Spør en havforsker

Hei Tormod. Det er torsk i Oslofjorden, bare så sørgelig lite. den presses av mange ting, inkldert varme, endringer i mattilgangen, lys, i tillegg til at den er sårbar for fiske. Det vil ta tid og stor nnsats i å endre vannkvaliteten, vi har ingen muligheter for å styre alle artene som torsken lever av, fra den er larve til voksen, åendre tilrenning som nå formørker lystvannet er også krevende, mens den mest direkte og skadelige påvirkningen som fiske er, er likve den som lettest lar seg gjennomføre. Det krever innsats ikke bare i full tid, men i erfarene lag og gjennom mange år for å begynne å se det kompliserte samspillet i havet og hva v gjør med det. At dette harutviklet seg så langt i gal retning, viser jo at det "den vanlige mann" finner ut, ikke er tilstrekkelig til å forvalte og opprettholde naturen når så mange vil bruke den og utnytte den.Hvordan det ville sett ut uten dyktige forskere og lydhøre forvaltere, våger jeg ikke tenke på. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.05.2023)

Hei Veronica. Det var en merkelig kule. Jeg tør ikke si hva det er, dessverre. Jeg har ikke sett noe slikt mer. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.05.2023)

Hei Aleksander,

Utrolig stilig observasjon du har gjort. Jeg skulle likt å se noe liknende. Hva det var, kan jeg ikke si. Du foreslår krystallmaneter, som ganske riktig kan lyse og har til og med to ulike proteiner som avgir lys når maneten blir forstyrret. Men dette skjer bare i den ytterste kanten, som en ring rundt manetklokka. Dessuten, lyset opptrer i veldig korte blaff akkurat når den støter borti noe eller blir dyttet på. Dessuten opptrer krystallmaneter sjeldent i store tettheter. Hadde du sett dette inne i en fjord, ville jeg tenkt på kronemaneten. Den tåler ikke sollys og holder til i dypet om dagen, men kan komme opp mot overflaten om natten. Så langt ute mot havet som i ytre Selbjørnsfjordenville jeg ikke forventet større mengder av disse, selv om arten er i framvekst her i landet. Men de har en blå glød når de stresses som kan bre seg over hele klokka, godt synlig med for svakt for å festes på bilde med vanlige kamera. Det er mange andre organsimer i sjøen som bruker bioluminisens av ulike, ofte ukjente årsaker. Derfor kan jeg ikke hjelpe deg til sikkert svar. Beklager. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.05.2023)

Hei BIanca,

Det hadde vært fint å se hvordan hele posen så ut før den ble åpnet. Satt den fast i underlaget på en eller annen måte? Det er noen av de marine, frittsvømmende/krypende børstemarkene som typisk legger egg i flytende slimposer, som igjen er forankret, som regel i sandbunn, men en trådliknende ankersnor. Grønnmark (Alitta virens)er en kandidat. En annen er en art uten norsk navn, Phyllodoce groenlandica. Det er nok flere kandidater også. Jeg kan derfor ikke sikert si art, eller garaneter at det er børsetmark, men jeg tror nok mest at det er blnat disse du finner eggleggeren. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.05.2023)

Hei Kristian,

Jeg har lett litt rundt i bøker for å kunne svare deg, siden egg er litt vanskelig å finne ut av uten spesialkunnskap jeg ikke har. Selv om jeg ikke kan fortelle deg art, så mener jeg det er rimelig sikkert dette er eggbånd fra en snegle, mest trolig en nakensnegl, altså en sjøsnegl uten skall. Det likner på de eggbåndene som legges av noen av disse artene. Hvilken art kan jge dessverre ikke hjelpe deg med.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.05.2023)

Hei,

Dette er en lyssky dyvannsmanet, kronemanet, som har det formelle artsnavnet Periphylla periphylla. Den er mest kjent fra dype og lange fjorder, der den lever mesteparten av live dypere enn 300 m og i hvert fall om dagen nede i mørket. Når den blir forstyrret i mørket, vil den lyse opp med egenprodusert lys. Med mørkere fjordvann, er den blitt sett oftere og er muligens blitt vanligere. I Trondheimsfjorden er det i hvert fall tegn på at den er blitt mer vanlig. De kan finnes i alle verdenshav, og forventes å trekke nordover også langs norskekysten. Den er sett i Vestfjorden i noen få tilfeller, i henhold til Artsdatabanken, men vanlig er den ikke så langt nord i Norge. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.05.2023)

Hei Petter,

Jeg kan ikke bekrefte at det er parafinklumper bare basert på bilder, men det er ganske sannsynlig. At det brenner trekker jo mistanken i samme retning. Siden petroleumsprodukter som parafin lenge er brukt for å rense skipstanker, skal de håndteres forsiktig, med hansker. I så fall er det også fare for at røyken ved brenning kan være giftig.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.05.2023)

Hei Jakob, her var det mange om plassen. Jeg ser at alle er tørre og løper oppe på vannet. Altså er det ikke dyr som hører hjemme under vann men tett ved. Når så mange flokker, seg er det enten fordi de er tryggest i flokk eller det er for å finne hverandre for å legge egg. Uten mikrosop kan jeg ikke sikkert si hva dette er. Om de har tre par bein, så er det insekter, men jeg mistenker heller at det kan være en art av det vi kaller spretthaler. De har også tre par bein men i tillegg en slags siste ledd, som kan likne en gaffel og ligger under halen. Leddet helt bak på kroppen kan slå gaffelen hardt i bakken så dyret spretter utrolig langt. Det fungerer ikke på vann, men siden disse lever i jord og sprekker, hender det de vaskes ut av skjulestedet om det dekkes av vann. Spretthaler er bittesmå selv som voksne, mindre enn 2 mm. Om disse på bildet var større, må det være noe annet, kanskje en bittelite flueart. Som marinbiolog er jeg ikke så godt kjent med insektene. ;vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.05.2023)

Hei Freya,

Det var litt av et spørsmål. Det er en grensesone mellom dypvann og overflatevann, avrenning fra land, vannomrøring av bølgeslag, sol og store temperaturendringer gjennom året. Jeg foreslår du selv leter opp mer informasjon med disse stikkordene koblet til strandsone. De vil nok hjelpe deg et godt stykke på vei.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (25.04.2023)

Hei Eirik,

Dette ser ut til å være eggkapsler fra en blekksprut. Den mørke fargen er blekk som moren sender inn i kapselen. Nå er det kjent at sepiablekksprut legger klaser med mørke egg med en liten spiss. Nå har vi ikke fårr sikkert registrert levende sepiablekksrut i norske farvann, så jeg er usikker på om det er denne arten. Det hadde vært spennende, for den er vanlig i hele sørlige Nordsjøen, til og med Danmark.Jeg har ikke full kontroll over andre arter som kan legge mørke egg, så derfor vil jeg ikke konkludere med art her. Send meg gjerne noen ord om hvor teina ble satt, og hvor dypt.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2023)

Hei,

Dette er plantefibre, jeg er ikke sikker på om det er landplanter eller fra vannplanter, må jeg inrømme. De har tovet seg sammen i en ball etter å ha ligget og blitt rullet i fjæra av bølger og strøm.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.04.2023)

Hei Mads. Dette er nok en tunikat, et sekkdyr, som hadde festet sitt på taren. Hva det hvite er, er jeg ikke siker på, men om kroppsiden til disse sekkene av noen dyr sprekker opp, kan det kanskje væe tarmen som henger ut? Den er vanligvis et fint nett som fanger opp matpartikler fra vannet som dyret pumper inn gjennom en kroppsåpning (munnen) og ut gjennom en annen (anus)gjerne plassert ved siden av eller noe nedenfor munnen. Dette eksemplaret er såpass skadd at jeg vil ikke forsøke å gjette på art.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2023)

Hei Tine,

Dette likner på eggmassen til en stor nakensnegl, som dessverre ikke har norsk navn. Den heter Onchidoris bilamellata, som offifelt artsnavn. Den ser egentlig ut som en vortete, oval og litt flat snegl med to velutviklete antenner. Disse kan trekkes inn, på samme måte som en gjellekrans på ryggen, nærmere haleenden. Slike snegler er dessuten kamuflasjefarget og derfor ofte oversett. Men eggbåndene er flott og lette å se. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.04.2023)

Hei Trine, Dette er en tunikat, nærmere bestemt et sekkdyr.Denne du dro opp ser ut til å være et parallellogramsekkdyr, Corella parallelogramma. Disse svømmer fritt bare som larver mens de etterhvert setter seg fast på underlaget og blir sittende festet der de slår seg ned retsen av livet. Det er en ganske vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (08.04.2023)

Hei Lisbeth,
Mye gøy å finne i fjæra, ikke minst rundt påsketider med nippflo på grunn av fullmånen og full våryr stemning blant livet i sjøen. Den lange og smale fisken er en tangsprell (Pholis gunnerus). De lever ofte på veldig grunt vann og jeg mistenker det er gytetid i emning. De svarte flekkene regelmessig langs finnekanfestet er artskarakter, selv om det finnes noen som er så mørke at det er vansklieg å se. Denne ser helt typisk ut. De andre er nok tangkvabber, mest sannsynlig Lipophrys pholis, som bare kalles tangkvabbe på norsk. Både tangsprell og tangkvabber hører hjemme på grunt vann, gjerne i tangen som navnene tilsier. Dette er fisk som ikke blir så mye mer enn 15 cm langer som fullvoksne. De på 4-5 cm var nok unge, men trolig snart ett år gamle. De større er nok voksne. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.04.2023)

Hei Hanne. Dette er representanter for en av klodens viktigste dyregrupper, de som er mat for fiskelarver, yngel en god del sjøfuglarter og til og med hval og de største haiartene, de som filtrerer smådyr i vannet. Dette er hoppekreps (Calanoide krepdsyr). "Armene" er antennene deres, som de svømmer med, i tillegg til at de er viktige sanseapparater. Den hoppekrepsen vi kaller raudåte er verdens raskeste dyr i forhold til sin størrelse, med en hurtighet over ti cm sprang som for oss og vår størrelse ville utgjøre fem ganger lydens hastighet. Disse du har fotografert i fjæra er nok en annen art, men altså i samme krepsdyrgruppe. De beiter på vårens planteplankton og formerer seg tidlig på våren. Uten de tette stimene med hoppekreps ville det knapt vært fisk i havet. Hvorfor de stimer i tanken, det kan jeg ikke si. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Cecilie,

Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men jeg må dessverre melde at jeg har ikke kommer noen vei. Jeg kan la det likke som begrenset innsyn, så det er tilgjengelig for svar om noen skulle kunne hjelpe meg her.

Beklager.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Bente Lill,
Dette var spesielle krater, men jeg mistenker at det ikke er noe levende som har forårsaket dette. Åros er ved utløpet av en elv, så det vil være mye ferskvann tilstede. Om ferskvann ikke bare ligger å flyter oppå det salte sjøvannet, men finner veien som grunnvann opp gjennom sedimenter, kan det lette ferskvannet "blåse opp" av sanden og etterlate seg små kratere i fin sedimentbunn. At kraterne på bildet ligger mer eller mindre på linje, kan tyde på at det er et ferskvannstilsig gjennom grunnen og utover i bukta. Dette er utenfor mittfagfelt, men noen annen forklaring ser jeg ikke. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Øyvind,

Jeg antar at det ikke er de mange posthornmarkene, men den artige åttebente skapningen. Det er en havedderkopp, nærmere bestemt sjøroselusa Pycnogonum litorale. De foretrekker å leve i og mellom sjøroser, gjerne på veldig grunt vann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.04.2023)

Hei Terje,
Det der var noen alvorlig store rur!. Er det en lokal bøye, som har ligget grunt, er det trolig steinrur, Balanus balanus. Den er den største på grunt vann, opptil 5 cm høy. Men kommer kula fra større dyp, under 40 m, kan det være dypvannsrur Chirona hameri. Dyypvannsrur som kan bli 9 cm høy og 7 cm bred. Disse ser ut til å være i den størrelsen, men de er ikke ofte sett, med få observasjoner registrert i Artsdatabanken fra Sør-Norge.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.04.2023)

Hei,

Her er det nok nippfloa ved fullmåne og streng kulde som har tatt for seg av de irregulære sjøpiggsvin, som disse to her. Dette er en egen infraklasse blant sjøpiggsvinene, som har munen på undersiden i forkant og endetarmsåpningen helt i andre enden. Andre sjøpiggsvin er sirkelrunde med munnen midt under og endetarmen på toppen av skallet. De irregulære sjøpiggsvinene lever nedgravd i sandbunnen, med piggene som en tett bust langst kroppen så de ikke bremser dem opp når de graver seg fram gjennom sanden når de lever. De har et naturlig skjørt skall. De spiser alle biologiske rester som ligger nede i sanden på sin vei. Men de lever bare såvidt under overflaten. På fjære sjø kan det på slette sandflater i lavvansssonen være sirkelrunde, millimeterdype groper. Det er når de trekker ned piggene midt på ryggen, sanda kan falle sammen over dem og danne slike groper. Det ser ut som om en pengemynt har blitt trykket ned i sanden. Men blir det frost samtidig som det er full- eller nymåne og uvanlig lav flo, er de utsatt for å fryse i hjel. Utenom ved gytetid, når de har modne eggsekker, er de som dere påpeker ganske så tomme. Tarmene gjør lite av seg, og de spiser neppe noe særlig om vinteren uansett.

Selv om dere rapporter at mange nå er døde ved Vardetanken, er det trolig ikke alle som har strøket med. Frost er en naturig risiko, og disse dyrene e tilbpassset et liv langt mot nord. Men se etter de karakteristiske små forsekningene i sanden, så er det mulig å se de levende, uten å grave etter dem.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (19.03.2023)

Hei Bjørnar,

Jeg tok meg friheten å dele bildet med Rupert Wienerroither, som er ekspert på fiskearter i alle livsstadier. Dette er ulvefisk, Lycodes esmarkii-larver. Han har aldri sett dem så små før. Ulvefisk er ikke kjent for å produsere mange egg, så hvordan flekksteinbiten har klart å fylle magen med larver er et mysterium. Ellers er det sørglig lite vi vet om slike småvokste arter på bunnen i nord.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.03.2023)

Hei Madeleine.

Du har rett, det er fugl. Dette er bekkenbeinet. Jeg kan ikke hjelpe deg med art, men på en øy er det helst en sjøfugl, kanskje en måke, om jeg tolker størrelsen rett.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (05.03.2023)

Hei Elias Per,

Denne har ikke noe å gjøre på stranda. Har det vært stor sjø i det siste? Dette ser ut som en sjøpølse, den som kalles brunpølse. Den er vanlig til langt nord i Barentshavet. Normalt vil den ligge på bunnen der det e rsterk strøm eller bølgeslag. Der strekker den fra en ring av kraftig forgrenete tentakler ut av munnåpningen. Når nok matpartikler har festet seg i en tentakkel, stikker den tentakkelen inn i munnen og suger av næringen, Så strekkes den ut igjen mens neste tentakkel stikkes inn. Når den er skremt, er alle tentaklene gjemt inne i kroppen. Er den vettskremt, kviitter den seg med hele tarmsystemet. Om den overlever, resitueres tarmsystemet seg. Men den skal normalt ikke kunne krype på land.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (01.03.2023)

Hei Ellen,

En ting er sikkert. Du har funnet en østers. Det jeg ikke er sikker på er hva slags østers. Formen, løstliggende med en flat og en rund side, er typisk europeisk østers. Men de grove "årringene" og voldsomme bølkegkant langs skjellkanten er mer typisk stillehavsøsters, som nå finnes i store mengder langs Oslofjorden og Skagerrak. Jeg heller til å tro dette nok er invasjonsarten.
Begge er spiselige, men det er anbefalt at de stedegne europeiske østernse bør få ligge i fred mens de som kommer langveisfra er det bare å ta med seg.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (27.02.2023)

Hei Siv, så fint dere tok et så godt bilde og spurte. På bildet ser vi at den delen av ryggskallet som stikker fram mellom øynene har en tupp som er todelt. Den ender i to små spisser. Det er kjennetegnet på at dette er den vanlige trollkrabben, som finnes langs hele den norske kysten. Den er i samme familie som den røde kongekrabben og mange andre kongekrabbearter, men eneste arten som egentlig hører hjemme i Norge. Bildet viser også at den i tillegg til klosteret, har tre par lange bein. Det har alle kongekrabben, men ikke snøkrabber, taskekrabber, strandkrabber eller de andre ekte krabbene. Ekte krabber har fire par bein å gå med. Mvh Gro van der Meeren

Gro van der Meeren (17.02.2023)

Hei, Sebastian. Dette var et merkelig funn. Min første tanke er at det mer ser ut som marint søppel enn noe som har vært levende, men det kan jeg heller ikke slå fast. Det er mye rart i sjøen av både livsformer og søppel. Beklager, men dette ligger utenfor det jeg kjenner til.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (05.02.2023)

Hei,

Dette er ikke fiskeegg, de har ikke en gang noe med fisk å gjøre. Det er tunikater, sekkdyr. Jeg er litt usikker på art, soml lettest ses på et levende dyr under vann. Nå ser de faktisk levende ut, men tørker fort ut på land. De må å blitt revet løs fra underleget de naturlig vil være grodd fast til i sjøen og rekt på land på grunn av all vinden i det siste. En vanlig art som kan opptre i store mengder er grønnsekkdyret (Ciona intestinalis).Bedre navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanldigvis hvite og noe transparente, som denne. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløpsåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt, mens de sitter fastvokst det meste av livet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (05.02.2023)

Hei,

Det stemmer at disse har det vært mye av vinter, særlig langs kysten av Vestlandet og Midtnorge, kan det se ut til. Dette er pelagisk yngel av arten sylinderanemone, Cerianthus lloydii. Det kan virke som den har hat en rik reproduksjon i høst og vinter. Det er yngelen til en rørbyggende sjøanemone (derav det norske navnet) som opptrer langs hele kysten, langt til havs og den er til og med funnet ved Svalbard.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.02.2023)

Hei Helga-Marie. Dete er en stankelbeinskrabbe, macropodia rostrata. Den er veldig vanlig, fra sør i Afrika helt opp til Troms. Mange vil tro de aldri har sett den, selv om den ofte følger med teiner og garn inn i båten. Kamuflasjen fra påvekst og den merkelige formen er utrolig effektiv til å forkle denne krabben. Den spyles tibake på sjøen som "rusk". Arten blir ikke stort større enn dette. De lange beina har også ført til at noen kaller den edderkoppkrabbe, men formelt heter den stankelbeinskrabbe.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.01.2023)

Hei helga-Marie. Den vanlige røde kråkebollen, som i Artsdatabanken har fått navnet svabergsjøpiggsvin (Echinus esculentus), er ypperlig egnet til å lage lamper av. De er også den arten som blir størst i Norge. Når den i tillegg er vurdert til å være tallrik nok til at bestanden er robust og uten grunn til bekymring (LC-Least Concern), mener jeg at du trygt kan forsyne deg av arten til kreative formål. Det er vanligvis industriell høsting som kan endrre kråkebollebestander. Om du tenker å høste for egen viderebearbeiding er det ingen fare.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.01.2023)

Hei, Eli-Anne, Det var litt synd du ikke fotogrtaferte dem mens de fløt i sjøen også, for da ville det vært lett å se hvilke art dette er. Men uansett, det er klart at det er en kolonimanet. Det er samme orden som de perlekjedemanetene som har vært vanlige i høst. Denne er imidertid en helt annen art. Det kan godt være arten Naomia cara, som er den mest utbredte kolonimaneten i Nordatlanteren. Den er godt kjent også fra vestnorske fjorder, så Bjørnafjorden er innenfor vanlig utbredelse. De klare klumpene er oppdriftsenhetyer, mens fordøyelse og brenncellene er i de røde elementene i bakre del av kolonien. Det er derfor ikke larver, men spesialiserte deler av kolonien som er røde. Disse kolonimanetene går oftest dypere om dagen men kommer opp om natten. Nå i januar, særlig om det er tunge regnskyer, er det mørkt til langt ut på dagen, så kanskje noen har blitt hengende igjen på grunt vann. Denne arten kan også blomstre opp å opptre i store mengder. Da kan merder og garn bli dekket av rosafarget slim.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.01.2023)

Hei Rune,

Dette er restene av en liten kalkalge, krasing (Corallina officinalis). Når den var i live var den rosa, for disse er rødalger. Fargen forsvinner raskt om de dør, og da er det ofte de blir mistatt for koralldyr. Denne er litt nedbrutt, så fasongen er ikke typisk. Det er imidlertid de leddete strukturene. Derfor er det selv i nedslitt versjon ganske lette å gjenkjenne.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.01.2023)

Hei Bjarne, litt av en fangst. Dette er eggposer med egg fra en tiarmet blekksprut, mest sannsynlig en kalmar-art. Der er nordlig kalmar, Loligo forbesii, som oftest ses i norske farvann. Eggposene, gjerne store samlinger av slike pølser, opptrer på ganske ofte på tau, teiner, garn og liknende. Blekkspruten gyter svært raskt, og i puljer. Derfor kan dette dukke op rakst og overraskende. ;amge tar feil og tror kalmer er det same som akkar, Todarodes saggitatus. Men akkar legger trolig flytende eggposer, kanskje sikrelrunde. Vi vet ikke, for akkaregg er aldri sett.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.01.2023)

Hei Bertha,

Dette er perlesnormaneter. De har vært tallrike i høst. Det er kolonimaneter, der de forskjellige delene i har litt ulike oppgaver. Uansett, de brenner ganske kraftig. OM du ser store mengder av dem, meld fra til Dugnadforhavet.no, så oppdrettere kan varsles om mulig fare for oppdrettsfisken. Havforskningsinstituttet ba om hjelp til meldinger allerede i 2021. https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet
Disse manetene kan rives opp av notvegger og komme inn til laksen og stresse den alvorlig, om det er mange nok.
eksempel på varsel:
https://algestatus.hi.no/ukestatus/perlesnormaneter-langs-kysten-uke-46

;vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.01.2023)

Hei, Bildet er ikke helt godt, men lengde og dyp er riktig for slimål. Nå ligger de som regel nede i bløtbunnen, men de kan krype opp og svømme om de ønsker. Da svømmer de som en slange. Derfor gjetter jeg på at det kan være en slimål, Myxine glutinosa. De er vanlige og utrolig effektive åtselsetere. Arten vant i sin tid Ni-timens kåring som Norges nasjonalfisk. Redaksjonen i Ni-timen sensurerte den dessverre ut av resultatlista.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (22.12.2022)

Hei,

Dette er tunikater, sekkdyr. Jeg er litt usikker på art når bildet er så på avstand, men det e rtypisk for grønnsekkdyret (Ciona intestinalis) å feste seg så tett. Bedr navn er tarmsjøpung, egentlig, for de er sjeldent grønnlige. Vanldigvis hvote eller rødlige. Det kan se ut som det kan ha vært et år med særlig mye av tarmsjøpungene i Oslofjorden i år. Vanlig art, som finner mat ved å pumpe vann gjennom kroppen, fra en munnåpning til en "avløspåpning", begge ytterst på tuppen, lengst fra festepunktet. Larvene svømmer fritt. Mvh Gro

Gro van der Meeren (22.12.2022)

Hei Lotta. Fjæreblod er riktignok rødt belegg, men det er et tydelig belegg. Her er det selve steinen som er rødfarget. Det er nok en oksydering eller mineralutfelling i forhold til en kjemisk reaksjon mellom vann og stein. Det e rutenfor mitt kompetanseområde, men jeg vet det er ganske vanlig.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (16.11.2022)

Hei Jonas, Jeg kan dessvere ikke artsbestemme dene, for trådformete grønnalger må i de aller fleste tilfellene undersøkes i mikroskop for å se på cellefor, forgreninger og formen på trådspissene. Formen kan tyde på at det er en grønnduskart, Cladophora, men selv det er jeg ikke helt sikker på. Beklager. Mvh Gro

Gro van der Meeren (16.11.2022)

Hei Jonas,

Her var det mye liv. Dessverre er bildet ikke så skarpt at jeg kan si sikkert hvilke arter det er. Men jeg mener jeg ser svamp (knallgult) sekkdyr (det rødoransje i øvre bildekant), matter med hydroider over det hele (grå) og muligens også spøkelseskreps, om de tydelige strekene sitter fastklort med de bakerste beina og strekker seg rett ut fra bøya, med små klør framme ved hodet, lengst vell fra bøyefestet. De norske spøkelseskrepsartene er bare to-tre cm lange. Men det er også kommet en japansk art, som kan være opp til 5 cm lang.

Mvh Gro I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.11.2022)

Hei Åshild,

Det er faktisk en del sjøstjerner som lage lys selv. Det er gjelder nesten alle pigghudgruppene, som noen sjøpølser, en del slangestjerneartene, de med veldig liten kropp og lange tynne armer, fjærstjerner og vanlige sjøstjerner. Det er en kjemisk prosess i hudceller eller i slimlag som gir en glød i mørket. NOen kan til og med variere lysstyrken gjennom året. Jeg tror ikke noen vet hvorfor de har denne evnen. Lysrefleksjon tror jeg ingen har evne til. Med eller uten måne, disse artene med bioluminescens lyser av seg selv i mørket.

Mvh Gro I. van der Meeen

Gro van der Meeren (10.11.2022)

Hei Helene,

Dere har sikkert sett kammmaneter. De er vanlige både vår og høst. Ved nærmere inspeksjon ville dere trolig sett de doble radene med korte flimmerhåpr som ligger i kroppsveggen, som striper fra klokka nedsest til toppen av kroppen. Når de svømmer, er det med lynraske slag med disse håreen. De går så raskt at de bryter lyset og det blir regnbuefarger langs radene. En vanlig hlstart er kulerund med to lange tentakler, sjøstikkelsbær eller kulekammanet (samme art). Det dere så, er trolig en lobekammanet. Det er en naturlig forekommenda art i alle norske farvann som har artsnavnet Bolinopsis infundubulum. Men det er i tillegg kommet en fremmedart som likner mye, Mnemiopsis leidyi. Denne har blit tganske vanlig i Nordsjøen og opp mot MIdt-Norge. I Sunnhordland kan det være begge disse artene som opptrer.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2022)

Hei Johan,

I sjøen er det få arter som er veldig kresne eller spesialiserte. Solstjernene er det nærmeste jeg kommer på som foretrekker sjøstjerner som mat. Fisk, krepsdyr og sel er relativt opportunister og forsyner seg med det de lett får tak i som har næring de trenger. Det er ikke mye mat i sjøstjerner, men noe er det, kalk, proteiner, og så har de sesonger der de har innrogn. De kanskje ikke er det mest populære byyttedyret på bunnen. Selv der sjøstjerner kan opptre i store mengder, er det ikke vanlig at det er mye beiting på dem. Krepsdyr, krabber og hummer vil forsyne seg når det passer dem. Jeg tenker steinbit, torsk og andre torskefisk som beiter langs bunnen tar en og annen. Kanskje sel også, men er usikker på om det er vanlig. Solstjerner, det vil si sjøstjerner med ni armer eller mer, er derfor de eneste artene jeg kjenner til som erspesialisert på å spise andre sjøstjernearter.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.11.2022)

Hei,

Dette er en koloni som kalles perlesnormanet. Det er en art som kan opptre om høsten og noen år blir den tallrik. I år der det uvanlig mange, ser det ut til. Det har vært oppblomstringer som er så store at de tetter igjen nettene i laksemerdene så laksen kveles. Derfor ønsker Havvorskningsinstituttet å få slike opplysninger som dette, ikke bare tidliere men i år også. Se meh er https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (27.10.2022)

Hei Knut,

Tang og tare er kjent for å trives i kaldt eller i hvert fall kjølig vann, helst med en god, kald vinter i tillegg. Få arter trives veldig godt om temperaturen ligger over 20 grader over lengre tid. Likevel finnes det egen tareart i Middelhavet, Laminaria rodriguezii. Den vokser på dypere vann, som er kaldere enn oveflatevannet, men grunt nok til å få lys. Dette er forhold som opptrer i Adriaterhavet. Dessverre er arten truet både av oppvarming og trålaktivitet. Den e rhelt avhengig av at det varme overflatelaget er lettere og ligger som et eget lag over det kalde vannet den trives i.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (26.10.2022)

Hei dan Terje.

Breiflabb er en skikelig fisk, og ikke i nærheten av en slimål. Men, den har ikke fiskeskjell, det stemmer, en mange hinner lagvis mellom muskel og ytterhudens slimlag. Huden er sårbar og den tåler lite håndtering og transport i kar, men som sagt, den er ikke i slekt med slimålen, som produserer mengder med slim når den stresses.

Mvh Gro I van der Meeren

Gro van der Meeren (26.10.2022)

Hei Klara,
Dette er en krystallmanet, Aquerora forskalea. Den ser ut til å ha blitt mer vanlig, og ses ofte nå, selv om vinteren. Det er en nær slakting av den som også er blitt vanligere, men har flere tentakler i klokkekanten, Aquerora vitrina.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.10.2022)

Hei Janniche,

Dette er en fjern slektning av skjell. Skjell er bløtdyr og det er også blekkspruter. Dette er det indre "skjelettet" til en sepiablekksprut. Sepia-artene finner vi ikke levende i Norge men de er vanlige sør i Nordsjøen. Denne kalkrike platen ligger som en avstiver i kroppsveggen når de lever. Livet er kort, ofte bare ett år. Når bløtvevet råtner eller blir spist, vil disse platene flyte og kan reke langt med strømmen. De er funnet til godt opp i Nord-Norge, selv om de kanskje oftest blir funnet på strender fra Rogaland til inn mot Oslofjorden. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.10.2022)

Hei Joakim,

Du har sett en perlesnormanet. Det er en kolonomanet som heter Apolemia uvaria på latin, det navnet den har over hele verden. Det har vært ganske mange slike observasjoner i høst. I fjor ba Havforskningsinstituttets maneteksperter om å få høre om slike observasjoner: https://www.hi.no/hi/nyheter/2021/desember/har-du-sett-perlesnormanet

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.10.2022)

Hei Ginge,

Dette er et sekkdyr, sjøpung av typen Ciona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung blant venner. De vokser svært raskt når de har funnet en hard flate å feste seg til. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikke er kjent. Men siden larvene svømmer fritt, til og med men en sentra ryggnervestreng, kan de lett finne fram til båtskrog, bryggetau og bryggekanter. Disse dyreen filtrerer mye vannghennom sekken de har av en kropp. Det er froskning i gang for å se om de ka dyrkes og brukes til noe nytttig for oss.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.10.2022)