tokt for å skaffe samlet kunnskap er beskrevet her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/august/vedens-mest-omfattende-okosystemtokt-er-i-gang-i-barentshavet.
2. Tokt legges normalt opp etter sjømannsturnus, vanlig i Norge er 6 timer på, 6 timer av døgndet gjennom, mens det i andre land like gjerne er 12 timer på og 12 timer av. Uansett to fulle sett med forskere for å samle og sikre prøvene gjennom hele døgnet. I Barentshavtoktet er det 15-18 personer ombord i hvert av tre til fire koordinerte skip som foretar paralelle prøvetakinger etter fast oppsett, men da er også livet i havet et viktig felt å samle data om, i tillegg til forurensning. Å samle mange ulike oppgaver som skal overvåkes på samme skip, er svært kostnadseffektivt, for tokttid på et velutrustet forskningsskip er svært kostbart, uansett antall forskere ombord. Det er blitt for dyrt å utruste skip som kun er utstyrt for en oppgav, for eksempel vannkvalitet eller søppel.
Internasjonale tokt er verdifulle, og vil ha samme type turnus som de norske, men det er svært kostbart og etter hvert også mer og mer krevende i forhold til visum og arbeidstillatelser. Mange land har ikke økonomi til å bidra annet enn i egne farvann og knapt nok det. Bare EU-deltakelse vil heller ikke strekke til heller, om det er snakk om verdenshavet.
3. Verdien av forskningen er å skaffe kunnskap. Om den ble benyttet til politiske vedtak og tiltak for å forbedre tilstanden i havet, er den uvurderlig da det kan sikre rene og produserende hav for framtiden. Om den blir neglisjert, er den ikke noe verdt.
4. Det er nok kunnskap til å vise til hva som burde gjøres allerede. Tiltak er det politiske myndigheter som kan bestemme og sette i verk. Stans av forurensende utslipp ville være en god start, men selv det ser ut til å være umulig i praksis.
5. Det er utviklet mye utstyr og måleapparater, noe egnet og tilpasset skip, noe godt tenkt men lite egnet, mye som mest kan se ut som lettvinte løsninger av folk uten maritim kunnskap, og derfor helt uegnet. Måle- og prøvetakingsutstyr er det en del som er velfungerende allerede, både for lokal prøvetaking of for løpende målinger mens skipet er i fart. Men det er som nevnt utrolig mye og mange måter havet forsøples av, av både kjente og ukjente kilder. Opprensningsuststyr er det også verre med. Igjen, å hindre mer utslipp ville være en god start, så om alle skip kunne bidra og lede an, med å bli utslippsfrie til luft, men også til vann, ville det være et godt steg i rett retning. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.12.2023)