Spør en havforsker

Hei,

Jeg er ikke helt stø i alger oppbygging på det kjemiske nivået, men jeg lurer på om det kan være alginat dere har klart å skille ut? Det nyttes i mange matvarer, siden det er uten ufordøyelig, smak, seigt og bindende men binder, bidrar til rett struktur, er konserverende osv. Les mer om det i kap. 6 og 7 i denne rapporten: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/228180/397862_FULLTEXT02.pdf?sequence=1

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.09.2023)

Hei, Dette ser ut som en spennende utseende fisk. Men dette ene bildet er ikke helt godt. Det ville være fint å se den mer fra siden og bedre bilde av finnene. Om dere har det, kan dere dele dem via Dugnadforhavet.no (enkeltfunn)? Der kan det legges inn flere bilder og fiskespesialister vil se nærmere på dem. OM vi finner ut av det, vil jeg legge inn svar her også. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.09.2023)

Hei Randi,

Jeg har fått bedre beskjed om dette, etter at vannprøver av tilsvarende røde vannmasser er sett på i mikroskop. Det viser seg at dette er morild i enorme mengder. Denne oppblomstringen er ikke vanlig, så det er godt mulig avrenning av ekstra mye næringssalter fra land på grunn av alt regnet er medvirkende.

Mvh Gro

Det må tas prøver for mikroskopering for sikkert å si hva det er som misfarger vannet her. Det kan være fint slam til spesifikke alger. Den uvanlig store ilførselen av ferskvann etter Hans og påfølgende uvær har endret på saltbalansen i overflaten, særlig i indre Oslofjorden, men trolig også i alle fjordene og elveutløpene nedover kysten i Skagerrak også. Dette kan ha ført til økt tilgang av næring fra kloakk, jord og gjødselavrenning, med oppblomstring av næringskrevende alger som ellers ikke gjør mye av seg. Men jeg kan ikke si akkurat hva det er du ser ved Stavern. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2023)

Hei,

Jeg har fått bedre beskjed om dette, etter at vannprøver av tepper med røde, tildels illeluktende vanlag i fjæra er sett på i mikroskop. Det viser seg at dette er morild i enorme mengder. Denne oppblomstringen er ikke vanlig, så det er godt mulig avrenning av ekstra mye næringssalter fra land på grunn av alt regnet er medvirkende.Lukten kan tyde på at det er overproduksjon og en god del dør og råtner igjen. Men morild er det altså ikke mangel på langs kysten av Oslofjorden og Skagerrak. Den er nærmest gitt lokale problemer, heldigvis forbigående.

Mvh Gro


Nå har det vært mye tilsig av ferskvann og sikkert også ulike former for forurensing. OM dette vil gi føre til endringer i algene utover høsten er umulig for meg å si. Morild opptrer naturlig lags hele kysten av Norge, ikke minst tidlig på høsten. Som lager flest, de er uberegnelige i forhold til hvor og om det vil bli mye av dem. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (03.09.2023)

Hei Lars, Dette har jeg sett selv også. Jeg kjenner ikke alle sammenhengene, men mistenker at her har det vært en kombinasjon av næringsrikt sediment med varmt og relatvt stillestående vann som har gitt bakterier veldig gode vekstforhold.Dette skjer gjerne etter varme somre og på lokaliteter der det ofte er veldig rolige vannbevegelser, om noen.Dette er som regel kortvarig, særlig hvis strøm og bølger kommer til og vasker det vekk. Det kan være kaldere vann også vil kunne reusere omfanget.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Nei, og ikke trenger de det heller. Der slippes kjønnsceller fritt ut i vannet.

Mvh Gro i: van der Meerne

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hei Elin,

Bokler er som egel knyttet til overmetning av en eller annen gass i vannet. Det vil si at det er så mye oppløst gass (oksygen, metan, Co2, f.eks.) Lukte kan avgjøre hva det er for noen gasser emn ikke for de vanligste. Jeg er redd jeg ikke kan si mye mer enn det, siden fysikk og kjemi ikke er min styrke.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hei,

Dette er et fint eksemplar av pigghuden Brunpølse (Cucumaria frondosa). Det er en av de større sjøpølsene, som igjen hører til dyrerekka pigghuder i likhet med blant annet sjøstjerner og kråkeboller. De har som andre pigghuder fem rekker med sugekopper klangs rpooen som de beveger seg med. Denne er sremt og har trukket inn de finforgrenete tentaklene som den siler vannet for met med, inn i munnåpningen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hei,

Dette er en sjøanemone, trolig den som har artsnavnet Urticina crassicornis. Den opptrer helst i Nord-Norge.

Meld den gjerne til Artsobservasjoner.no

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hei Nina,

Jeg har fått bedre beskjed om dette, etter at vannprøver av tilsvarende røde vannmasser er sett på i mikroskop. Det viser seg at dette er morild i enorme mengder. Denne oppblomstringen er ikke vanlig, så det e rgodt mulig avrenning av ekstra mye næringssalter fra land på grunn av alt regnet er medvirkende.

Mvh Gro

Nå skal jeg ikke være skråsikker på hva dette er, men orild kan vi fastslå det helt klart ikke er. Det jeg mistenker, er flokkulert finslam som er ført ut på kysten fra de flomstore elvene etter de siste rundene med styrtregn. Finslam kan være et problem for dyrene som lever av å filtrere mate sin fra vennet, og om den dekker tang og tare. Men flomslam er ikke i seg selv forurensing før det inneholder kloakk, gjødsel eller utslipp fra industri og liknende. Nå har flommen dessevrre vasket med seg mye slikt, så derfor ville jeg personlig ikke badet eller spist skjell en stund framover.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.08.2023)

Hei, Skjellfarger er spennende og noen arter har flotte møsnter eller krafftige farger. Jeg vet ikke veldig mye om dette, men litt kan jeg si. Fargene dannes samtidig som skjellet bygges. Det er farger som er syrefaste og andre som kan løse seg i syre, der de siste er vanligst i skjell i havet. Noen av dem er porfyriner og pyrroler, men det kan være også andre komponenter til stede. Det ser ut til at pigmentene ligger i fargeceller, og det er fordeling av disse om kan være opphav til mønstrene. Pigmentcelene ligger i det som faglig heter Conchiolin eller conchin. Dette er et en kjemisk substans som består av komplekse proteiner som skilles ut i muslingens levende hudlag under skallet og bidrar til å danne de tre lagene et muslingskall består av.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hei Anna,

Dette er ikke eneste observasjonen av disse geleposnee. Det er nok eggposer, men jeg klarer ikke å fimnne ut hva det kan være. Jeg har spurt litt rundt, og hverken ditt bilde eller bilder fra andre, der det er tildels store mengder av disse, har ikke blitt gjenkjent av noen av de jeg har spurt.

Det er mangebørstemark som typisk legger slike egg, men de artene som jeg kjenner til gjør det, legger egg om våren, ikke nå på ettersommeren. Så beklager, men jeg kan ikke si hva det er nå. Men dette fenomenet vil jeg holde et øye med og om jeg finner ut av det, sier jeg fra. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hei Trygve,

Kan det være slam fra flomstore bekker eller elveutløp etter "Hans"? Tenker særlig på Langangenfjorden, der det er mye som skjer både med veibygging og der en elv kommer ut.

Det kan skje med avrenning og mer lokale utslipp også. Jeg vil i så fall tro dette kan ha skjedd på langgrunner i hele området. I løpet av høst og vinter vil jeg regne med at dette fine slammet vaskes bort igjen. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hei Sigrid,

Dette er ikke eneste observasjonen av disse geleposnee. Det er nok eggposer, men jeg klarer ikke å fimnne ut hva det kan være. Jeg har spurt litt rundt, og hverken ditt bilde eller bilder fra andre, der det er tildels store mengder av disse, har ikke blitt gjenkjent av noen av de jeg har spurt.

Det er mangebørstemark som typisk legger slike egg, men de artene som jeg kjenner til gjør det, legger egg om våren, ikke nå på ettersommeren. Så beklager, men jeg kan ikke si hva det er nå. Men dette fenomenet vil jeg holde et øye med og om jeg finner ut av det, sier jeg fra. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hei,

Her må jeg lene meg på en kollega og ekspert i Havforskningsinstitutet, Tone Falkenhaug. Hun har fått mange meldinger om små maneter som ser ganske så ølike ut som disse. Dette er derfor trolig en liten manet, det vi kaller hydromeduse (Hydrozoa) tilhørende familien Pandeidae. Slekten er mest sannsynlig Neoturris, eventuelt Leuckartiara. Artene innenfor Pandeidae er svært vanskelige å artsbestemme, og krever at man observerer tentakler og gonader i mikroskop.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hei Jørgen, Jeg har forsøkt å finne ut av denne, men uten informasjon om sted og størelse er det lite jeg kan klare. Beklager. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.08.2023)

Hei,

Dette er et superfredelig dyr, som bare er trussel mot svært små frittsvømmende krepsdyr. Dette er en stor kantnål, Syngnathus acus. De er ganske vanlige men sjeldent sett. Stopp opp neste gang og nyt synet av denne skatesvømmende fisken. De benytter ryggfinnen for framdrift og kanskje den svømmer litt baklengs også, om den blir litt usikker på hva som er foran den. Blir den skremt, stivner den som en pinne, i likhet med de andre nålefiskene. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.08.2023)

Hei Bente,

Søylebunnen er typisk for naturtypen grunn marin sedimentbunn. Her er beskrivelsen i Artsdatabanken om denne naturtypen:

"Grunn marin sedimentbunn M4

Grunn marin sedimentbunn omfatter variasjonen fra relativt beskyttete steder dominert av silt og leire til nokså eksponerte steder dominert av grus og småstein, fra fjæra og ned til den dypeste delen av eufotisk sone. Bunnmaterialet er ikke stabilt, som innebærer at det kan omlagres ved strøm, bølgepåvirkning og graveaktivitet av bunndyr. Innholdet av organisk materiale varierer fra nesten helt uten organisk materiale (sand, grus og/eller stein) til bunn som nesten er totaldominert av organiske sedimenter, og omfatter alle kornstørrelser fra den fineste leire til stein. Faunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna), mens floraen består av arter som ligger løst på bunnen eller er festet til småstein og skjellfragmenter. Ikke-stabile sedimenter kan ikke opprettholde påvekstsamfunn av flerårige fastsittende makroalger som på fastbunn."

Nå er den ikke karakterisert som truet nasjonalt, men samtidig er det typisk at denne uanselige naturtypen er under press lokalt. Det er et problem at kommunene gjennom ukoordinert arealtiltak kan fjerne eller uopprettelig endre slike spesielle naturtyper som smamlet sett etterhvert fører til tap av arter, om leveområdene deres blir for små eller inngrep og konstruksjoner ødelegger miljøet. Fine sedimenter, som søle, er avhengige av landformene rundt, så de ikke vaskes vekk av bølger eller sedimenteringen stopper opp om det bygges konstrukjsoner som endrer tilgang av mudder over tid.
Mudderbunn kan se skitten ut, men er ofte frisk på grunn av alt livet nede i mudderet, mark, skjell, gravende krepsdyr og gravende sjøpiggsvin. På helt grunt vann er dette svært viktig mat for vadefugler, særlig. Det er også fiskearter som beiter på og i slik bunn fordi det i uforurensede bunner kan være så mange livsformer og til dels høy tetthet av individer for de spesialiserte artene som lever der.
Selv om søylebunn kan se død og rist ut, så er det ikke nødvednigvis riktig. Det er like viktig og forskriftsbestemt at det skal gjennomføres utredning av biodiversitet i en naturtype før en hver form for vedtak om å tillate menneskelig inngrep, også i strandsonen, også mudderbunner. Siden dette er svært spesialisert bunntype, bør denne utredningen gjøres av faglig kvalifiserte eksperter.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (17.08.2023)

Hei Sven Ivar. Her har du kommet over skallet til en vanlig men sky skapning, et irregulært sjøpiggsvin. Det er sjelden å se med alle piggene intakte, for i live holder de seg en til to cm nede i sandbunnen, der de finner mat i sanden som de tygger i seg. Når de dør, faller raskt piggene av og skallet blir slik som her. De er sjøpiggsvin som avflatet og litt avlange, til forskjell fra de vanlige sjøpiggsvinene som er helt sirkelrunde og har en tydelig femdeling der hver del er identisk med de andre. Denne på bildet er også femdelt, men har som et typisk irregulært sjøpiggsvin munnspalten under nær øvre enden og bakendeåpningen midt bak, nederst på bildet. Jeg våger ikke å foreslå art, for det er flere arter bare i Norge og enda flere i varmere land. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2023)

Hei, Dette var en riktig fin liten manet, en meduse som de heter når de svømmer fritt. Akkurat denne er trolig leuckartiara-medusen Leucartiara octona. Den er typisk å se nær det nærmer seg høsten. Det fastsittende stadet er bittesmå dyr i kolonier, under 4 mm lange. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2023)

Dette er klart og tydeig en delfin. Men uten å se siden av den, bare rygg og hode, er jeg litt usikker på art. Vanlige arter her nord er gulflankedelfin, som er tydelig gyllen på sidene eller kvitskjeving. Kvitskjeving har et mye kortere "nebb" enn gulflankedelfinen. Denne på bildet har et velutviklet "nebb", så da heller det mot at det er en gulflankedelfin. Niser har ikke nebb i det hele tatt og er mer avrundet og butt ikroppen, men relativt liten ryggfinne. Flott syn for voksne og barn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2023)

Hei Elin, Denne algen (ikke plante) er mer vanlig i Sør-Norge enn i nord. Den heter svartkluft ((Furcelaria lumbricalis). Det er ikke vanlig at denne arten kan opptre som løstliggende på langgrunne strender, og da gjerne som runde baller, som på bildet. Den likner på den nære arten rødkluft som er sterkere rød og har en enklere hefteskive til underlaget. Rødkluft er også mindre, men den finnes derimot langs hele kysten, også nord til Finnmark. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hei Helene, Dette er ikke lett å se ut fra bildet, men jeg mistenker det er en yngelflokk med horngjel dere kom over. Den slanke fisken med langt "nebb" og grønt skjelett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hei Vibeke. Her har du kommet over en vanlig men sky skapning, et irregulært sjøpiggsvin. Det er sjelden å se med alle piggene intakte, for i live holder de seg en til to cm nede i sandbunnen, der de finner mat i sanden som de tygger i seg. De er sjøpiggsvin som avflatet og litt avlange, til forskjell fra de vanlige sjøpiggsvinene som er helt sirkelrunde og har en tydelig femdeling der hver del er identisk med de andre. Denne på bildet er også femdelt, men har som et typisk irregulært sjøpiggsvin en forende og en bakende. Jeg våger ikke å foreslå art, for det er flere arter bare i Norge. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Heisan Stian, Fin beskrivelse av en slimorm. Er den helt svart, så er det nok arten Lineus longissimus, muligens verdens lengste dyr. Det sies noen har målt utstrakte eksemplarer til over 50 m. De er vanlige i fjæra og litt nedover, jakter på små dyr og gjemmer seg godt i sprekker og under stein. Det er andre arter som er rødlige, noen svarte med hvite striper og brunlig. Slimormer er enkelt bygde dyr, som kan rekonstruere seg om den slites av, til og med hver bit av den. Men jeg anbefaler å la den være i fred, og respektere alt som lever. Slimet er da også litt uappetittelig, som du skriver. Det beskytter den mot angrep.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hei Camilla,

Dette er mest sannsynlig opphavet til de merkelige geleballene som er sett flytende langs kysten med blekksrputegg og larver. Uten å ha sett vedlig nærme på alle tentaklene og hodestørrelse, så har denne halefinneform og plassering av halefinnen ssamt to tydelige rekker med sugekopper på tenktaklene, som den bredhalete, kortfinnete tiarmet blekkspruten Illex coindetii. Denne arten er sett i veldig grunt vann i Austevoll også tidlligere. Den er hvit av skrekk, siden blekksputer har en fabelaktig evne til raskt skifte farge. Kraftig stress kan ofte føre til at de bleker fullstendig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Per Øyvind,

Jeg vet dessverre ikke om hvordan det er med morild og Ytre Oslofjorden. Morild er en alge som, i likhet med alt annet liv i fjorden må forholde seg til forholdene. Vi vet at Oslofjorden har blitt mørkere i vannet, tildels av tettere algeforekomster som lever av den store tilgangen av nitrogen fra renseanlegg og gjødsel som vaskes ut i elvene som renner ut der. Det kan være at morild møter hardere konkurranse og derfor blir mindre vanlig. Men, dette vet jeg ikke nok om til å kunne si noe sikkert om. Det kan også være temperaturavhengig? Du får se om det blir mer av den utover august og september. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Ellen,

Jeg vet dessverre ikke om hvordan det er med morild og Oslofjorden. Morild er en alge som, i likhet med alt annet liv i fjorden må forholde seg til forholdene. Vi vet at Oslofjorden har blitt mørkere i vannet, tildels av tettere algeforekomster som lever av den store tilgangen av nitrogen fra renseanlegg og gjødsel som vaskes ut i elvene som renner ut der. Det kan være at morild møter hardere konkurranse og derfor blir mindre vanlig. Men, dette vet jeg ikke nok om til å kunne si noe sikkert om. Det kan også være temperaturavhengig? Du får se om det blir mer av den utover august og september. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Silje,

Dere har fått fisket en brunpølse, en sjøpølseart som er vanlig på strømrike steder også på grunt vann. Sjøpølser er en gruppe pigghuder, og har derfor en del kalk i skinnet. I likhet med kråkeboller og sjøstjerner har de sugeføtter i fem rader langs med kroppen, og i tillegg en kras med kraftig buskete tentakler som den spiser med. Denne ubekvemme brunpølsa har trukket alle tentaklene inn i munnen og har gjort seg klar til å sende ut hele tarmen, som de gjerne gjør når de blir skikkelig skremt. Kom den seg i sjøen igjen vil den klare seg, selv om den mistet tarmen som vokser ut igjen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Maja,

Dette er kan se ut som sekkdyr. Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. De sitter på fast underlag, men om det underlaget er kalkalger som sitter litt løst, kan torsken ha revet med seg både sekkdyr og kalkalge. Nå er jeg ikke sikker, for jeg ser ikke om disse har de to karakteristiske åpningene for vanngjennomstrømning som sekkdyr har. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Dessverre kan jeg ikke garantere at mitt forslag stemmer, ut i fra beskrivelsen og bildene her. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Ingeborg,
Dette spørsmålet er i grunnen ikke mulig å gi noen sikkert svar på. Men ut fra at det er en stim små fisk under og ved en kai, kan jeg gjette på at det kan ha vært en av landets mest tallrike kystarter, tangkutlingen. De har som særlig gjennetegn en svart flekk på hver side av halerote, men også en rekke mindre flekker på kroppen. Hanner i parringsfarger kan være svært fargesterke og prikkene kan omtrent se lysende ut. Denne arten blir ikke mer enn 5- 7 cm lang, og stimene på ettersommeren er gjerne med noen få voksne hanner og en mengde yngel som er enda mindre. De liker seg i skyggen under kaier og båter.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Jack,
Dette er beskyttelsesrøret til en liten marin flerbørsetmark, i sleten Pectinaria. Når marken er i live inne i røret, har den munndeler som ser ut som en gylden kam ytterst måt åpningen. Disse markene lever nede i sanden og blir sjeldent sett, selv om de er vanlige. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei,

Dette er helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Tina,

denne maneten har vært død så lenge at det er vanskelig å si art. Ut fra størrelsen og at den faktisk skal ha lange brenntråder, så er det nok en brennmanet som har bleknet i sola etter at den døde. Brennmaneter kan bli over en meter i diameter. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Rolf,

Stilehavsøsters er tøffe dyr, med skarpe og tykke skall som god beskyttelse for det meste. Som du sier, hvalross ville nok ha tatt for seg, men dessverre er det liten overlapp mellom disse artene. Oter er nok i stand til å forsyne seg, men de er heller ikke så tallrike i Oslofjorden. Jeg vet ikke om skjellspesialisten ærfugl klarer å rive til seg stillehavsøsters, siden de sitter så hardt fast på hverandre og hardbunn. Kråker, ender og vadefugler spiser naturlig skjell alle sammen, men igjen, disse skallene er usedvanlig solide. Jeg antar at det er en del som spises som unge skjell, men etter ett til to år vil de nok ha vokst fra de fleste av de forekommende naturlige skjellspisende artene i Oslofjorden. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Ann Kristin. Dette er naturlig påvekst av fine, trådformete alger. Får de mye næring, vil det bli tette tepper av disse. Siden de produser oksygen, vil det bli bobler i disse tette teppene. Når det blir så mye alger, vil andre dyr som trenger fast feste på stein bli utkonkurrert. Det er gjerne menneskelig tilført næring som gir denne "lurven" overtaket, gjennom utslipp av nitrogen fra kloakk, gjødselsavrenning til elver og noen steder også forspill og avføring fra fiskeoppdrett som ligger nær strandlinjen. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei, Dette likner den liklle, men sviende klamremaneten. Klamremaneten Gonionemus er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet. Det kan se ut som den blir vanligere, så denne kan med fordel rapporteres inn til Havforskningsinstituttet i portalen Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no). De har forbløffende kraftig nesleceller og svir grundig på tynn hud.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Torhild,

Dette er helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Mvh GRo I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Henriette. Beklager sent svar. Jeg tenker det var en del tang som la skylt i land på Refsnesstranda. Dette ser ut som larvene til tangfluene, som yngler i døende tang. Disse larvene er totalt ufarlige og i tillegg en viktig matkilde til vadefugler og andre fufler som beiter i strandsonen. Larvene spiser på tangen og hjelper til å bryte den ned.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Annika, Beklager sent svar. Det erferietid for mange, også havforskere. Dette er en sekkdyr, et parrallellogramsekkdyr tenker jeg. Det er den arten som er mest gjennomsiktig, slik som denne. Disse små sekkene av noen dyr er uanset art, effektive vannrensere og vanlige langs hele kysten.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei, Jeg synes også det likner mantetråder. Nå kan brennmaneter bli digre, over en meter i diameter. Det er nok mest sannsynlug disse trådene er revet ut av en skikkelig voksen brennmanet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei,

Regnbuekrabber er eksotiske dyr med veldig spesifikke krav. Får den veldig gode forhold, kan den bli opp til 10 år. Men det krever god ernæring, svært stabil temperatur og rett klima, med varme og fuktighet sammen med et levemiljø som gir den alt den trenger av stimulans og skjul. Den er ikke minst særlig sårbar ved skallskifte. Feilernæring, stress og forstyrrelse er fort drepende i skallskiftefasen, selv om den naturig er ganske rask. Jeg håper du fikk med deg god informasjon om alt dette da du fikk krabben din.

Og husk, dette er en art som ikke liker andre tett på seg, hverken krabber eller annet levende.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Silje, Her tror jeg du bør ta kontakt med Spør en botaniker. Dette ser ut som plateførkapsler, av de sortene som har førkapslene delkeket av små kroker, så de kan henge fast på dyr og bli spredt på den måten. Jeg mistenker at underlivsdelen av trusene kan ha vært av mykere og kanskje løsere vevd stoff enn resten av trusa.Så har de sklidd rundt til de samlet seg der under skyllingen i vaskemaskinen. Når du fikk dem i tøyet er neimen ikke godt å si.

Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (12.07.2023)

Hei Svein. Dette er eggkapslene til kongsneglen (Buccinum undate). Det er en av de største sneglene som også er på grunt vann. De er rovdyr og åtselsetere, og det starter inne i disse kapslene. Flere egg legges i hver japsel, og så vil de tøffeste utvikle seg mens de spiser opp søsken som enten ikke er klekket eller klekker senere. Ut av hver kapsel vil de komme ut langt færre snegler enn det opprinnelig var egg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2023)

Hei, Dette var litt av et funn. Sjøpattedyr, som store hvaler vil gjennomgå et sent forråtningsstadie med likende hvite, håraktige fibre. Men de har skjelett også. Dessuten i hvert fall i første fase av råtnngsprosessen lukter det forferdelig dårlig. Jeg våger ikke si hva dette kan ha vært. Plasten som stikker fram er også litt forvirrende, om den er tilfeldig søppel eller knyttet til funnet.
Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer her Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2023)

Hei Irene,

Dette var merkelig. Jeg har aldri sett maken, og jeg har sett en del. Jeg e rredd jeg ikke kan hjelpe deg her, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det.

Når jeg får anledning, kan jeg vise bildet til andre som er spesialister på bunndyr? Jeg kan ikke love svar, særlig nå som det er ferie og vanselig å få tak i folk. Mvh Gro I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Andreas, I disse buktene, så du pom et kom ut bekker eller fosser med ferskvann? Det du beskriver er typisk brakkvannslaget som kommer i sjiktet der ferskvann og sjøvann blander seg. I en fjord med god vannbevegelse vil dette skiktet tynnes og vaskes ut. Men ved hlyvann, kan en bekk eller foss med god vannmengde kanskje kunne opprettholde skiktet inne i bukta i hvert fall en stund?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Aslaug. Dette er sjøpiggsvin, eller rettere sagt, skallet etter de irregulære sjøpiggsvinene. Når de lever graver de seg fram helt dekket av sandbunnen de lever i. Maten finner de nede i sanden. Skallet er da dekket av fine, tynne pigger, netsen som en pels. Piggene ligger så sjøpiggsvineet glir lett framover men kan ikke gå bakover. I ring rundt hullet på ryggen stpår det noen lengre pigger rett opp, og holder åpent denne åpningen, der de treker inn det vannet de trenger for å kunne styre piggene sine hydraulisk. Som andre sjøpigsvin brukerde vanntrykk og ikke muskler for å bevege piggene. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Runa. Nå vet jeg ikke hvor i landet du opplever dette. Men der jeg vet dette har skjedd, er fordi rur ikke lenger har konkyrranse fra andre dyr i strandsonen som også gjerne vil og filtrere i seg mikroskopiske dyr i vannet. De lever som larver senvinters og tidlig vår, men omtrent ved påsketider vil larvene slå seg ned og feste seg, alle på en gang. da blir ledige steiner, båter og annet fast undrlag i fjæra og dekke underlaget helt, om de får anledning. Det er kjent at blåskjell og rur pleier å kjempe om plassen. Nå er det mange steder blåskjellene er blitt mindre vanlig. Da får rur plassen for seg selv. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Mads, Dette er en tunikat, et sekkdyr, som er vanlig forekommende, ofte mange tett sammen. Jeg fikk sprøsmål om samme art i vinter og kopierer svaret jeg ga i desember: Dette er typisk grønnsekkdyret (Ciona intestinalis), som kan være fra grønlig, gulaktig eller nærmest transarent, og av og til med kraftig rødlig innside. Bedre navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)