Spør en havforsker

Hei Elin, Denne algen (ikke plante) er mer vanlig i Sør-Norge enn i nord. Den heter svartkluft ((Furcelaria lumbricalis). Det er ikke vanlig at denne arten kan opptre som løstliggende på langgrunne strender, og da gjerne som runde baller, som på bildet. Den likner på den nære arten rødkluft som er sterkere rød og har en enklere hefteskive til underlaget. Rødkluft er også mindre, men den finnes derimot langs hele kysten, også nord til Finnmark. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hei Helene, Dette er ikke lett å se ut fra bildet, men jeg mistenker det er en yngelflokk med horngjel dere kom over. Den slanke fisken med langt "nebb" og grønt skjelett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hei Vibeke. Her har du kommet over en vanlig men sky skapning, et irregulært sjøpiggsvin. Det er sjelden å se med alle piggene intakte, for i live holder de seg en til to cm nede i sandbunnen, der de finner mat i sanden som de tygger i seg. De er sjøpiggsvin som avflatet og litt avlange, til forskjell fra de vanlige sjøpiggsvinene som er helt sirkelrunde og har en tydelig femdeling der hver del er identisk med de andre. Denne på bildet er også femdelt, men har som et typisk irregulært sjøpiggsvin en forende og en bakende. Jeg våger ikke å foreslå art, for det er flere arter bare i Norge. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Heisan Stian, Fin beskrivelse av en slimorm. Er den helt svart, så er det nok arten Lineus longissimus, muligens verdens lengste dyr. Det sies noen har målt utstrakte eksemplarer til over 50 m. De er vanlige i fjæra og litt nedover, jakter på små dyr og gjemmer seg godt i sprekker og under stein. Det er andre arter som er rødlige, noen svarte med hvite striper og brunlig. Slimormer er enkelt bygde dyr, som kan rekonstruere seg om den slites av, til og med hver bit av den. Men jeg anbefaler å la den være i fred, og respektere alt som lever. Slimet er da også litt uappetittelig, som du skriver. Det beskytter den mot angrep.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2023)

Hei Camilla,

Dette er mest sannsynlig opphavet til de merkelige geleballene som er sett flytende langs kysten med blekksrputegg og larver. Uten å ha sett vedlig nærme på alle tentaklene og hodestørrelse, så har denne halefinneform og plassering av halefinnen ssamt to tydelige rekker med sugekopper på tenktaklene, som den bredhalete, kortfinnete tiarmet blekkspruten Illex coindetii. Denne arten er sett i veldig grunt vann i Austevoll også tidlligere. Den er hvit av skrekk, siden blekksputer har en fabelaktig evne til raskt skifte farge. Kraftig stress kan ofte føre til at de bleker fullstendig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Per Øyvind,

Jeg vet dessverre ikke om hvordan det er med morild og Ytre Oslofjorden. Morild er en alge som, i likhet med alt annet liv i fjorden må forholde seg til forholdene. Vi vet at Oslofjorden har blitt mørkere i vannet, tildels av tettere algeforekomster som lever av den store tilgangen av nitrogen fra renseanlegg og gjødsel som vaskes ut i elvene som renner ut der. Det kan være at morild møter hardere konkurranse og derfor blir mindre vanlig. Men, dette vet jeg ikke nok om til å kunne si noe sikkert om. Det kan også være temperaturavhengig? Du får se om det blir mer av den utover august og september. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Ellen,

Jeg vet dessverre ikke om hvordan det er med morild og Oslofjorden. Morild er en alge som, i likhet med alt annet liv i fjorden må forholde seg til forholdene. Vi vet at Oslofjorden har blitt mørkere i vannet, tildels av tettere algeforekomster som lever av den store tilgangen av nitrogen fra renseanlegg og gjødsel som vaskes ut i elvene som renner ut der. Det kan være at morild møter hardere konkurranse og derfor blir mindre vanlig. Men, dette vet jeg ikke nok om til å kunne si noe sikkert om. Det kan også være temperaturavhengig? Du får se om det blir mer av den utover august og september. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Silje,

Dere har fått fisket en brunpølse, en sjøpølseart som er vanlig på strømrike steder også på grunt vann. Sjøpølser er en gruppe pigghuder, og har derfor en del kalk i skinnet. I likhet med kråkeboller og sjøstjerner har de sugeføtter i fem rader langs med kroppen, og i tillegg en kras med kraftig buskete tentakler som den spiser med. Denne ubekvemme brunpølsa har trukket alle tentaklene inn i munnen og har gjort seg klar til å sende ut hele tarmen, som de gjerne gjør når de blir skikkelig skremt. Kom den seg i sjøen igjen vil den klare seg, selv om den mistet tarmen som vokser ut igjen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Maja,

Dette er kan se ut som sekkdyr. Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. De sitter på fast underlag, men om det underlaget er kalkalger som sitter litt løst, kan torsken ha revet med seg både sekkdyr og kalkalge. Nå er jeg ikke sikker, for jeg ser ikke om disse har de to karakteristiske åpningene for vanngjennomstrømning som sekkdyr har. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Dessverre kan jeg ikke garantere at mitt forslag stemmer, ut i fra beskrivelsen og bildene her. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Ingeborg,
Dette spørsmålet er i grunnen ikke mulig å gi noen sikkert svar på. Men ut fra at det er en stim små fisk under og ved en kai, kan jeg gjette på at det kan ha vært en av landets mest tallrike kystarter, tangkutlingen. De har som særlig gjennetegn en svart flekk på hver side av halerote, men også en rekke mindre flekker på kroppen. Hanner i parringsfarger kan være svært fargesterke og prikkene kan omtrent se lysende ut. Denne arten blir ikke mer enn 5- 7 cm lang, og stimene på ettersommeren er gjerne med noen få voksne hanner og en mengde yngel som er enda mindre. De liker seg i skyggen under kaier og båter.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Jack,
Dette er beskyttelsesrøret til en liten marin flerbørsetmark, i sleten Pectinaria. Når marken er i live inne i røret, har den munndeler som ser ut som en gylden kam ytterst måt åpningen. Disse markene lever nede i sanden og blir sjeldent sett, selv om de er vanlige. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei,

Dette er helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Tina,

denne maneten har vært død så lenge at det er vanskelig å si art. Ut fra størrelsen og at den faktisk skal ha lange brenntråder, så er det nok en brennmanet som har bleknet i sola etter at den døde. Brennmaneter kan bli over en meter i diameter. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Rolf,

Stilehavsøsters er tøffe dyr, med skarpe og tykke skall som god beskyttelse for det meste. Som du sier, hvalross ville nok ha tatt for seg, men dessverre er det liten overlapp mellom disse artene. Oter er nok i stand til å forsyne seg, men de er heller ikke så tallrike i Oslofjorden. Jeg vet ikke om skjellspesialisten ærfugl klarer å rive til seg stillehavsøsters, siden de sitter så hardt fast på hverandre og hardbunn. Kråker, ender og vadefugler spiser naturlig skjell alle sammen, men igjen, disse skallene er usedvanlig solide. Jeg antar at det er en del som spises som unge skjell, men etter ett til to år vil de nok ha vokst fra de fleste av de forekommende naturlige skjellspisende artene i Oslofjorden. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Ann Kristin. Dette er naturlig påvekst av fine, trådformete alger. Får de mye næring, vil det bli tette tepper av disse. Siden de produser oksygen, vil det bli bobler i disse tette teppene. Når det blir så mye alger, vil andre dyr som trenger fast feste på stein bli utkonkurrert. Det er gjerne menneskelig tilført næring som gir denne "lurven" overtaket, gjennom utslipp av nitrogen fra kloakk, gjødselsavrenning til elver og noen steder også forspill og avføring fra fiskeoppdrett som ligger nær strandlinjen. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei, Dette likner den liklle, men sviende klamremaneten. Klamremaneten Gonionemus er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet. Det kan se ut som den blir vanligere, så denne kan med fordel rapporteres inn til Havforskningsinstituttet i portalen Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no). De har forbløffende kraftig nesleceller og svir grundig på tynn hud.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Torhild,

Dette er helt vanlige sekkdyr, av arten grønnsekkdyr (eller tarmsjøpung blant venner). Det er filterspisende dyr som har kroppen formet som en sekk med en filtermage inne i sekken, og en tarm der maten fordøyes. Vannet suges inn i åpningen helt ytterst på "sekken" og pumpes ut fra et hull litt til side for munnen. Slike dyr kan rense store mengder vann for partikler når de sitter festet til bunnen og pumper vann gjennom seg. Når båtene får skroget dekket av disse, er de lite populære hos båteieren. Larvene svømmer fritt og fester seg på hard bunn der strømforhold og mattilgang er god. Mvh GRo I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Henriette. Beklager sent svar. Jeg tenker det var en del tang som la skylt i land på Refsnesstranda. Dette ser ut som larvene til tangfluene, som yngler i døende tang. Disse larvene er totalt ufarlige og i tillegg en viktig matkilde til vadefugler og andre fufler som beiter i strandsonen. Larvene spiser på tangen og hjelper til å bryte den ned.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Annika, Beklager sent svar. Det erferietid for mange, også havforskere. Dette er en sekkdyr, et parrallellogramsekkdyr tenker jeg. Det er den arten som er mest gjennomsiktig, slik som denne. Disse små sekkene av noen dyr er uanset art, effektive vannrensere og vanlige langs hele kysten.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei, Jeg synes også det likner mantetråder. Nå kan brennmaneter bli digre, over en meter i diameter. Det er nok mest sannsynlug disse trådene er revet ut av en skikkelig voksen brennmanet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei,

Regnbuekrabber er eksotiske dyr med veldig spesifikke krav. Får den veldig gode forhold, kan den bli opp til 10 år. Men det krever god ernæring, svært stabil temperatur og rett klima, med varme og fuktighet sammen med et levemiljø som gir den alt den trenger av stimulans og skjul. Den er ikke minst særlig sårbar ved skallskifte. Feilernæring, stress og forstyrrelse er fort drepende i skallskiftefasen, selv om den naturig er ganske rask. Jeg håper du fikk med deg god informasjon om alt dette da du fikk krabben din.

Og husk, dette er en art som ikke liker andre tett på seg, hverken krabber eller annet levende.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (04.08.2023)

Hei Silje, Her tror jeg du bør ta kontakt med Spør en botaniker. Dette ser ut som plateførkapsler, av de sortene som har førkapslene delkeket av små kroker, så de kan henge fast på dyr og bli spredt på den måten. Jeg mistenker at underlivsdelen av trusene kan ha vært av mykere og kanskje løsere vevd stoff enn resten av trusa.Så har de sklidd rundt til de samlet seg der under skyllingen i vaskemaskinen. Når du fikk dem i tøyet er neimen ikke godt å si.

Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (12.07.2023)

Hei Svein. Dette er eggkapslene til kongsneglen (Buccinum undate). Det er en av de største sneglene som også er på grunt vann. De er rovdyr og åtselsetere, og det starter inne i disse kapslene. Flere egg legges i hver japsel, og så vil de tøffeste utvikle seg mens de spiser opp søsken som enten ikke er klekket eller klekker senere. Ut av hver kapsel vil de komme ut langt færre snegler enn det opprinnelig var egg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2023)

Hei, Dette var litt av et funn. Sjøpattedyr, som store hvaler vil gjennomgå et sent forråtningsstadie med likende hvite, håraktige fibre. Men de har skjelett også. Dessuten i hvert fall i første fase av råtnngsprosessen lukter det forferdelig dårlig. Jeg våger ikke si hva dette kan ha vært. Plasten som stikker fram er også litt forvirrende, om den er tilfeldig søppel eller knyttet til funnet.
Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer her Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2023)

Hei Irene,

Dette var merkelig. Jeg har aldri sett maken, og jeg har sett en del. Jeg e rredd jeg ikke kan hjelpe deg her, selv om jeg gjerne skulle ha gjort det.

Når jeg får anledning, kan jeg vise bildet til andre som er spesialister på bunndyr? Jeg kan ikke love svar, særlig nå som det er ferie og vanselig å få tak i folk. Mvh Gro I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Andreas, I disse buktene, så du pom et kom ut bekker eller fosser med ferskvann? Det du beskriver er typisk brakkvannslaget som kommer i sjiktet der ferskvann og sjøvann blander seg. I en fjord med god vannbevegelse vil dette skiktet tynnes og vaskes ut. Men ved hlyvann, kan en bekk eller foss med god vannmengde kanskje kunne opprettholde skiktet inne i bukta i hvert fall en stund?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Aslaug. Dette er sjøpiggsvin, eller rettere sagt, skallet etter de irregulære sjøpiggsvinene. Når de lever graver de seg fram helt dekket av sandbunnen de lever i. Maten finner de nede i sanden. Skallet er da dekket av fine, tynne pigger, netsen som en pels. Piggene ligger så sjøpiggsvineet glir lett framover men kan ikke gå bakover. I ring rundt hullet på ryggen stpår det noen lengre pigger rett opp, og holder åpent denne åpningen, der de treker inn det vannet de trenger for å kunne styre piggene sine hydraulisk. Som andre sjøpigsvin brukerde vanntrykk og ikke muskler for å bevege piggene. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Runa. Nå vet jeg ikke hvor i landet du opplever dette. Men der jeg vet dette har skjedd, er fordi rur ikke lenger har konkyrranse fra andre dyr i strandsonen som også gjerne vil og filtrere i seg mikroskopiske dyr i vannet. De lever som larver senvinters og tidlig vår, men omtrent ved påsketider vil larvene slå seg ned og feste seg, alle på en gang. da blir ledige steiner, båter og annet fast undrlag i fjæra og dekke underlaget helt, om de får anledning. Det er kjent at blåskjell og rur pleier å kjempe om plassen. Nå er det mange steder blåskjellene er blitt mindre vanlig. Da får rur plassen for seg selv. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.07.2023)

Hei Mads, Dette er en tunikat, et sekkdyr, som er vanlig forekommende, ofte mange tett sammen. Jeg fikk sprøsmål om samme art i vinter og kopierer svaret jeg ga i desember: Dette er typisk grønnsekkdyret (Ciona intestinalis), som kan være fra grønlig, gulaktig eller nærmest transarent, og av og til med kraftig rødlig innside. Bedre navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei Lars,

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til overvåking av strandsnegl eller andre fjærearter, bortsett fra Havforskningsinstituttets årlige strandnottrekk. Det er ikke lagt opp til å få med seg strandsnegl. Endringer i algevekst vil no påvirke strandsneglene, som skraper alger som føde. De har også sin temperaturnisje de trives i. Du kan ha rett i at arten kan egne seg som klimaindikator. Men dessverre er den ikke tatt i bruk. Mulig NIVA og forskningsstasjonen i Oslofjorden har mer informasjon lokalt? Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei Dennis, riktignok er det saltvann jeg vet mest om, men disse larvene kjenner jeg likevel. Det er larvene til dronefluene Eristalinae rottehaleflue. Disse blomsterfluene (blomfluge på svensk) se ut som veps og bier, men har ikke brodd og kan stå stille i lufta som en drone. Like spesielt er larvene her, som puster gjenom det lange røret på rompa, ofte kalt rottehalelarver. Denne gruppen blosterfluer har ikke svensk navn men finnes der også. De er ikke farlige, hverken som larver eller voksne dronefluer. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei, Dette er enpyntekrabbe. Den har riktignok ganske kortvokst pynt, akkyrat denneher, men er sikkert godt kamuflert på den bunnen den lever på Skallet har en overflate der alger og svamp lett fester seg og trives, samtidig som krabben blir nærmest usynlig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei,

Beklager sent svar. Jeg har spurt rundt. Det kan være parasitten kveis, men uten bilder er det umulig å si noe sikkert. Kveis eller en annen parasittgruppe er generelt ikke noe problem og kan skjæres vekk før resten av fisken spises.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (02.07.2023)

Hei,

Jeg kan ikke gi et velig godt svar på disse kulene. Men det er en del havbørstemark som legger eggene sine i små kuler, mer eller mindre festet i sandbunn. Siden disse kulene er blanke, så kan det eppe være alger som må ha grønt pigment, klorofyll for å skape energi fra solyset, så jeg tenker dette mest sannsynlig må være eggkaplser det også. Jeg vet dessverre ikke hvilken art eller en gang dyregruppe. Mvh GroI. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.07.2023)

Hei Madeleine, her har du litt av et knippe spørsmål rundt dyphavet. Jeg er ikke havfysiker, men som dykker må vi kunne det elementære om vannhøyde og trykk.
Havdyr er funnnet på alle dyp på kloden, helt ned til 11 000 m (mer enn en mil ned fra overflaten). Det er nær dobbelt så dypt som der Titanic ligger. Store dyp som dette er ikke godt studert, siden her må ubåter være kulerunde og i sterkt metall for å tåle presset. Det tar dessuten veldig lang tid å kome seg ned og opp igjen, så besøket i mørket blir kort. Nå er det mest fjernstyrte ubemannede farkoster som nyttes og det blir stadig nye oppdagelser av livsformer mer fantastiske enn noen kan tenke seg. Elleve kilometer ned er det ingen lys fra overflaten, det er svært kaldt, men likevel er det liv, både fisk, sjøpølser, maneter, blekksprut og andre ryggradsløse dyr. På 5-6000 m dyp i et stort område mellom Hawaii og USA fastland, er mer enn 4 000 nye arter beskrevet etter relativt få år med målrettet kartlegging, selv om den ikke var fullstendig dekkende. Felles for dtree er at de ikke har svømmeblære eller på anen måte gasslommer i kroppen. De benytter seg av andre sanser enn ys, samtidig som flere av dem lager sitt eget lys, for å vise seg fram til en partner, for å forvirre rovdyr eller for å lokke til seg byttedyr.
Trykket er vekten av alt vannet over, i tillegg til vekten av atmosfæren. En bar atmosfæretrykk tilsvarer 10 meter vannhøydetrykk. Det var vekten av vannet som imploderte Titan, kanskje fordi en del av skroget var blitt svekket over tid. Det ville kunne skje på bunnen av en seks kilometer høy vanntank også, selvom der er det like sannsynlig at vekten ville sprengt tanken innefra også.
Mange fritidsteinefiskere opplever det i liten skala, om de har oppblåsbare flytebøyer med for kort tau til fiskeredskapen. Slike bøyer klemmes ganske raskt sammen og synker om tauet trekker dem under vann. Derfor er det viktig å ha langt nok bøyetau og gjerne to bøyer med ulike taulengde for å sikre teiner og bunngarn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.06.2023)

Hei Petter,

God beskrivelse av fisken, for det er en fisk. Dette må være en trepigget stingsild i paringsdrakt. Ofte er de mer sølvbanke, men får den rødlige buken når det er gytetid. De bygger reir der hunene kan komme å kegge eggene sine, om de finner hann og reir attrative nok.
De finnes så langt nord som opp til Svalbard.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2023)

Hei,

Dette ser ut som eggbånd fra breiflabb. Rett før klekking har breiflabbembryoene fått pigmantceller i huden og da blir gelebåndet mørkt.

Fint funn. Jeg håper det ble liggende i sjøen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.06.2023)

Hei,

Dette er en slangestjerne. Med litt skarpere bilde kunne kanskje arten vært bestemt også. Det er mange arter blant slangestjernene. Det er vanlige dyr, men lett å overse. Du har helt rett i at det er en slags sjøstjerne, men likevel er dette en egen gruppe pigghuder, atskilt fra sjøstjerne. De har disse slanke armene som de kan dra seg fram med som gjør dem til noe for seg selv. Noen har frynser langs de slanke armene, som gjerne holdes opp i vannet. Da fanger de maten når små matpartikler fester seg i frynsene. De fleste artene har typisk fem armer, men en egen familie har armer som deler seg igjen og igjen. Let gjerne etter bilder av medusastjerner som lever på dypt vann og er helt utrolig fine. Men de vanlige femarmete artene er fine de også. Bare vær forsiktig med dem. Armene kan lett brekke av. De kan vokse ut igjen, men med forsiktighet slipper de å få skader. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.06.2023)

Hei,

Dette er ikke lett å svare på, når jeg ikke en gang vet hvor det har skjedd. Men beskrivelsen høres ut som et slags fettstoff, siden det ligger på toppen. Det kan i verste fall komme fra utslipp fra fabrikker som prodserer fettholdige produkter, eller det kan komme fra rensing av skipstanker, selv om det skal skje godt ute fra kysten. store mengder fettrik fisk av en eller annen grunn dumpes, kan de også avgi fett. Det ser ut som små skumdotter innimellom. Det er gjerne protein som kan piskes til tett skum. Likevel, jeg kan ikke si hva dette kommer fra.
At det siger inn i bukter og oppkonsenreres kommer av vindretningen. Det skjer med pålandsvind, ogkan føre til slike hinner inne i bukter.
Noen ganger er det ikke utslipp men naturlige hinner på sjøen, av pollen, alger, blågrønnalger eller bakterier. Men disse er mer slimet, finpartikulært eller rett og slett fargeforandring.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.06.2023)

Hei,

Dette er vanligvis et symptom på eurtofiering. Når det er mye næringssalter i vannet, nitrogen og forfor særlig, er det gjødsel for alger. Det er dette som kalles eutrofiering. Under forhold med eutrofiering, er det særlig de brune og grønne trådformete algene som utnytter det raskest. Sammen med sollys kan det da raskt bli slike tepper av trådalger, som skygger ned og fullstendig dekker de tørre tare og tangartene.

Mvg Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.06.2023)

Hei Ingard,

Jeg synes det ser ut som en av de store marine nakensneglene. Men siden du bare har bildet fra undersiden, kan jeg ikke se detaljer som hjelper meg til å si hvilken art det er. Det er utrolig mange flotte arter av marine nakensnegl, selv om de fleste ikke er så store. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.06.2023)

Hei Silje,

Jeg er ikke kjent med gresk natur, så her kan jeg dessverre ikke hjelpe deg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.06.2023)

Hei,

Dete ser ut som en bløtbunn, nærmere nestemt sandbunn. Artsdatabanken kaller dette "eufotisk sedimentbunn". Det betyr solbelyst bunn av løsmateriale. Det ligger noen stener i sanden som algene fester seg på. Det er brualgen martaum som strekke seg mot overflaten,som er ettårige alger. De vil begynne å løsne og "visne" om en måneds tid. Det er også en god del brune trådalger, mest sannsynlig brunsli. Brunsli vokser hovedsaklig ganske grunt, med god lystilgang. De er også næringskrevende, så mye brunsli tyder på høyt nivå av næringssalter i vannet, Her er det en del men ikke veldig mye, så her er det sol og sommer som nok er drivkreftene bak veksten, selv om det gså er tilstrekkelig med næring. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.06.2023)

Hei Michal,

Både fisken og rogna er spiselig.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.06.2023)

Hei Joakim. Ikke rart du ikke har sett denne mudderreka Upogebia deltaura på latin,tidligere. De lever normalt helt nedgravd. Det er en tifotkreps og faktisk ganske vanlig i sandbunn på grunt vann langs store deler av kysten. Godt observert!

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.06.2023)

Hei Hilde. Dere har funnet et eksemplar avuligens verdens lengtse dyr. Slimormen Linneus longissimus er visstnok funnet så store at de kan strekkes ti 50-60 m. Det er imidlertid mest vanlig å finne slike som denne. Utrolig nok er det få som legger merke til denne vanlige arten, som liker seg i blåskjellkolonier, tang, tare og slike steder som typisk er skyggefulle, tildekte og med masse skjulesteder å kveile seg ned i når de ikke glir rundt på bunnen og jakter. Det er en rekke artar av marine slimormer, men denne er den som blir lengst.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.06.2023)

Hei Julie,

Dette er en tankvabbe. De ever så grunt at de av og til ender opp over vannlinjen på lavvann. Så lenge de har skygge og fuktige omgivelser går det bra. Det er fullmåne nå, og ekstra stor tidevannsforskjell, som kan ha ført til at flere enn vanlig er blitt liggende så høyt i fjæra.

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (04.06.2023)

Hei, Dette er en velkjent fisk, en tangkvabbe. De lever så grunt at de trenger denne evnen til å ligge fuktig under steiner på fjæra og vente på høyvann. Ikke rart den blir hissig når den trekkes fram i dagslys :) Den er avhengig av fuktig hud for å overleve de timene det tar før det flør og den kommer i sjøen igjen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.06.2023)

Hei,

Det er aldri lett å se hva disse ryggradsløse dyrene er når de ligger på land. Det er lettere når de er nedsenket. Jeg kan ikke si med sikkerhet hva dette er, men mistenker det er en børstemark som lever inne i et langt rør som den selv lager. Det er en del av det slaget, der røret oftest er nedgravd. Det hender bunnen vaskes vekk så de blir liggende oppå. Kanskje det er dette som har skjedd?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.05.2023)

Hei Oda,

Dette er skjell som bor godt nede i sanden. Det du har sett og forografert, er åpningene på det vi kaller sifonene. Det er det skjellet puster med, det vil si trekker fuskt vann ned gjennom den ene åpningen og pumper "brukt" vann ut av den andre. De filterer små matpartikler fra innsugingsvannet også, for å få seg mat. På lavvann trekker de sifonene inn i skjellet og lukker seg. Om det da ikke er en av sandskjellartene, der skallet ikke helt lukker seg omkring sifonene så de alltid stikker litt ut fra det harde skjellet. Det er flere andre typer gravende skjell som har sifoner. Jeg tør ikke si art her bare basert på åpningene i sanden. Dette viser imidlertid at her er det en levende og frisk bunn, selv om den ser grå og litt død ut. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.05.2023)