Spør en havforsker

Hei Lars,

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til overvåking av strandsnegl eller andre fjærearter, bortsett fra Havforskningsinstituttets årlige strandnottrekk. Det er ikke lagt opp til å få med seg strandsnegl. Endringer i algevekst vil no påvirke strandsneglene, som skraper alger som føde. De har også sin temperaturnisje de trives i. Du kan ha rett i at arten kan egne seg som klimaindikator. Men dessverre er den ikke tatt i bruk. Mulig NIVA og forskningsstasjonen i Oslofjorden har mer informasjon lokalt? Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei Dennis, riktignok er det saltvann jeg vet mest om, men disse larvene kjenner jeg likevel. Det er larvene til dronefluene Eristalinae rottehaleflue. Disse blomsterfluene (blomfluge på svensk) se ut som veps og bier, men har ikke brodd og kan stå stille i lufta som en drone. Like spesielt er larvene her, som puster gjenom det lange røret på rompa, ofte kalt rottehalelarver. Denne gruppen blosterfluer har ikke svensk navn men finnes der også. De er ikke farlige, hverken som larver eller voksne dronefluer. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei, Dette er enpyntekrabbe. Den har riktignok ganske kortvokst pynt, akkyrat denneher, men er sikkert godt kamuflert på den bunnen den lever på Skallet har en overflate der alger og svamp lett fester seg og trives, samtidig som krabben blir nærmest usynlig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (04.07.2023)

Hei,

Beklager sent svar. Jeg har spurt rundt. Det kan være parasitten kveis, men uten bilder er det umulig å si noe sikkert. Kveis eller en annen parasittgruppe er generelt ikke noe problem og kan skjæres vekk før resten av fisken spises.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (02.07.2023)

Hei,

Jeg kan ikke gi et velig godt svar på disse kulene. Men det er en del havbørstemark som legger eggene sine i små kuler, mer eller mindre festet i sandbunn. Siden disse kulene er blanke, så kan det eppe være alger som må ha grønt pigment, klorofyll for å skape energi fra solyset, så jeg tenker dette mest sannsynlig må være eggkaplser det også. Jeg vet dessverre ikke hvilken art eller en gang dyregruppe. Mvh GroI. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.07.2023)

Hei Madeleine, her har du litt av et knippe spørsmål rundt dyphavet. Jeg er ikke havfysiker, men som dykker må vi kunne det elementære om vannhøyde og trykk.
Havdyr er funnnet på alle dyp på kloden, helt ned til 11 000 m (mer enn en mil ned fra overflaten). Det er nær dobbelt så dypt som der Titanic ligger. Store dyp som dette er ikke godt studert, siden her må ubåter være kulerunde og i sterkt metall for å tåle presset. Det tar dessuten veldig lang tid å kome seg ned og opp igjen, så besøket i mørket blir kort. Nå er det mest fjernstyrte ubemannede farkoster som nyttes og det blir stadig nye oppdagelser av livsformer mer fantastiske enn noen kan tenke seg. Elleve kilometer ned er det ingen lys fra overflaten, det er svært kaldt, men likevel er det liv, både fisk, sjøpølser, maneter, blekksprut og andre ryggradsløse dyr. På 5-6000 m dyp i et stort område mellom Hawaii og USA fastland, er mer enn 4 000 nye arter beskrevet etter relativt få år med målrettet kartlegging, selv om den ikke var fullstendig dekkende. Felles for dtree er at de ikke har svømmeblære eller på anen måte gasslommer i kroppen. De benytter seg av andre sanser enn ys, samtidig som flere av dem lager sitt eget lys, for å vise seg fram til en partner, for å forvirre rovdyr eller for å lokke til seg byttedyr.
Trykket er vekten av alt vannet over, i tillegg til vekten av atmosfæren. En bar atmosfæretrykk tilsvarer 10 meter vannhøydetrykk. Det var vekten av vannet som imploderte Titan, kanskje fordi en del av skroget var blitt svekket over tid. Det ville kunne skje på bunnen av en seks kilometer høy vanntank også, selvom der er det like sannsynlig at vekten ville sprengt tanken innefra også.
Mange fritidsteinefiskere opplever det i liten skala, om de har oppblåsbare flytebøyer med for kort tau til fiskeredskapen. Slike bøyer klemmes ganske raskt sammen og synker om tauet trekker dem under vann. Derfor er det viktig å ha langt nok bøyetau og gjerne to bøyer med ulike taulengde for å sikre teiner og bunngarn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.06.2023)

Hei Petter,

God beskrivelse av fisken, for det er en fisk. Dette må være en trepigget stingsild i paringsdrakt. Ofte er de mer sølvbanke, men får den rødlige buken når det er gytetid. De bygger reir der hunene kan komme å kegge eggene sine, om de finner hann og reir attrative nok.
De finnes så langt nord som opp til Svalbard.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2023)

Hei,

Dette ser ut som eggbånd fra breiflabb. Rett før klekking har breiflabbembryoene fått pigmantceller i huden og da blir gelebåndet mørkt.

Fint funn. Jeg håper det ble liggende i sjøen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.06.2023)

Hei,

Dette er en slangestjerne. Med litt skarpere bilde kunne kanskje arten vært bestemt også. Det er mange arter blant slangestjernene. Det er vanlige dyr, men lett å overse. Du har helt rett i at det er en slags sjøstjerne, men likevel er dette en egen gruppe pigghuder, atskilt fra sjøstjerne. De har disse slanke armene som de kan dra seg fram med som gjør dem til noe for seg selv. Noen har frynser langs de slanke armene, som gjerne holdes opp i vannet. Da fanger de maten når små matpartikler fester seg i frynsene. De fleste artene har typisk fem armer, men en egen familie har armer som deler seg igjen og igjen. Let gjerne etter bilder av medusastjerner som lever på dypt vann og er helt utrolig fine. Men de vanlige femarmete artene er fine de også. Bare vær forsiktig med dem. Armene kan lett brekke av. De kan vokse ut igjen, men med forsiktighet slipper de å få skader. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.06.2023)

Hei,

Dette er ikke lett å svare på, når jeg ikke en gang vet hvor det har skjedd. Men beskrivelsen høres ut som et slags fettstoff, siden det ligger på toppen. Det kan i verste fall komme fra utslipp fra fabrikker som prodserer fettholdige produkter, eller det kan komme fra rensing av skipstanker, selv om det skal skje godt ute fra kysten. store mengder fettrik fisk av en eller annen grunn dumpes, kan de også avgi fett. Det ser ut som små skumdotter innimellom. Det er gjerne protein som kan piskes til tett skum. Likevel, jeg kan ikke si hva dette kommer fra.
At det siger inn i bukter og oppkonsenreres kommer av vindretningen. Det skjer med pålandsvind, ogkan føre til slike hinner inne i bukter.
Noen ganger er det ikke utslipp men naturlige hinner på sjøen, av pollen, alger, blågrønnalger eller bakterier. Men disse er mer slimet, finpartikulært eller rett og slett fargeforandring.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.06.2023)

Hei,

Dette er vanligvis et symptom på eurtofiering. Når det er mye næringssalter i vannet, nitrogen og forfor særlig, er det gjødsel for alger. Det er dette som kalles eutrofiering. Under forhold med eutrofiering, er det særlig de brune og grønne trådformete algene som utnytter det raskest. Sammen med sollys kan det da raskt bli slike tepper av trådalger, som skygger ned og fullstendig dekker de tørre tare og tangartene.

Mvg Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.06.2023)

Hei Ingard,

Jeg synes det ser ut som en av de store marine nakensneglene. Men siden du bare har bildet fra undersiden, kan jeg ikke se detaljer som hjelper meg til å si hvilken art det er. Det er utrolig mange flotte arter av marine nakensnegl, selv om de fleste ikke er så store. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.06.2023)

Hei Silje,

Jeg er ikke kjent med gresk natur, så her kan jeg dessverre ikke hjelpe deg.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.06.2023)

Hei,

Dete ser ut som en bløtbunn, nærmere nestemt sandbunn. Artsdatabanken kaller dette "eufotisk sedimentbunn". Det betyr solbelyst bunn av løsmateriale. Det ligger noen stener i sanden som algene fester seg på. Det er brualgen martaum som strekke seg mot overflaten,som er ettårige alger. De vil begynne å løsne og "visne" om en måneds tid. Det er også en god del brune trådalger, mest sannsynlig brunsli. Brunsli vokser hovedsaklig ganske grunt, med god lystilgang. De er også næringskrevende, så mye brunsli tyder på høyt nivå av næringssalter i vannet, Her er det en del men ikke veldig mye, så her er det sol og sommer som nok er drivkreftene bak veksten, selv om det gså er tilstrekkelig med næring. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.06.2023)

Hei Michal,

Både fisken og rogna er spiselig.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.06.2023)

Hei Joakim. Ikke rart du ikke har sett denne mudderreka Upogebia deltaura på latin,tidligere. De lever normalt helt nedgravd. Det er en tifotkreps og faktisk ganske vanlig i sandbunn på grunt vann langs store deler av kysten. Godt observert!

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.06.2023)

Hei Hilde. Dere har funnet et eksemplar avuligens verdens lengtse dyr. Slimormen Linneus longissimus er visstnok funnet så store at de kan strekkes ti 50-60 m. Det er imidlertid mest vanlig å finne slike som denne. Utrolig nok er det få som legger merke til denne vanlige arten, som liker seg i blåskjellkolonier, tang, tare og slike steder som typisk er skyggefulle, tildekte og med masse skjulesteder å kveile seg ned i når de ikke glir rundt på bunnen og jakter. Det er en rekke artar av marine slimormer, men denne er den som blir lengst.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (11.06.2023)

Hei Julie,

Dette er en tankvabbe. De ever så grunt at de av og til ender opp over vannlinjen på lavvann. Så lenge de har skygge og fuktige omgivelser går det bra. Det er fullmåne nå, og ekstra stor tidevannsforskjell, som kan ha ført til at flere enn vanlig er blitt liggende så høyt i fjæra.

Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (04.06.2023)

Hei, Dette er en velkjent fisk, en tangkvabbe. De lever så grunt at de trenger denne evnen til å ligge fuktig under steiner på fjæra og vente på høyvann. Ikke rart den blir hissig når den trekkes fram i dagslys :) Den er avhengig av fuktig hud for å overleve de timene det tar før det flør og den kommer i sjøen igjen.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.06.2023)

Hei,

Det er aldri lett å se hva disse ryggradsløse dyrene er når de ligger på land. Det er lettere når de er nedsenket. Jeg kan ikke si med sikkerhet hva dette er, men mistenker det er en børstemark som lever inne i et langt rør som den selv lager. Det er en del av det slaget, der røret oftest er nedgravd. Det hender bunnen vaskes vekk så de blir liggende oppå. Kanskje det er dette som har skjedd?

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.05.2023)

Hei Oda,

Dette er skjell som bor godt nede i sanden. Det du har sett og forografert, er åpningene på det vi kaller sifonene. Det er det skjellet puster med, det vil si trekker fuskt vann ned gjennom den ene åpningen og pumper "brukt" vann ut av den andre. De filterer små matpartikler fra innsugingsvannet også, for å få seg mat. På lavvann trekker de sifonene inn i skjellet og lukker seg. Om det da ikke er en av sandskjellartene, der skallet ikke helt lukker seg omkring sifonene så de alltid stikker litt ut fra det harde skjellet. Det er flere andre typer gravende skjell som har sifoner. Jeg tør ikke si art her bare basert på åpningene i sanden. Dette viser imidlertid at her er det en levende og frisk bunn, selv om den ser grå og litt død ut. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.05.2023)

Hei Tormod. Det er torsk i Oslofjorden, bare så sørgelig lite. den presses av mange ting, inkldert varme, endringer i mattilgangen, lys, i tillegg til at den er sårbar for fiske. Det vil ta tid og stor nnsats i å endre vannkvaliteten, vi har ingen muligheter for å styre alle artene som torsken lever av, fra den er larve til voksen, åendre tilrenning som nå formørker lystvannet er også krevende, mens den mest direkte og skadelige påvirkningen som fiske er, er likve den som lettest lar seg gjennomføre. Det krever innsats ikke bare i full tid, men i erfarene lag og gjennom mange år for å begynne å se det kompliserte samspillet i havet og hva v gjør med det. At dette harutviklet seg så langt i gal retning, viser jo at det "den vanlige mann" finner ut, ikke er tilstrekkelig til å forvalte og opprettholde naturen når så mange vil bruke den og utnytte den.Hvordan det ville sett ut uten dyktige forskere og lydhøre forvaltere, våger jeg ikke tenke på. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.05.2023)

Hei Veronica. Det var en merkelig kule. Jeg tør ikke si hva det er, dessverre. Jeg har ikke sett noe slikt mer. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.05.2023)

Hei Aleksander,

Utrolig stilig observasjon du har gjort. Jeg skulle likt å se noe liknende. Hva det var, kan jeg ikke si. Du foreslår krystallmaneter, som ganske riktig kan lyse og har til og med to ulike proteiner som avgir lys når maneten blir forstyrret. Men dette skjer bare i den ytterste kanten, som en ring rundt manetklokka. Dessuten, lyset opptrer i veldig korte blaff akkurat når den støter borti noe eller blir dyttet på. Dessuten opptrer krystallmaneter sjeldent i store tettheter. Hadde du sett dette inne i en fjord, ville jeg tenkt på kronemaneten. Den tåler ikke sollys og holder til i dypet om dagen, men kan komme opp mot overflaten om natten. Så langt ute mot havet som i ytre Selbjørnsfjordenville jeg ikke forventet større mengder av disse, selv om arten er i framvekst her i landet. Men de har en blå glød når de stresses som kan bre seg over hele klokka, godt synlig med for svakt for å festes på bilde med vanlige kamera. Det er mange andre organsimer i sjøen som bruker bioluminisens av ulike, ofte ukjente årsaker. Derfor kan jeg ikke hjelpe deg til sikkert svar. Beklager. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.05.2023)

Hei BIanca,

Det hadde vært fint å se hvordan hele posen så ut før den ble åpnet. Satt den fast i underlaget på en eller annen måte? Det er noen av de marine, frittsvømmende/krypende børstemarkene som typisk legger egg i flytende slimposer, som igjen er forankret, som regel i sandbunn, men en trådliknende ankersnor. Grønnmark (Alitta virens)er en kandidat. En annen er en art uten norsk navn, Phyllodoce groenlandica. Det er nok flere kandidater også. Jeg kan derfor ikke sikert si art, eller garaneter at det er børsetmark, men jeg tror nok mest at det er blnat disse du finner eggleggeren. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.05.2023)

Hei Kristian,

Jeg har lett litt rundt i bøker for å kunne svare deg, siden egg er litt vanskelig å finne ut av uten spesialkunnskap jeg ikke har. Selv om jeg ikke kan fortelle deg art, så mener jeg det er rimelig sikkert dette er eggbånd fra en snegle, mest trolig en nakensnegl, altså en sjøsnegl uten skall. Det likner på de eggbåndene som legges av noen av disse artene. Hvilken art kan jge dessverre ikke hjelpe deg med.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.05.2023)

Hei,

Dette er en lyssky dyvannsmanet, kronemanet, som har det formelle artsnavnet Periphylla periphylla. Den er mest kjent fra dype og lange fjorder, der den lever mesteparten av live dypere enn 300 m og i hvert fall om dagen nede i mørket. Når den blir forstyrret i mørket, vil den lyse opp med egenprodusert lys. Med mørkere fjordvann, er den blitt sett oftere og er muligens blitt vanligere. I Trondheimsfjorden er det i hvert fall tegn på at den er blitt mer vanlig. De kan finnes i alle verdenshav, og forventes å trekke nordover også langs norskekysten. Den er sett i Vestfjorden i noen få tilfeller, i henhold til Artsdatabanken, men vanlig er den ikke så langt nord i Norge. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.05.2023)

Hei Petter,

Jeg kan ikke bekrefte at det er parafinklumper bare basert på bilder, men det er ganske sannsynlig. At det brenner trekker jo mistanken i samme retning. Siden petroleumsprodukter som parafin lenge er brukt for å rense skipstanker, skal de håndteres forsiktig, med hansker. I så fall er det også fare for at røyken ved brenning kan være giftig.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.05.2023)

Hei Jakob, her var det mange om plassen. Jeg ser at alle er tørre og løper oppe på vannet. Altså er det ikke dyr som hører hjemme under vann men tett ved. Når så mange flokker, seg er det enten fordi de er tryggest i flokk eller det er for å finne hverandre for å legge egg. Uten mikrosop kan jeg ikke sikkert si hva dette er. Om de har tre par bein, så er det insekter, men jeg mistenker heller at det kan være en art av det vi kaller spretthaler. De har også tre par bein men i tillegg en slags siste ledd, som kan likne en gaffel og ligger under halen. Leddet helt bak på kroppen kan slå gaffelen hardt i bakken så dyret spretter utrolig langt. Det fungerer ikke på vann, men siden disse lever i jord og sprekker, hender det de vaskes ut av skjulestedet om det dekkes av vann. Spretthaler er bittesmå selv som voksne, mindre enn 2 mm. Om disse på bildet var større, må det være noe annet, kanskje en bittelite flueart. Som marinbiolog er jeg ikke så godt kjent med insektene. ;vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.05.2023)

Hei Freya,

Det var litt av et spørsmål. Det er en grensesone mellom dypvann og overflatevann, avrenning fra land, vannomrøring av bølgeslag, sol og store temperaturendringer gjennom året. Jeg foreslår du selv leter opp mer informasjon med disse stikkordene koblet til strandsone. De vil nok hjelpe deg et godt stykke på vei.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (25.04.2023)

Hei Eirik,

Dette ser ut til å være eggkapsler fra en blekksprut. Den mørke fargen er blekk som moren sender inn i kapselen. Nå er det kjent at sepiablekksprut legger klaser med mørke egg med en liten spiss. Nå har vi ikke fårr sikkert registrert levende sepiablekksrut i norske farvann, så jeg er usikker på om det er denne arten. Det hadde vært spennende, for den er vanlig i hele sørlige Nordsjøen, til og med Danmark.Jeg har ikke full kontroll over andre arter som kan legge mørke egg, så derfor vil jeg ikke konkludere med art her. Send meg gjerne noen ord om hvor teina ble satt, og hvor dypt.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2023)

Hei,

Dette er plantefibre, jeg er ikke sikker på om det er landplanter eller fra vannplanter, må jeg inrømme. De har tovet seg sammen i en ball etter å ha ligget og blitt rullet i fjæra av bølger og strøm.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2023)

Hei Mads. Dette er nok en tunikat, et sekkdyr, som hadde festet sitt på taren. Hva det hvite er, er jeg ikke siker på, men om kroppsiden til disse sekkene av noen dyr sprekker opp, kan det kanskje væe tarmen som henger ut? Den er vanligvis et fint nett som fanger opp matpartikler fra vannet som dyret pumper inn gjennom en kroppsåpning (munnen) og ut gjennom en annen (anus)gjerne plassert ved siden av eller noe nedenfor munnen. Dette eksemplaret er såpass skadd at jeg vil ikke forsøke å gjette på art.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2023)

Hei Tine,

Dette likner på eggmassen til en stor nakensnegl, som dessverre ikke har norsk navn. Den heter Onchidoris bilamellata, som offifelt artsnavn. Den ser egentlig ut som en vortete, oval og litt flat snegl med to velutviklete antenner. Disse kan trekkes inn, på samme måte som en gjellekrans på ryggen, nærmere haleenden. Slike snegler er dessuten kamuflasjefarget og derfor ofte oversett. Men eggbåndene er flott og lette å se. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2023)

Hei Trine, Dette er en tunikat, nærmere bestemt et sekkdyr.Denne du dro opp ser ut til å være et parallellogramsekkdyr, Corella parallelogramma. Disse svømmer fritt bare som larver mens de etterhvert setter seg fast på underlaget og blir sittende festet der de slår seg ned retsen av livet. Det er en ganske vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (08.04.2023)

Hei Lisbeth,
Mye gøy å finne i fjæra, ikke minst rundt påsketider med nippflo på grunn av fullmånen og full våryr stemning blant livet i sjøen. Den lange og smale fisken er en tangsprell (Pholis gunnerus). De lever ofte på veldig grunt vann og jeg mistenker det er gytetid i emning. De svarte flekkene regelmessig langs finnekanfestet er artskarakter, selv om det finnes noen som er så mørke at det er vansklieg å se. Denne ser helt typisk ut. De andre er nok tangkvabber, mest sannsynlig Lipophrys pholis, som bare kalles tangkvabbe på norsk. Både tangsprell og tangkvabber hører hjemme på grunt vann, gjerne i tangen som navnene tilsier. Dette er fisk som ikke blir så mye mer enn 15 cm langer som fullvoksne. De på 4-5 cm var nok unge, men trolig snart ett år gamle. De større er nok voksne. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.04.2023)

Hei Hanne. Dette er representanter for en av klodens viktigste dyregrupper, de som er mat for fiskelarver, yngel en god del sjøfuglarter og til og med hval og de største haiartene, de som filtrerer smådyr i vannet. Dette er hoppekreps (Calanoide krepdsyr). "Armene" er antennene deres, som de svømmer med, i tillegg til at de er viktige sanseapparater. Den hoppekrepsen vi kaller raudåte er verdens raskeste dyr i forhold til sin størrelse, med en hurtighet over ti cm sprang som for oss og vår størrelse ville utgjøre fem ganger lydens hastighet. Disse du har fotografert i fjæra er nok en annen art, men altså i samme krepsdyrgruppe. De beiter på vårens planteplankton og formerer seg tidlig på våren. Uten de tette stimene med hoppekreps ville det knapt vært fisk i havet. Hvorfor de stimer i tanken, det kan jeg ikke si. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Cecilie,

Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men jeg må dessverre melde at jeg har ikke kommer noen vei. Jeg kan la det likke som begrenset innsyn, så det er tilgjengelig for svar om noen skulle kunne hjelpe meg her.

Beklager.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Bente Lill,
Dette var spesielle krater, men jeg mistenker at det ikke er noe levende som har forårsaket dette. Åros er ved utløpet av en elv, så det vil være mye ferskvann tilstede. Om ferskvann ikke bare ligger å flyter oppå det salte sjøvannet, men finner veien som grunnvann opp gjennom sedimenter, kan det lette ferskvannet "blåse opp" av sanden og etterlate seg små kratere i fin sedimentbunn. At kraterne på bildet ligger mer eller mindre på linje, kan tyde på at det er et ferskvannstilsig gjennom grunnen og utover i bukta. Dette er utenfor mittfagfelt, men noen annen forklaring ser jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Øyvind,

Jeg antar at det ikke er de mange posthornmarkene, men den artige åttebente skapningen. Det er en havedderkopp, nærmere bestemt sjøroselusa Pycnogonum litorale. De foretrekker å leve i og mellom sjøroser, gjerne på veldig grunt vann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Terje,
Det der var noen alvorlig store rur!. Er det en lokal bøye, som har ligget grunt, er det trolig steinrur, Balanus balanus. Den er den største på grunt vann, opptil 5 cm høy. Men kommer kula fra større dyp, under 40 m, kan det være dypvannsrur Chirona hameri. Dyypvannsrur som kan bli 9 cm høy og 7 cm bred. Disse ser ut til å være i den størrelsen, men de er ikke ofte sett, med få observasjoner registrert i Artsdatabanken fra Sør-Norge.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.04.2023)

Hei,

Her er det nok nippfloa ved fullmåne og streng kulde som har tatt for seg av de irregulære sjøpiggsvin, som disse to her. Dette er en egen infraklasse blant sjøpiggsvinene, som har munen på undersiden i forkant og endetarmsåpningen helt i andre enden. Andre sjøpiggsvin er sirkelrunde med munnen midt under og endetarmen på toppen av skallet. De irregulære sjøpiggsvinene lever nedgravd i sandbunnen, med piggene som en tett bust langst kroppen så de ikke bremser dem opp når de graver seg fram gjennom sanden når de lever. De har et naturlig skjørt skall. De spiser alle biologiske rester som ligger nede i sanden på sin vei. Men de lever bare såvidt under overflaten. På fjære sjø kan det på slette sandflater i lavvansssonen være sirkelrunde, millimeterdype groper. Det er når de trekker ned piggene midt på ryggen, sanda kan falle sammen over dem og danne slike groper. Det ser ut som om en pengemynt har blitt trykket ned i sanden. Men blir det frost samtidig som det er full- eller nymåne og uvanlig lav flo, er de utsatt for å fryse i hjel. Utenom ved gytetid, når de har modne eggsekker, er de som dere påpeker ganske så tomme. Tarmene gjør lite av seg, og de spiser neppe noe særlig om vinteren uansett.

Selv om dere rapporter at mange nå er døde ved Vardetanken, er det trolig ikke alle som har strøket med. Frost er en naturig risiko, og disse dyrene e tilbpassset et liv langt mot nord. Men se etter de karakteristiske små forsekningene i sanden, så er det mulig å se de levende, uten å grave etter dem.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (19.03.2023)

Hei Bjørnar,

Jeg tok meg friheten å dele bildet med Rupert Wienerroither, som er ekspert på fiskearter i alle livsstadier. Dette er ulvefisk, Lycodes esmarkii-larver. Han har aldri sett dem så små før. Ulvefisk er ikke kjent for å produsere mange egg, så hvordan flekksteinbiten har klart å fylle magen med larver er et mysterium. Ellers er det sørglig lite vi vet om slike småvokste arter på bunnen i nord.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.03.2023)

Hei Madeleine.

Du har rett, det er fugl. Dette er bekkenbeinet. Jeg kan ikke hjelpe deg med art, men på en øy er det helst en sjøfugl, kanskje en måke, om jeg tolker størrelsen rett.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (05.03.2023)

Hei Elias Per,

Denne har ikke noe å gjøre på stranda. Har det vært stor sjø i det siste? Dette ser ut som en sjøpølse, den som kalles brunpølse. Den er vanlig til langt nord i Barentshavet. Normalt vil den ligge på bunnen der det e rsterk strøm eller bølgeslag. Der strekker den fra en ring av kraftig forgrenete tentakler ut av munnåpningen. Når nok matpartikler har festet seg i en tentakkel, stikker den tentakkelen inn i munnen og suger av næringen, Så strekkes den ut igjen mens neste tentakkel stikkes inn. Når den er skremt, er alle tentaklene gjemt inne i kroppen. Er den vettskremt, kviitter den seg med hele tarmsystemet. Om den overlever, resitueres tarmsystemet seg. Men den skal normalt ikke kunne krype på land.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (01.03.2023)

Hei Ellen,

En ting er sikkert. Du har funnet en østers. Det jeg ikke er sikker på er hva slags østers. Formen, løstliggende med en flat og en rund side, er typisk europeisk østers. Men de grove "årringene" og voldsomme bølkegkant langs skjellkanten er mer typisk stillehavsøsters, som nå finnes i store mengder langs Oslofjorden og Skagerrak. Jeg heller til å tro dette nok er invasjonsarten.
Begge er spiselige, men det er anbefalt at de stedegne europeiske østernse bør få ligge i fred mens de som kommer langveisfra er det bare å ta med seg.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (27.02.2023)

Hei Siv, så fint dere tok et så godt bilde og spurte. På bildet ser vi at den delen av ryggskallet som stikker fram mellom øynene har en tupp som er todelt. Den ender i to små spisser. Det er kjennetegnet på at dette er den vanlige trollkrabben, som finnes langs hele den norske kysten. Den er i samme familie som den røde kongekrabben og mange andre kongekrabbearter, men eneste arten som egentlig hører hjemme i Norge. Bildet viser også at den i tillegg til klosteret, har tre par lange bein. Det har alle kongekrabben, men ikke snøkrabber, taskekrabber, strandkrabber eller de andre ekte krabbene. Ekte krabber har fire par bein å gå med. Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (17.02.2023)

Hei, Sebastian. Dette var et merkelig funn. Min første tanke er at det mer ser ut som marint søppel enn noe som har vært levende, men det kan jeg heller ikke slå fast. Det er mye rart i sjøen av både livsformer og søppel. Beklager, men dette ligger utenfor det jeg kjenner til.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (05.02.2023)

Hei,

Dette er ikke fiskeegg, de har ikke en gang noe med fisk å gjøre. Det er tunikater, sekkdyr. Jeg er litt usikker på art, soml lettest ses på et levende dyr under vann. Nå ser de faktisk levende ut, men tørker fort ut på land. De må å blitt revet løs fra underleget de naturlig vil være grodd fast til i sjøen og rekt på land på grunn av all vinden i det siste. En vanlig art som kan opptre i store mengder er grønnsekkdyret (Ciona intestinalis).Bedre navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanldigvis hvite og noe transparente, som denne. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløpsåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt, mens de sitter fastvokst det meste av livet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (05.02.2023)

Hei,

Det stemmer at disse har det vært mye av vinter, særlig langs kysten av Vestlandet og Midtnorge, kan det se ut til. Dette er pelagisk yngel av arten sylinderanemone, Cerianthus lloydii. Det kan virke som den har hat en rik reproduksjon i høst og vinter. Det er yngelen til en rørbyggende sjøanemone (derav det norske navnet) som opptrer langs hele kysten, langt til havs og den er til og med funnet ved Svalbard.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.02.2023)