Spør en havforsker

Hva kan dette være

Heisann, har i mange år lurt på hva dette er for noe?(bilde) finner disse i skjellsand, varierer i størrelse og har bittesmå hull i stjerneformasjon.

Ø.U. (16.07.2022)

Hei Øyvind, Det er de bittesmåhulene i stjereformasjon som avslører at dette er i gruppen pigghuder. Der er radiærsymmetrien felles for alle formene, både slangestjerner, fjærstjerner, sjøstjerner, sjøpølser og sjøpiggsvin, som dette faktisk er. Det er små individer av de irrelgulære sjøpiggsvinene som har levestedene sine rett under sanden på sandbunn. På levende individer har de tett i tett med fine pigger som ligger langsmed kroppen som stiv pels. Dermed kan de gli gjenom sanden uten at piggene bremser. På ryggen er det gjerne noen pigger som er mer oppreiste, som skyver sanden vekk akkkurat over filterplaten der de suger inn vann. Pigghuder bruker hyrdaulikk for bevegelse mer enn muskler. Stort sett er artene helt symmetriske, men disse som sklir fram inne i sanden har utviklet en irregular form. Irregulære sjøpiggsvin finnes i flere arter, noen opp til 12 lange. De du har funnet med både den største åpningn (munnåpningen) og analåpningen (det lille hullet)på undersiden, er trolig den småvokste arten Echinus pusillus, som er den eneste som har begge kropsåpningene på undersiden. Den bli ikke mer enn maks 15 mm lang. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.07.2022)

Hva er denne krabaten?

Denne ble funnet i fjæra på Jeløya
Se vedlagt bilde

N.N (13.07.2022)

Hei Rune. Dette er en stor kantnål. Det er muligens litt vanligere i år enn tidligere. Eller folk er blitt flinkere til å se den, når de er i fjæra. Den er ikke sjelden, men var tidligere ikke så ofte sett. Denne nålefisken er en av de artene der papppen ruger eggene i en pung på magen og passer på larvene også.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.07.2022)

Hva er dette?

I vannkanten i en bukt i Risør dukket dette opp en kveld. Det ser ut som en rosa skyaktig masse. Bukta det gjelder har brakkvann, men vi har aldri observert noe lignende før. Det var ganske store mengder. Hva kan det være?

E. (08.07.2022)

Hei,
Ny informasjon, etter en diskusjon av samme fenomen på Agderkysten i facebook. Det er garantert alger, der noen mener morild (Noctiluca) er en kandidat. Den har bioluminens som er det grønne lyset algene sender ut når de stresses om natten. OM det e rlevende eller døde alger som ligger i disse skyene, er likevel vanskelig å si, så art er fremdeles usikker.


Jeg er ikke så godt kjent med brakkvann og de spesielle forholdene som det medfører. Jeg ser også at det virker som det er ganske fint mudder nedenfor vannlinja. Det ser ut som den rosa "tåka" er svært fine partikler. Jeg tror ikke det er helt uvanlig, men jeg vet likevel ikke om det er en sky av encellete alger, eller om det er noe med mineraler i sedimentet som vaskes ut av tidevannsendring. Fargen kan tyde på at det er organisk, altså biologisk fenomen, og da er alger lett å tenke på, selv om gså bakterier og grønnalger (som ikke er alger) er mulig. Beklager at jeg ikke kan hjelpe med skikkelig bestemmelse. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2022)

Krabbe med spesielt mønster

Denne krabben fant jeg idag under en stein i fjæra mens jeg drev på med restaurering av støa. Den ser ut som en strandkrabbe, men jeg har aldri sett dem med slikt mønster. Er det en annen art eller er det noe med pigmentet til denne krabben?

J.O.O. (11.07.2022)

Hei Jan Ole, Dette er en uvanlig flott dekorert strandkrabbeunge. Det er ikke uvanlig at strandkrabbene gjennom det første leveåret har avvikende farger og mønstret skall som kamuflasje. De vil få naturlig farge når de vokser til. Men som små finnes det strandkrabber i alle tenkelige farger og sjatteringer, selv om få er så dramatisk mønstret som denne på bildet. Siden de både er må og ofte godt gjemt, er det lett å overse dem- Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2022)

Hva lever i småbåthamna vår?

Hei, av og til plaskar det av småmakrell bak snekka vår, i hamna i Vestfjorden ut fra Tønsberg. Det er 11 meter djupt under snekka i følge ekkoloddet. I år sett kroken seg ofte fast på ca fem meter og noko slim følger med. I kveld følgte dette med. Ein rar slimpose i raud farge, med markliknade skapningar i. Dei bevegde seg ikkje. Har vore på sjøen i mange år, men kva i alle dagar er dette?

I. (05.07.2022)

Hei Idar, Du har fått tunikater på kroken, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Dette er av de største, grønnsekkdyr, eller mer beskrivende tarmsjøpung. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. Det mørke og røde er tarmen med matinnhold. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2022)

Hva er dette?

Vi fann denne inn i mellom steinene ved molen nede i fjæra.. Under vann... Vet dere hva dette er? De er 6-8 cm lange, av det vi ser... Kanskje større....

M.U. (01.07.2022)

Hei Marion,

Neimen ikke helt lett å si, når så lite detaljer er synlig. Men, det er ikke helt usannsynlig at det er en av de mange artene av tunikater, sekkdyr. Eller sjøpung, som er et like godt beskrivende navn. Det erposeformete dyr som har to åpninger i ene enden, eler i hvertfall en åpning på tuppen og en annnen llitt ned på siden. De suger inn vann som filtreres i tarmen inne i kroppen, og det filtrerte vannet pumpes ut dden andre åpningen- Men sikker er jeg ikke, og art er ikke mulig å si.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.07.2022)

Grønn slimklump i sanda

Hei. Vi har funnet en grønn pose og lurer på hva det er? Vi har prøvd å undersøkt, men ikke funnet svar.

S. (25.06.2022)

Hei,

Nå vet jge ikke hvor dette ble funnet, noe som ville gitt meg litt mer å gå på. Men for å gjette, så er det mulig at det er en slimpose med egg. Det er noen børstemarkarter som legger egg på denne måten. Vanligvis opptrer de i april/mai, så dette var litt sent på året. Men, det er det som likner mest.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2022)

Hva er dette?

Vi fant denne og flere lignende «klumper» i forskjellige størrelser spredt utover fjæra i Finnmark nå i juni. Trodde først det var sjøpølse av noe slag, men etter masse googling så fant vi ingen som lignet.
De er veldig slimete, og gelé-aktig på utsiden med en hard innside når man trykker på dem.

E. (21.06.2022)

Hei,

Siden du sende bildet med flere til Havforskningsinstituttets nettsted Dugnad for Havet (www.dugnadforhavet.no) har vi funnet ut av dette. Det er en død brunpølse, Cucumaria frondosa. Te karakterisktiske tentaklene rundt munnen er borte, den brune og læraktige huden har råtnet og hele dyret er blitt ganske ulikt seg selv. Men ikke mer enn at en dreven bunndyrekspert som LIs Lindal Jørgensen likevel klarte å gjenkjenne arten.

Mvh Gro I. van der Meeren



Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2022)

Art på villspor i rekeposen

Hei!
Jeg og familien skulle kose oss med noen reker i sommervarmen. Men når vi åpnet pakken med frossne reker dukket denne lille skapningen opp. Hva kan dette være. Rekene er kokt så det kan hende skapningen har endre farge grunnet dette.

H. (16.06.2022)

Hei, mye rart som lever på bunnen i dypet med rekene. Fiskerne er flinke til å sortere det ut, men denne må ha gått under radaren, sikkert på grunn av fargen. Jeg vet ikke hva det er for en art, men mistenker at det kanskje er en svamp av et eler annet slag. Det er arter der som typisk er bygget som en skorstein, med fine porer i siden for å trekke inn vann og matpartikler. Maten sitter igjen i kroppsveggen og resten av vannet pumpes ut av skorsteinen.

Men jeg er ikke sikker. Om det er en svamp, så vil den være litt ru å ta på, men neppe slimete, siden denne er kokt sammen med rekene og garantert død.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2022)

Manet

Hei
Er dette en vanlig manet ?Har aldri sett denne før i Lindesnes

S. (10.06.2022)

Hei Synnøve, Jeg svarer med delvis samme tekst som den forrige kammanetbesvarelsen. Dette er også en kammanet, slett ikke farlig for oss, men en som beiter på andre kammanetarter. Det er en Beroe. Disse er ikke egentlig maneter, men en egen gruppe med flere arter. Stripene er rekker med flimmerhår som de slår med for å svømme og styre. De flimrer så raskt at du kan se regnbueskimmer i dem.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.06.2022)

Hva slags larve/ dyr er dette?

Hei, jeg lurer på hva slags larve/ dyr dette er. Jeg hadde dem i ti-tallsvis over dykkedrakt og utstyr etter dagens dykk. Slike har jeg ikke sett før.

C. (08.06.2022)

Hei Christoffer. Det ser ut som du har vørt i tareskogen eller i hvertfall svømt tett på overgrodd tare, tau eller noe slikt, et sted meg god vannbevegelse.
Dette er spøkelseskreps (Caprella sp.). Dette er fullvoksne individer. De største er hunner men sjge mistenker den bittelille er en hann. Slå opp bilder av dem, så ser du hvordan de bruker paret med krokete bakbein til å klore seg fast til underlaget mens den lange kroppen strekker seg ut i vannet der antenner og klørne strekkes ut for å fange mat som kommer forbi med strøm og bølgebevegelse. Det er ikke så vanlig at de slipper seg, så derfor tenker jeg du kan ha skubbet deg borti det naturlige, godt begrodde sittestedet som de foretrekker. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.06.2022)

Manet

Hei
Gikk tur på Snig stranda i Lindesnes og da såg jeg fullt av disse langs stranda .Har aldri sett disse før.Kanskje er de vanlige,men hva heter de og er de evt. farlige

S. (06.06.2022)

Hei Synnøve,

Dette er helt ufarlige, men råstilige kammaneter. De er ikke egentlig maneter, men en egen gruppe. Stripene er rekker med flimmerhår som de slår med for å svømme og styre. De flimrer så raskt at du kan se regnbueskimmer i dem. Det er rovdyr som fanger bittesmå krepsdyr og larver i vannet. Bildet ser ut til å være en lobekammanet. Der finnes det en fremmedart som er vanskelig å skille fra den arten som naturlig hører hjemme i norske farvann. Men jeg mener vår egen art er tidligere i farten enn den amerikanaske lobemaneten. så det er nok mulig dene er "vår egen" art. Det finnes også noen som ser ut som små gelekuler med to lange tråder. De er typisk for ettersommer og høst, kalles sjøstikkelsbær. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.06.2022)

Glassmanet satt fast i tang

Vi fant en glassmanet som satt fast i tangen. Den hadde noen hvite merker på klokken, på ringene, som så ut som luftbobler. Vi fikk den løs og greide etter hvert å få ut de antatte luftboblene ved å dukke den under vann. Den slet med å dykke selv men svømte bort fra oss. Vil den klare seg, og hvorfor samlet luftboblene seg?

N.N (06.06.2022)

Hei, Maneter er ganske hjelpeløse dyr når de kommer i komntakt med land eller båter og andre harde objekter. I grunnen er de ganske hjelpeløse hele tiden, der de driver sakte med vannet. Likevel er de fantastisk godt tilpasset og kan overleve mye, så lenge de får være i vann. OM denne dere fant har ligget i tangen på tørt land gjennom lavvansperioden, kan den ha fått luft inn under klokka. Det skader den kasnkje ikke så mye, men den får jo enda mindre kontroll. Om dere var forsiktige da dere forsøkte å fjerne luftboblene, var det helst til nytte for maneten. Den lkarer seg sikkert, om den hadde rolige og rytmiske sammentrekninger da den drev bort.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.06.2022)

Hvem spiser svart slange stjernen?

Hvem Kan spise av svart slange stjernen?det er i 1000 vis her. Liten våge som består av brakk vann. Er der så mange fordi de trives ved dårlig vannkvalitet, lite oxygen?

C.O. (05.06.2022)

Hei Charlotte,

Det er merkelig om det er dårlig vannkvalitet bår svartstjernene samler seg. Det gjør de vanligvis på steder med merkbar strøm langs bunnes, som driver partikler og mat inn i frynsene langs armene. De sitter med armene opp i strømmen for å fange så mye som mulig. På gode strømsteder kan de helt normalt opptre i tusenvis. Om dette skjer et sted uten strøm, er jeg overrasket. Disse dyrene liker ikke vann med lite oksygen, men friskt, oksygenrikt havvann. Kanskje det kan ha med formering å gjøre? Pigghuder som sjøstjerner , kråkeboller og slangstjerner gyter egg og sperm ut i vannet synkront og jgjerne når mange er smalet på et begrenset område. , alle på en gang. Det gir størst sjans for at eggene befruktes. De beites på av fisk, men i en enkel slangestjerne er det ikek så mye mat at jeg vet ikke om noen fiskearter som spesialiserer seg på dem. Dykkende sjøfugler og Krepsdyr kan også spise på dem, men det er det samme der. Dette er ikke favorittmat, men noe som pukkes opp når det ikke er mer fristende bytte å finne. Uansett, at de periodevis er utrolig mange er ikke noe problem eller noe å bekymre seg for. Dyrelivet i havet er rikt og variert, også i forma av slike utrolig store menggder av en art på et sted samtidig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.06.2022)

Gjennomsiktig egg

Hei.
På et tau som har ligger på 8-18 meter var det mange slike blanke egg. Noen var helt gjennomsiktig og noen med mer fyll. Når jeg klemte på noen av dem sprutet det ut vann, andre hadde mer gele konsistens. Er det bærstemark egg kanskje?
Et tidligere år har tauet vært fult av små tynne mark. Set ut til at dette er eggene til disse makrene.
Funnet i Bundefjorden, Nesodden

A. (03.06.2022)

Hei, Det er nok sekkdyr dere har funnet. De kalles også for tunikater, der den største og kanskje oftest sette versjonen er den som offisielt heter grønnsekkdyr de slappe og opp til 15 cm lange rørene som kan vokse på båtskrog, tau og bryggestøtter.De kan være fra glassklare til mer belkete, i grønlig, gulaktig eller gråvhvitt. For disse synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis). De små som er på bildet er en annen art, kanskje parallollogramsekkdyr. De kan ofte ha et rutenett inne i seg, men det ser jeg ikke på bildet her. art sekkdyr, Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. Det lysere brune er filteret med masse partikler i seg. Den brune tamrmen er nok endetarmen. Disse to er dyr som har tilgang på masse mat nå! De kan rense ganske mye vann. Eggkuler med børstemarkegg har oftest masse knøttsmå egg i seg, eller eggene er så små at deknapt synes. HVa det for lslags mark dere har sett tidligere år, kan jeg ikke si noe om med en så kort beskrivelse. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.06.2022)

Liten fisk på grunna

Hei!

Var og gikk langs standen på Lysaker, 31.05., og så flere små fisk på 5-6cm på 30-40 cm dyp, det merkelige var hvordan de svømte. Når de så skyggen min svømt de raskt ca en halv meter, før de så ut til å gjemme seg på bunnen. Formen var dråpeformet, og de var lysebrune med mørke flekker.

Noen tanker om hvilken art dette kunne vært? Takk!

C. (31.05.2022)

Hei,

Det var ikke så mye å gå på, den beskrivelsen, men jeg har et forslag. På det dypet og med den atferden tenker jeg kutling. Størrelsen og fargene kan peke i retning av sandkutling. De kan være så godt kamuflert i fargene at de går i ett med sanden bare de ligger helt stille. Du får google noen bilder av sandkutlinger og se om det kan stemme.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.06.2022)

Glassmanet

Kan man ha glassmanet i saltvannsakvarium?

J. (28.05.2022)

Hei,

Jeg e rikke ekspert på akvarier, men jeg vet maneter forekommer i noen offentige og store akvari, eutstillinger. Men en akvarieleder jeg har snakket med forteller at det er mer krevende enn fisk. De må ha levende mat, små krepsdyr eller fiskelarver for eksempel. De må kanskje ha vannstrømmer som gir dem passe støtte og oppdrift så de ikke blir liggende å svømme hele tiden men ikke så mye at de slenges rundt. Og om de skulle trives og ha nok mat, vil de kunne vokse seg ganske så store på kort tid. I akvarier jeg har sett maneter i, er det spesialakvarier bare med maneter i.

Jeg vil ikke anbefale å putte maneter ned i et aksvarium med fisk eller krepsdyr. Da kan det lett bli at andre arter beiter på maneten, eller om det er små dyr som svømmer rundt, maneten spiser smådyrene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (29.05.2022)

Grønn larve på tang

Jeg så en grønn larve på tangen som jeg ikke har sett før. Den bevegde seg og prøvde å gjemme seg. Lofoten

Ø.H. (23.05.2022)

Hei øyvind, jeg tror ikke dette er en larve. Jeg mistenker den haren rekke medbein på unersiden. Bildet e rikke helt klart nok til å se antenner, men halen tyder på at dette er en tanglus, som kan være både brun, stripete og grønn som her. Det e ret krepdyr som typisk lever i tangen, rask og rørig, og oftest godt gjemt inne i tangvasen.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (23.05.2022)

Hva er dette ?

Fikk flere sånne på kroken da vi fisket .

M. (23.05.2022)

Hei Maiken. Dette er tunikater. Akkurat disse lever på hardbunn, så dere har vært helt i bunn med slukene. Som regel er det de bløte, slappe tunikatene av typen som offisielt heter grønnsekkdyr folk spør om. De vokser fort på bunnen av bååter, tau og brtgger. Den arten dere har fisket er jeg ikke elt sikker på hva er, for det er mange ganske like arter i Norge. Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.05.2022)

Mark (?) som spruter vann?

Hei. Var ved trondheimsfjorden og skulle finne krabber. Løfter på en stein, og da dukker det opp en skapning vi ikke aner hva var. Den ligner en mark bare bredere (mellom 1,5-2 cm). Den ligger i litt vann og stikker opp fra sanden. Det rare er at den har et hull den spruter vann fra. Den trakk seg tilbake, men når vi rørte ved vannet, stakk den opp igjen og det kom enda en stråle med vann fra skapningen. Prøvde å se mer på den, men den forsvant. Prøvd å google uten hell. Rakk heller ikke å ta bilde av den. Noe anelse hva dette kan ha vært? Den var veldig lys og litt beige-aktig i fargen.

M. (18.05.2022)

Hei Marte, Det var synd dere ikke fikk tatt et bilde. Det er utrolig mange artige dyr som lever i fjæra, ikke minst under steinene. Nå er det ike så mange som oppfører seg som fontener, men det er noen. Det ville vært nyttig å vite om det dere så fortsatte ned i sanden eller i sprekker nedover i bunnen under steinen, eller om det var et dyr som lå helt løst på bunnen under steinen.
Sandskjell ligger nede i unnen men har litt læraktige rør opp til over bunnen. Når bunnen er over lavvannet, er det fremdeles vann nede hos skjellet. Blir de skremt av at noen rører dem ller lager bevegelse i en vanndam de ligger i, klemmer skjellet seg ardt sammen, og då blåser det ut en vannsøyke ut av røret. Det blåser av og til uten å være forstyret også, for å fjerne vann med lite oksygen, så friskere vann siger inn i og rundt skjellet nede i bunnen.
Men det finnes også sekkdyr som kan sprute vann. Dette er bare en slags sekkk, noen som glele, andre mer læraktig, noen grå og hvite eller nesten gjennomsiktige ,andre kan være røde eller grønne. Men disse spruter sjelden hat av seg selv. De må klemmes på så vannet inne i "sekken" presses ut som en stråle. Hva dere så kan eg sdessverre ikke si noe mer om, for beskrivelsen sier ikke noe om lengde, om den satt fast, var delvis nedgravd eller kunne bevege seg bortsett fra å sprute.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.05.2022)

Fisk med frynset utvekst på hodet

Ny periode med ekstrem lav vannstand så da kan man finne mye rart i fjæra slik som denne lille fisken med to frynsete utvekster på hodet. Fisken var mindre enn 10 cm og ble funnet under en stein i fjæra i Nord-Troms. Hvilken fisk er dette?

J.O.O. (16.05.2022)

Hei Jan Ole,

Dette var et fint portrett av en hornkvabbe, Chirolophis ascanii. Artsdatabanken skrev en god omtale av arten for noen år siden. vanlig art men liten og ofte svært godt kamuflert, så den blir som regel oversett. https://forskning.no/artsdatabanken-partner-fisk/ukas-art-hornkvabbe--en-kamuflasjemester/513972

Mye gøy å finne nå som fulmånen fører til et så lavt lavvann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.05.2022)

Hva kan dette være?

Dette ligger å flyter på sjøen, hva kan det være? Ser ut som tråer

I.N.H. (23.04.2022)

Hei,

jeg skulle gjerne visst mer om hvordette er, og om det er noen næringsaktiviteter i nærheten, landbruk, fiskemottak, oppdrettsanlegg osv. Det er en del forskjellig som lager slike hinner på vannet, fra fettslør til blandinger av mikroalger og baterier, til pollenstøv. Det kan komme fra overgjjødling, fettavfall eler en akutt, kraftig algeoppblomstring. Og mer. Men uten at jeg kjenner til hvor dete er og annen informasjon om setdet, kan jeg dessverre ikke si noe mer om akkurat hva dette er.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2022)

Glassmanet uten mønster?

Hei. Finnes det helt mønsterløse glassmaneter? Hva er det jeg har sett her på stranden i Helgeroa i dag luter jeg på, artig om dere vet. Hilsen Elisabeth

N.N (08.05.2022)

Hei, Det finnes fere blanke maneter, men jeg kan ikke huske å ha sett noe så mønsterløst som denne. De som har svakest møster, uten noen tydelig kjønnsorganer i sentrum, som de fire ringene til glassamaneten, er krystallmanetene. Det er to arter som opptrer i Norge, ofte om vinteren og i kaldt vann. Men disse skal ha tydelige, ganske tette radiære linjer ut fra skivesentrum. Du kan lese om dem her.https://www.dykking.no/nyttig/79-nyheter/1383-forskerne-vil-vite-mer-om-denne-skapningen . Dette er er ganske skjøre maneter som ofte slites i biter om de blir løftet i. Jeg kan ikke si at dette funnet i fjæra er en av disse artene. For å spørre en med større ekspertise enn meg, kan du gå til www.dugnadforhavet.no og legge inn bide og spørsmålet der også. Da vil en manetekspert se på det. Jeg kan følge opp her med sikrere identifikasjon, om du får hjelp der. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2022)

Liten manet

Har aldri sett denne maneten før. Brygge i Nordfjorden i Risør. Er den "ny"? Håper du kan se dem,dårlig foto.

G.V. (02.05.2022)

Hei Guro.

Beklager men dette bildet var nok for dårlig til å si noe sikkert ut fra det. Det eneste jeg naer her er muligens noe med en dyp rødfarge. Vi har i grunnen bare en manet som er det men den kan bli ganske stor, og er mest kjent fra de dype fjordene på vestlandet og i Trondheimsfjorden, kronematenetn Periphylla periphylla. Nå ser jeg ytre deler av Nordfjorden er er tildels godt over 100 m dyp, så det er kanskje ikke hlet uulig at det er kronemaneten det er? Den er ganske fast, har en tydelig topp på kropp og ganske korte mef fyldige tentakler. Du kan lese mer om den her, fra et funn i Barentshavet: https://www.hi.no/hi/nyheter/2018/september/kronemanet-sjelden-gjest-i-tralen

Men, dette er ren gjetting siden bildet er såpass uklart og formen av maneten ikke er synlig.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (02.05.2022)

Hval bein?

Fant dette beinet halvt nedgravd i sanden på en strand på Svanøy, utenfor Florø. Tør du tippe
hvilken art det kommer fra? :D For noen og 40 år siden, strandet det en grindhval i nærheten der.
Men dette beinet er vel for stort for grindhval? Og bein greier seg vel ikke så lenge i fjæra/sanden?
Ca 1.2m fra tupp til tupp.

L.H. (25.04.2022)

Hei,

Jeg heller til å tro det kan være grindhvalen fra 40 år siden. De kan bli ganske store, hannene hele 6 m. Jeg vet ikke hva slags bunnsedminet det er der den ble funnet, men bein kan ligge lenge om det er tung og tett bunn med lite oksygen nede i sedmenet, som leire for eksempel.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.04.2022)

Ukjent dyr

Hei,

Kan du si meg hva slags art/dyr jeg har funnet?

Hilsen Sigvart

S.H.H. (28.04.2022)

ei,

Her er jeg litt usikker, men heller til at det er en svamp. Det kan være en av våre naturlig forekommende koloniale sekkdyr også, men bildet e rikke skaprt nok til å se om det er porer over hele klumpen eller bittesmå dyr som vokser i en felles klump. Dette er ikke havnespy, som også er en kolonidannenende sekkdyr (tunikat). Havnespy er ikke sleipt og slimete.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.04.2022)

Artsmangfold ved hardbunn og bløtbunn

Hei, jeg har to spørsmål. 1: Hva er forskjellen på tilpasninger hos sjømus og kråkebolle? 2: Hvorfor er det biologiske mangfoldet ved hardbunn mye større og mer variert enn den ved bløtbunn?

J.T. (28.04.2022)

Hei,

Jeg kan svare deg kort, men om du trenger utfyllende tekst, så må du selv tenke etter og lete litt i litteratur eller nett.
Spørsmål 1) Forskjellen er at sjømus, med sine fine pigger som ligger nærmest som pels, med en dusk pekende opp sentralt på ryggen, avlange kroppsform med "forende" og "bakende"og munnen skjevt plassert, mot "forenden" av kroppen, er bygd for å grave seg gjennom sand og har hele sitt bunnlevende periode under sedimentet. Kråkebiller som lever kun over sedimentet er , som de fleste pigghuder sirkulært symmetrisk siden de ikke skal presse seg gjennom et mer solid substrat. Poenget er at sjømus er gravende og kråkebollene er det ikke. Derfor er det flere morfologiske forskjeller, men det finner du sikkert ut av selv.

Spørsmål 2) Det er ikke nødvendigvis alltid hardbunn som har høyest artsmangfold. Det er bløtbunner som har stort biologisk mangfold, om du tar med mikrobiologi og gravede arter. Det større volumet og areealt livsformer kan utnytte er nok størst over sedimentet, inkludert på hardbunn. Jeg tenker du selv kan tenke ut hva som fører til det økte arealet livsformer kan feste seg på for livsformer som lever oppå hardbunnen. Hvorfor det ikke er fastsittende organismer oppe på bløtbunnen er jeg sikker på du kan tenke deg selv.

Jeg kan ikke gi utyfllende svar på det her for det er ikke det som er hensikten med 'Spør en havforsker'. Vi skal gi korte og konkrete svar på arter og mer generelle, korte svar på de mer omfattende spørsmålene. Det grunleggende spørsmålet som er ditt spørsmål 2) kan jeg ikke gi utfyllende svar på her. Mvh Gro I. van der Meeren.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.04.2022)

Dau fisk

Hei! En venn av meg fant denne fisken i påskeferien. Jeg vil tro at det er en art innen ulkefamilien, men jeg finner ingen ulker med pigger på skjellene. Den var ca 15 cm lang. Funnet ved oslofjorden. Beklager dårlig bilde, dette er det eneste vi har. Går det an å si hvilken fisk det er?

I. (25.04.2022)

Hei Isabel.

Det er ikke lett å se hvilken art dette er når bildet ikke er bedre. Men, ut fra fasong og brystfinner kan det se ut som en ulkefisk. Jeg kan dessverre ikke si om det er dvergulke, piggulke eller vanlig ulke ut fra bildet. Femten cm kan være alle tre, selv om vanlig ulke kan blir større og hannen har somlevende en flott rød buk med hvite spetter. Piggene på bildet synes jeg ser ut som finner. Det er form og lengde på piggene på gjellelokket som benyttes som viktig forskjell mellom artene, men bildet er for ulkart til å se den karakteren godt nok, og fisken er dessuten såpass i opløsning at det kan bli feil av den grunn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.04.2022)

Hvor fort vokser rur?

Hvor fort vokser rur på gjenstander som ligger i sjøen eller i flomålet?

A.S. (23.04.2022)

Hei, dette er et spørsmål som ikke har bare et svar. Det er ulike arter rur, og de som blir store, vokser fortere enn de små. Men i flomålet er det vanligvis fjærerur. De blir ikke knapt en cm brede. Selv innen samme arten, er det forskjell på veksten. De små vokser fort og så går det senere når de nærmer seg voksne. Er det veldig tett mellom dem, hemmer det veksten. I tillegg har sjøtemperatur og næring i sjøen en viss betydning. Men vi antar at gjennomsnittshastigheten på vekst er rundt 0,01 cm daglig, raskere som ung og saktere til den er fullvoksen. Det er to andre arter som kan vokse på flytende objekter i tillegg til på stein, skipsrur og steinrur. Begge artene vokser seg større enn fjærerur, men jeg vet ikke hvor fort de vokser. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.04.2022)

Sprut opp av sandstrad

Vi var på stranden i ettermidag og vi så mange ganger at det sprutet små vannstråler opp av sanden. Hva kan dette være for noe?

L. (22.04.2022)

Hei, Levi. Det var nok på skikkelig fjære dere var på stranden. Da vil skjellene nede i sanden merke at dere tråkker på den og trekke seg sammen,med en sprut av vann ut av pusterørene sine, som de har strukket opp gjennom sanden og til overflaten. Noen arter kan trekke dem in i skallet når de er skremt men ikke alle. De puster ikke luft men vann. Av og til blåser de ut vann selv om de ikke er skremt. Det finnes børstemark også som bor nede i sanden, og både krepsdyr og kråkeboller med så fine oigger at de linker pels. Men disse klarer ikke å blåse opp en vannsøyle. Hva slags skjell det er kan jeg ikke si. Det er både knivskjell og dansskjell som kan gjøre det, og sikkert en del andre arter også. En flat sandbunn kan ha mye liv i seg under overflaten.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.04.2022)

Ringbuk

Denne lille fisken fant jeg idag klistret til en stein i sjøen på ca 20 cm dyp ved lavvann. Den var ca 10 cm lang, og jeg har funnet ut at det er en slags ringbuk, men hvilken av disse artene er det?

J.O.O. (19.04.2022)

Hei igen Jan Ole. Det ser ut som ryggfinnen ikke går helt bak til halerota. Da er det mest sannsynlig den lille kystringbuken, Liparis montagui, men de blir ikke mer enn toppen 6,5 cm. Vanlig ringbuk,Liparis liparis liparis, kan bli 18 cm og ryggfinna ender akkurat det halevifta kommer ut. Om den var godt over 6-7 cm, så kan jeg ta feil. Den er ikke så tydelig, den ryggfinnen på bildet. Fargen kan væe så varibel hos begge artene at det er ikke mulig å skille på den måten. Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.04.2022)

Lang svart mark

Fant denne svarte marken under en stein i fjæra i Nord-Troms idag. Utstrekt er den ca 125 cm, men den er svært elastisk og kan strekkes ut enda lengre. Hva slags art er dette?

J.O.O. (19.04.2022)

Hei, denne er fin og sies å være en av verdens aller lengste dyrearter, Linneus longissimus, kjempeslimormen. Det er faktisk den største slimormen. Som du skriver, denne er elastisk. Det er individer som etter igende er strukket til over 60 m. Denne er nærmest litt liten, men alt mellom 5 cm og 15 m utstrukket lengde er vanlig.Jeg anbefaler ingen å forsøke. Den benytter giftig slim som forsvar. Det er rovdyr med mer enn 10 øyne (vansjkelig å se) og nervegift for å lamme byttedyr. Ellers er det veldig enkelt opåbygde dyr, et rør med tarm igjennom. Flere slimormer kan deles opp og overleve som flere nye individer når bitene gjennobygger kroppen. Men jeg vet ikke om det gjlder kkjempeslimormen.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.04.2022)

Rødalge

Denne rødalgen ble funnet i Nord-Troms 17.04.22 på stein langt nede i fjæra. Hvilken art er dette?

J.O.O. (18.04.2022)

Hei Jan Ole, Jeg er ikke helt sterk på algene, og du har ikke oppgitt størrelse. Men ut fra de små runde utvekstene på siden av noenav bladene og overgangen fra blad til stilk, og antakelsen av at dette er vekster som ikke er stort større enn 10 cm, kan det være hummerblekke, Cocotylus truncatus. Den skal riktignok ha blader som vider seg og får en todelt tupp, men her er de fleset tuppene ganske forrevne, så vanskelig å si. Smalblekken, Phyllopora crispa, har ikke slike små utvekster og bladene er oftesvakt bølget og søl, Palmaria palmata kan være opp til 30 cm og har ikke så tydelige stilker og småblader på kanten og mellom de store. Det er spennende med lav fjære ved fullmåne i påskeferien. Dette er et av mange fine observasjoner som er komme tinn den siste uka. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)

Krepsdyr art?

Funnet i fjæra utenfor Bergen i påsketid.

N.N (17.04.2022)

Hei, stemmer det. dette er en tifotkreps. De har ikke formelt norske navn, men på latin heter de Upogebia. Det er to arter av disse gravene krespdyreen som trives bedre under sanden enn åpent eksponert. Det er Upogebia deltaura, som ikke er pigger på noen ledd av klørne, og det er Upogebia stellata, der det lille leddet før selve klørne har en markert, fremoverrettet pigg. Jeg klarer ikke å se etter piggen på bildet. Har dere bilder i bedre kvalitet enn det som er lastet opp, så kan dere selv se hvilken av artene dette er . De har samme livvstil og leveområde, så begge er mulige. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)

Krabbe art?

Funnet i fjæra utenfor Bergen i påsketid.

N.N (17.04.2022)

Hei, Her har dere sett godt etter. De små porselenskrabbene (Pisidia longicornis) er som regel ikke lett å finne, selv om de er veldig vanlige mange steder. Dette er en hann, med sin ene overdimensjonerte klo. Det er egentlig ikke en krabbe, men i samme gruppe som eremittkreps, trollhummer og kongekrabber. Den har bare tre par bein å gå med der de ekte krabbene har fire par i tillegg til klørne.

Mvh Gro I.van der Meeren

Gro van der Meeren (18.04.2022)

Fant et egg(?) i fjæra

Hei, jeg var i fjæra med noen venner og fant noe jeg synes ligner på et egg til noe større havdyr. Den lå på land da jeg fant den

O.R. (17.04.2022)

Hei Oda, Her har du funnet et voksent dyr, en tunikat eller sekkdyr på norsk. Sjøpung er også et norsk begrep. . Jeg er ikke hest sikker på art, men mistenker det er en av de som hører til Ascidia-familien. Dette er ofte rødlige eller ornasje sekkdyr. På venstre side har dennee to åpninger, for å trekke inn vann gjennom den ytterst på tuppen og for å sende ut vann renset for næringsstoff gjennom den andre. Inne i kroppen har den et filter som holder igjen næringsrike partikler fra vannet. De sitter vanligvis fast på steiner men denne har åpenbart blitt revet løs. De produserer larver som svømmer dundt så arten kan finne gode vekststeder. larvene har nervestreng så dette er faktisk ryggstrengsdyr. De som fester seg vil tilbakedanne ryggstrengen, for den trenger de ikke lenger. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Kvit eggklase

Hei, lurer på kva denne kvite eggklasen vi fikk kjem frå. Fikk ei gammal krabbeteine på lina, og eggene hang fast i tauet. Teina kom opp fra rundt 30 meters djup. Inne i eggene såg man små auge. Fekk teina utafor Florø

M.L. (17.04.2022)

Hei Magdalena. Fin eggklase med blekksprutegg, mest trolig en av kalmar-artene Lologo sp. Mange kaller disse for akkar, men de har en kroppsfinne som går langt ned på hver side, der akkar bare har en halefinne. Dessuten liker kalmar-blekksprutene seg nær kysten og legger ofte eggposene sine på teinetau. De er lynraske, og det kan skje på minutter.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Slimklump med flott mønster

Fant denne hvite slimklumpen under en stein i fjæra i Nord-Troms idag. Er dette egg fra en eller annen art?

J.O.O. (17.04.2022)

Hei igjen. Jeg ar sjeldent sett så flott samling av egg. Når de har et slimdekke som her, tenker jeg snegler med en gang. Siden du også har fotografert den store frynsesneglen, sikkert på samme turen, googlet jeg på Aeolidia papillosa og egg, og der var de. Så du har funnet både mor og kommende barn. Dette er eggene til den store frynsesneglen.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Bløtdyr i fjæra

Fant dette under en stein helt nederst i fjæra ved lavvann idag. Ca 5 cm lang, bløt og med lys undeside. Hva kan dette være?

J.O.O. (17.04.2022)

Hei Jan Ole. Det er virkelig lavvann, nå ved fullmåne. Dette er en av de større nakensneglene, stor frynsesnegl, Aeolidia papillosa. Den opptrer ofte grunt men sjeldent ute av vannet. Det er kanskje ikke av de mest fargerike artene, som nakensnegl ofte er, men denne er en av de største.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.04.2022)

Skjell?? På stein

Spurte det samme spørsmålet for et par minutter siden, men valgte å lage en bruker, så nå spør jeg bare på nytt. Fant det jeg tror er et skjell i lav, lav fjære i området Ulsfjorden/sørfjorden i Tromsø kommune. Skjellet var 30 mm langt, og var klistret til en stein. Jeg prøvde å rive den løs fra steinen, men det gikk ikke. Ser ut som et vanlig albueskjell, tror jeg (de som klistrer seg til steiner?) men mønstret på ryggen minner meg litt på halen til en hummer! Funnet den 15. Apr. 2022.

L.A.H. (15.04.2022)

Hei, Håper det var greit at jeg slettet den første gangen du spurte. Denne artige karen er et bløtdyr, men verken snegl eller skjell. Der er en skalllus, Chiton som de heter på latin. De lever mye på samme vis som albusnegl, men i stedet for et skall på ryggen har de en serie tverrstilte skall. Om du hadde klart å vippe den løs, så ville den ha rullet seg sammen som et beltedyr for å beskytte seg. Munnen er på undersiden, litt i frakmaknt, som her er nederst på bildet. De beter på algevekst og skrabepr seg bortover steinflaten. Skalllus er vanlige, men sekv om de er vakre når du ser godt etter, så blir de feste oversett og er derfor nokså ukjente blant folk flest. Fint funn. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.04.2022)

Fant rogn/egg under en stein

Hei, jeg fant disse eggene under en stein ganske langt ute ved lav fjære i fjorden idag. Lurer veldig på hva det kan være? Spurte svigerfar som ofte fisker i samme område her, han har aldri sett slikt før.

S.L. (15.04.2022)

Hei, Det kan se ut som rognkjeksegg. Hunnen, den grønnlige rognkjeksa, limer store klaser med egg til steiner, men som regel under tang og tare. Det er hannen, den røde rognkallen, som har jobben med å passe på eggene til de klekker. Normalt vil han ikke fjerne seg fra eggene under noen omstendighet. Men nå som det er fullmåne kan det være særlig stor forskjell melom flo og fjære så han kan ha blitt tvunget til å følge med vannet. Denne klumpen med egg er riktignok ganske liten i forhold til det som vanligvis er et rognkjeksrede, men jeg kan ikke tenke meg noen andre som legger akkurat slike egg. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.04.2022)

Hva er dette?

Fått på fiskekroken fra kaien i Osterfjorden. Hva kan dette være?

K.H. (14.04.2022)

Hei. Dette er tre tunikater, av typen som offisielt heter grønnsekkdyr. Ellers synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis) Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann. Disse tre har nok vokst på brygga eller ankertauene, og blitt huket av kroken under innsnelling. De kan ikke feste seg på nytt, men siden de er så store, ar de nok på det nærmeste levd et fullt liv. Det er ikke noen fare for bestanden av disse.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)

Hva dette vi har funnet i fjæra?

S.H.B. (14.04.2022)

Hei,

Hei, dette ser nesten ferskt ut, med hele bremmen intakt. Det er det indre skjelettet til en blekksprut, nærmere bestemt fra en av artene i den den tiarmete sepiaslekten. Disse har ikke blitt sett levende i Norge men er vanlige sørover i Nordsjøen. De lette kalkskjelettene flyter godt og de driver ofte i land på norske strender, langs hele landet. Fugler liker å spise av dem, for å få i seg mer kalk. Gnagere liker dem også. Det er typisk at mange blir funnet samme sted. De er fordi strøm, vind og bølger samler og konsentrerer det som driver i sjøen, enten det er maneter, søppel eller blekksprutskjeletter.
Nå vet jeg ikke hvilken fjære dere fant denne i, men i Skagerrak og Oslofjordregionen blir de funnet ganske ofte, og av og til mange på en gang. De flyter videre langs hele kysten, men som nevnt, de er vanieger å finne i sør.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)

Fiskeegg?

Hei
Under søppelrydding I strandsonen I Styggås naturreservat ved Nevlunghavn, fant jeg 5stk av det jeg lurer på er eggkapsler fra piggrokke?? Hvordan er artens forekomst i Oslofjorden? Er det andre arter som har tilsvarende eggkapsler?

H.S..2.A. (13.04.2022)

Hei Håkon
Dette er nok ikke piggrokke. Det er en egen familie som kjennetegnes på en lang pigg festet ved halen, som de kan benytte til selvforsvar. Men det er mest trolig en kloskate, en av de vanligste skatene i norske farvann. Det er minst ti arter skater i norske farvann, men noen av dem er blitt fåtallige og rødlistet mens andre er mer nordlige. Det finnes fine oversiktsplakater fra Storbritannia for å skille mellom artene for eggkapsler. Noen av dem har også med eggkapsler ra hai og havmus, altså alle bruskfirskene som er vanlige i Nordsjøen. Her er lenke til en av dem https://www.sharktrust.org/Handlers/Download.ashx?IDMF=c8751407-737a-4013-852d-42f8e6b751b6

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (14.04.2022)

Hvite sjøstjerner

Vi lurer på hvorfor det er så mange hvite sjøstjerner i Hardangerfjorden..

L.M.L. (13.04.2022)

Hei,

Dette er en egen art, piggkorstroll (Marthasterias glacialis), som jeg mistenker har samlet seg på grunn av våryre fornemmelser. Dette er en vanlig art, men kajnskje mer vanlig litt nedover i dypet. De finnes naturlig fra fjæra ned til flere hundre meters dyp og de største kan vli en meter mellom armtupppene. På grunnere vann og hardbunn er det mer vanlig å se dem ganske mye mnidre, men ofte større en det røde fjærekorstrollet. Mvh Gro I. van der Meeren.

Gro van der Meeren (13.04.2022)

Spørsmål:

Jeg fant disse under en stein i fjæren langs nordfjorden idag, og lurer på hva som skjer her?
Det ser ut som de henger sammen i par, så regner med det er parring på gang? Og hvilken art er det snakk om?

S.L. (12.04.2022)

Hei, Det stemmer, her er det våryr formeringssesong for disse tangloppene. Det er krepsdyr av typen amfipoder, en stor og økologisk viktig gruppe krepsdyr. De beiter ned påvekst på tag og tare, og de er viktige som mat til fisk g fugl som beiter ifra fjæra til langt ut det åpen havet. Det er masse arter. Disse som er vanlige i tangen tenker jeg er den som heter vanlig tangloppe (Gammarus locusta).

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.04.2022)

Manet-liknende sak

Hei! Min far la ut et bilde her i dag hvor han lurte på hva dette kunne være.
Jeg klarer ikke å la det gå da jeg selv er langt over gjennomsnittet interessert i marin biologi, jeg vil ikke klare å sove før jeg finner ut av hva dette er... 🙈
Det ligner en manet ved første øyekast, men det ser ut som det vokser en form for cyanobakterie på innsiden? Har maneter det til vanlig?
Jeg får heller ikke tentaklene til å stemme overens med den norske brennmaneten.
For ikke å snakke om det merkelige skille mellom «topplokket» og bunnen av skapningen.

T. (02.04.2022)

Hei Tiril, Dette er en kronemanet, Perihylla periphylla. Den har tidligere vært kjent i forhold til enkelte dype fjorder, spom Lusefjorden. Men etter hvert har fjordvannet blitt mørkere av ulike grunner og denne dyphavsmanetetn er blitt vanligere å se på grunnere vann, og også opp i grunna som her. Nå vet jeg ikke hvor dein far fant denne, men for eksempel i Trondheimsfjorden har det vært mange observasjoner de senere årene. Faren er typisk mørk rødbrun og skyldes fargestoffet porfyrin.Det er manetens "solkrem". Disse manetene tåler ikke solstråler og de vil dø om de kommer i klar sol, eller i hvert fall vil de skades av det.

Dette er som andre maneter, typisk rovdyr, med brennceller i tentaklene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (02.04.2022)

Hva er dette

Hva er dette

N.N (01.04.2022)

Hei Mirlle, dette er en eggpose fra en polychaet, en marin svømmende og krypende børstemark i Phyllodoce-slekten. Ragwoem, tror jeg de kalles på engelsk. De er ganske lange,kan bli mer enn 20 cm. Som regel gjemmer de seggodt i tang og mellom steiner. Sent på vineren og tidlig vår svermer de og kan i perioder ses frittsvømmende i sjøen. Kort tid etter det er typisk nå å se disse eggposene med sterk grønnfarge. Selve eggene ligger godt beskyttet inne i posen.

Mvh


Gro

Gro van der Meeren (02.04.2022)

Bur på blåskjell

Hei, me lurer på kva det er som veks / bur på desse blåskjella. Det er noko levande inni desse kvite «gangane».

I. (21.03.2022)

Hei, Her er det en kalkbyggende mark, som liker seg på utsiden av blåskjellet. De er neppe til noen plage for skjellet. Formen pårøret er med en skarp kjøl på toppen, på langs. Dette er typisk for trekantmark (Pomatoceros triqueter. De sitter utrolig godt fast, som de vet som får denne arten som påvekst på båtbunnen. De er vanskelige å fjerne. Blir det mange nok, og de får vokse seg lange, vil de bremse farten på båten. De er forventet å vokse ca. 1 cm i året. Her har bklåskjellet vært minst to år før de voskte seg på det, og det kan se ut som det er for ca to år siden.
Mvh Gro

Gro van der Meeren (21.03.2022)

kjønnsbestemmelse

Hei,
Etter knoppskyting hos polypen utvikler seg nye meduser. Er det kjent hvilke faktorer bestemmer om det blir en hann- eller hunn-meduse?
På forhånd takk.
Hilsen Susanne

S.S. (15.03.2022)

Hei Susanne,

Det var et godt spørsmål. Jeg kan dessverre ikke svare på det uten videre. Jeg skal forsøke å finne noen som kan hjelpe meg. Det kan ta litt tid, men jeg ble nussgjerrig selv, så jeg håper å finne ut avdette.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.03.2022)