Spør en havforsker
Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / artsbestemming / økologi og atferd / hav og miljø / ymse
Viser 28 til 77 av totalt 645 spørsmål «forrige neste»
Hei jeg har et spørsmål om metamorfose til fisker.
Fins det fisker som får ett hult skelett via deres metamorfose?
K. (28.01.2025)
Svar:
Hei, jeg tror je alt har svart på dette. Nei, fisker har ikke hule bein, hverken før eller etter metamorfose.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.01.2025)
Hei jeg har et spørsmål om metamorfose for fisker.
Fins det Fisker som via metamorfose får ett hult skelett?
K. (28.01.2025)
Svar:
Hei
Hult skjelett er ike noe jeg kjenner til hos noen fisker, hverken før eller etter metamorfose. Det er fugler som har porøse bein med mange så luftlommer som gjør skjelettet lett.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (28.01.2025)
Sjøstjerne
Dør sjøstjerner hvis man tar på de:(?
M. (26.01.2025)
Svar:
Hei,
Sjøstjerer er tøffe dyr og tåler mye. Inntørking er kanskje det som er farligst for dem om de løftes ut av vannet. Noen arter med lange, skjøre arnmer kan skades om de løftes opp etter en eller to armer. Da kan armene brekke av. Men de vil faktisk reparere seg selv ved at de kan lage nye armer der de gamle ble ødelagt. Men det betyr ikke at vi kan gjøre nesten hva vi vil med dem. Vi skal ha respekt for levende dyr. Å forsiktig ta på eller løfte opp en sjøstjerne bør være greit, om den settes forsiktig ut igjen etterpå. Det er stiligere å se dem i et akvarium eller gjennomsiktig boks med sjøvann, forresten, enn å holde dem i hånda. Da du se hvordan de beveger seg med alle sine sugekopper på undersiden av kroppen. Vær klar over at de nære slektingene slangestjernene er mye mer sårbare. De vil jeg anbefale får være helt i fred. Der kan armene selv ved forsiktig berøring falle fra hverandre.Noen arter er mer sårbare enn andre men det er vanskelig å se hvem som er hvem uten masse trening. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (26.01.2025)
Giftig fisk i norge
Hei. Jeg lurer på om det bare er dverg fjesing, vanlig fjesing og pigg haiene som er de giftige vi har i naturen i Norge?
A. (23.01.2025)
Svar:
Heisan. Det er litt flere fisker som bør håntderes forsiktig. Lusuer har pigger på ryggen som ikke er gode å stikke seg på. Uer og ulker ville jeg også vært forsiktig med å stikke meg på. Om de har giftstoff eller om det er slimet som gir betennelser er jeg ikke sikker på.
Det er flere bruskfisk som har pigger som gir smertefulle sår, ikke bare pigghå og svarthå men også andre som havmus og en del skater har pigger som gir like vonde sår.
Men de aller fleste fiskene i våre farvann er ganske trygge.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (23.01.2025)
Antall kg tang pr km kystlinje i norge
prosjekt på skolen om bærekraftig hav. vi ønsker å bruke tang som for(mat) til oppdrett. Hvorr mange kilo kan man ca. beregne på km. Norge har trosss alt 100 000 km kystlinje.
Y. (21.01.2025)
Svar:
Hei,
Tare er verdifullt, men kanskje ikke til oppdrettsfisk. De artene som er i oppdrett i dag er alle rovfisk og må ha høy grad av protein i kostholdet. Dere må bruke tid på å se hhva fisken faktisk må ha av næringsstoffer og ekke bare på fôrmengdebehov.
Nå er tare likevel spennende, og vi har naturforhold langs kyst som har ført til noen av verdens beste tareforekomster, særlig av flere Laminaria-arter. Det er ikke beregnet totalmengde tare langs hele kysten, men det er forsøkt for Runde-området og samme metode er benyttet for fylket Møre og Romsdal. For fylket er det beregnet på 4,25 millioner tonn (men med mulig avvik på 200 000 tonn over eller under). Usikkerheten er ofte stor for slike pilotberegninger. For søre Sunnmøre alene er den antatt beste beregningen 457 000 tonn stortare. Rapporten som forteller om forskningen bak tallene er tilgjengelig her, men den er skrevet som en forskerrapport og ikke helt enkel å lese. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-7 Lykke til med prosjektet.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.01.2025)
Voks/stearinklump
Hei! Etter en skikkelig storm her på Helgeland fant vi denne store klumpen i fjæra. Den minner litt om voks/stearin. Vi er ofte ute å leter etter spennende ting i fjæra, men dette har vi aldri sett før. Hva kan det være?
K. (20.01.2025)
Svar:
Hei, Slike klumper er ikke helt enkelt å forklare, men som regel er det parafin eller andre oljebaserte fettrike produkter som er nyttet for å rense tankene i tankskip. Dette skal ikke slippes så det komme rtil land og forurenser, men det er kjent at fettavfallet kan klumpe seg og drive svært langt. Både store og mindre klumper er funnet nesten over alt. De kan være giftige så ikke ta i dem uten hansker. Det samme fenomenet med langveisdrivende fett, er historisk kjent fra spermhvalens fettholdige ambra, fettklumper som kan danes i hvaltarmen. De er vanskelig å skille fra oljetankerklumpene, men er svært sjeldne. Du kanlese om dem her. https://hi.no/hi/nyheter/2020/januar/spermhvalbesj-var-gull-verdt Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (20.01.2025)
Glass manet
Er det lov og ha glass manet som dyr?
L. (20.01.2025)
Svar:
Hei,
I utgangspunktet er det ikke lov å ha ville dyr som husdyr i Norge. Dt gjelder nok også maneter som glassmaneter. Det er akvarier rundt om i verden som har egne manetakvarier, så det e rmulig, men det er faktisk svært krevende. De må ha rette strømforhold, temperatur og nok mat. Glassmaneter er som de fleste andre maneteren jegere og fanger levende mat, smått dyreplankton. Det er heller ikke lett å ha i fangenskap. Reglene er basert på at ville dyr ikke skal holdes under uegnete forhold. Det er helt greit å ha en glassmanet i et gjennomsiktig kar i noen timer og nyte synet. Men det er best å slippe de løs før vannet i karet blir for varmt og okysgennivået for lavt. Husdyr er de ikke egnet som. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.01.2025)
Morild om vinteren
Hei!
I kveld var det -8 grader men likevel traff vi på morild, eller iallefall det vi antok var morild på stranden på kveldstur!
Jeg prøvde lete litt etter mer informasjon da jeg trodde morild var et fenomen som oppstår mer når det er varmt.
Er dette sjeldent? Har vi truffet på en annen type alge enn de som trives på sommeren?
A.L. (11.01.2025)
Svar:
Hei, Jeg har hørt fra algeforsekern Lars-Johan Naustvoll, og ahn sier at morild, altså familien Noctiluca, finnes i så lave antall om vinteren at vi neppe ser lyset fra dem. Men det er andre arter som også lyser, små maneter eller annet dyreplankton. Bioluminens opptrer i overraskende mange marine arter.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.01.2025)
Kart og havet
Hva er prikkene som vises når man zoomer inn på norskerenna i google earth?
K. (10.01.2025)
Svar:
Hei,
En ting er sikkert, det er ingen naturlige formasjoner eller elementer som forårsaker disse prikkene. De ligger i rette linjer som tydelig indikerer at det må være en menneskelig skapt faktor som forårsaker dette mønsteret. Jeg vet ikke hvor Google earth henter sine kartdata fra eller hvordan logaritmer de bruker fopr å skape gtafikken som ligger i kartet. Jeg kan derfor ikke hjelpe deg mer enn dette.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.01.2025)
Kart og havet
Hva er de ca rette strekene som man kan se i havet når man ser på kart? Er det forkastninger?
K. (10.01.2025)
Svar:
Hei,
dette er en dataprodusert grafisk kart, der dybd- og høydemål er lagt inn og land og sjø fargelagt i "naturlieg" farger. Bunndata kommer nok fra både overflatemålinger med sonar og ekkolodd, samt satelittdata. Dette gir nok indformasjon til å grafisk framtstilte kart, der også forkastningene på store havdyp blir synlig.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (10.01.2025)
Ringmanet - hvilken type?
Jeg fant en død ringmanet i fjæra på Øysand, Melhus 08.01.25. Jeg googlet meg frem til at det kan være en nausithoidae. Jeg lurer på hvilken og ikke minst hvor vanlige disse er i norske farvann. Tok flere bilder, om du trenger flere.
M.R. (09.01.2025)
Svar:
Hei Magni,
Dette var et nokså slitent individ. Jeg vil ikke kunne gi deg et sikkert svar. Det jeg imidlertid er sikker på, er at når det gjelder marine arter vil Google Search lett være villedende. Den leter blant bilder fra hhele verden og algoritmene velger ut fra der det er mest bilder på nett. Det er ikke fra norske eller nordøstatlantiske områder. Det samme gjelder iNaturalist og generelt alle globale søkeprogram.
I stedet bør du spørre en ekspert på maneter i våre farvann. Du kan få bedre svar om du registrerer deg og legger bildet (eller flere bilder) inn på nye.dugnadforhavet.no og velge prosjektet "Maneter". Da vil du få et svar du kan stole på. Lykke til.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (09.01.2025)
Trollkrabbe
Hei,
Til info har jeg lest artikkelen om trollkrabbe her: https://www.hi.no/hi/temasider/arter/trollkrabbe
Som det står, trives trollkrabben best på 80-200 meter. Jeg var nylig å fridykket og fant denne på rundt 4-5 meters dyp i januar måned.
Gytingen er ved juni-august og klekking fra desember-mars. Jeg ville tenkt at det ikke er naturlig for trollkrabben å bevege seg mot grunna under klekkingen av eggene.
Er det noe informasjon om hvorfor jeg fant 2 stk trollkrabbe så grunt på denne tiden av året?
Det ville vært interessant å prøvd å finne flere under fridykking.
K. (06.01.2025)
Svar:
Heisan,
Det er dessverre mye vi ikke vet om trollkrabbene, bortsett fra utbredelse og dyp. Da kan gå ned til 700 m, og de finnes ganske langt nord, inn i Barentshavet og Kvitsjøen. Det er sett spredte individer ved Svalbard, men få og sjeldent.
Det er interessant observasjon at de kan gå helt opp på grunt vann midtvinters. Så du etter om de hadde utrogn, de du så? Hvis ikke, kan det være de har trukke opp fordi det er lange netter nå midtvinters og mørke dager, på grunn av mørketid eller tunge skyer. Det samme skjer med maneter og tidvis også bruskfisk, for eksempel havmus. Jeg vet ikke hvor du så disse krabbene, så må ta høyde for de ulike forholdene fra sør til nord.
Mange krepsdyrlarver blir likevel klekt på grunt vann og sprer seg ved å følge overflatestrømmer, men vi er mest kjent med de som gjør det i den varme årstiden, når det er mye dyreplankton de kan beite på.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (06.01.2025)
Hva er dette?
Jeg kom over denne saken på et dykk. Jeg var på ca 20 m dybde da. Jeg kom over den. Jeg assosierte for meg selv at den lignet på en dråpe bare at den var veldig orange. Størrelse var ca 2 cm men med påfølgende hale.den svevde bare i vannet.
M. (30.12.2024)
Svar:
Hei Mona,
OM vi finner ut av dette gjennom de ulike grupper og portaler bildene nå er delt i, så skal jeg svare her også. Men jeg er ikke i stand til selv å hjelpe deg.
Mvh GroGro van der Meeren (31.12.2024)
Sjøpølse
Hei vet dere hvem som selger sjøpølse i Norge?
Har fått spørsmål av dette av noen fra Kina.
H.H. (25.12.2024)
Svar:
Hei,
Jeg kjenner ikke til eksportmarkedet for sjømat, inkludert sjøpølsene. Du bør henvende deg til fiskeridirektoratet, som kanskje kan hjelpe med tips om hva som er rett instans for å finne mer ut om dette?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.12.2024)
Svart klump med blekk i kjøttet
Noen som vet hva dette er?
A. (27.12.2024)
Svar:
Hei,
Her manglet det mye informasjon. Hva slags kjøtt? Hvor er det fra? Hvordan er det fanget og i hvilken del av kroppen?
Mvh GroGro van der Meeren (27.12.2024)
Hva er dette? Tenner?
Dette ble funnet i fjæra i Rottenvik i Lyngen, Troms. Ser ut som tenner, men isåfall til hva? Det er fjøser i nærheten.
H. (10.12.2024)
Svar:
Hei,
Dette er vanskelig å si noe om. Størrelsen på 3 cm kunne ha vært storfetann, men i så fall bude det vært en rot på tanna.
Nå som jeg har sett den flate undersiden, ser det mer ut som noe som har vært festet på et hardt underlag. Men jeg våger ikke si hva det kan ha vært
Mvh Gro van der MeerenGro van der Meeren (10.12.2024)
Hva er det som ligger igjen på ryggen av rekekroppen etter at skallet er tatt av
Når jeg rensker reka å har tatt av skallet så kan en ta av en stripe fra hode til halen på som ligger på kroppen å hva er dette? Bør dette ligge igjen eller hører det med til det som skal renskes bort?
N.N (07.12.2024)
Svar:
Hei,
Den strengen du ser er tarmen til reka. Den går fra magen o forkroppen, rett bak hodet og i rett linje til under haleklaffen. Jo mørkere den er, jo mer matrester er det i den. Den er ikke ansett som skadelig å spise men jeg vet mange synes det er uappetittelig og trekker den av likevel.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (07.12.2024)
Hva er dette"
Gikk tur på Øksneshamn i Lødingen og fant dette blant stener i fjæren.
N.N (04.12.2024)
Svar:
Hei,
Dette er mest sannsynlig en flott utgave av en nesten sammensnurpet fjæresjørose, Urticina felina. Det finnes en nordlig art, Urticina crassicornis, som er mer vanlig fra Trøndelag og nodover, med den pleier ikke fange opp sand og skjellfragmenter på kroppssiden, slik som denne har. Disse sjørosene kan lukke seg helt og ser da ut som en rødlig ball sugd fast på stein, ute av vann. Under vann strekker de ut en like fargerik krans av tentakler, der rosa tupper er vanlig hos den vanøige fjæresjørosa. De kan også gli avsted over steiner, men svært sakte. Dette er en vanlig art men ikke alltid gjenkjent når den trekke seg sammen over vannlinjen ved lavvann for å holde seg fuktig til høyvannet kommer inn igjen. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (04.12.2024)
Hva er disse geleklumpene?
Hei. Vi har funnet mange sånne klumper i fjæra. De ser ut som gele eller mange små slimballer. Det ser ut som de har blodårer og er gjennomsiktige. Vi lurer på hva det er. Kan dere hjelpe?
2.R.S. (27.11.2024)
Svar:
Hei,
Det var ikke helt lett å se noe på dette bildet, men regner med at det er en geleaktige assen som har hengt seg rundt tarestilken? Den likner en død manet, kanskje en kronemanet. Kronemameter tåler ikke sollys. De lever bavnligvis ganske dypt. Om natten kommer de oppover men er det mørkt vann kan de komme opp om dagen også. Kommer de helt opp i sollyaet vil de dø. Arten e rblitt vanligere de senere årene. Det kan jo være det er slutt på livssyklusen også nå, så det er en annen mulig grunn til at de dør. At mange kommer opp på strendene samtidig e rikke så vanlig, men storm og bølger kan kanskje samle dem og hive dem opp? Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.11.2024)
Alle skjellene på stenene i havna forsvant
Hvorfor forsvant absolutt alle skjell av alle typer fra stenene i havna vår (Obrestad havn)
Fra jeg begynte å gå der tidleg på 80tallet så har vi på alle tider slått av et skjell og to til å fisket med. Men en dag jeg kom ned var absolutt alle skjell borte og har heller ikke kommet igjen.????
E.L. (21.11.2024)
Svar:
Hei,
Det er ikke første stedet blåskjell forsvinner raskt. Jeg regner med det er blåskjell du mener. Det er typisk fra bunnen de forsvinner. Som regel vokser de videre under flytebrykker og på tau og annet som henger ned uten å nå bunnen. Det er ikke kjent hvoirfior, men det er ulike mulige årsaker. Det er ikke sikkert det er en grunn alene heller.
Det er ulike årsaker som kan knyttes til miljøet. Nå er det ikke tidevann å snakke om i Obrestad havn, så det er neppe solsteiking på lavvann som kan være en forklaring. Høy sjøtemperatur kombinert med sterk sol kan jo tenkes være utfordrende. Med uvanlig høy vanntemperatur kombinert med timer i solskinn, kan det tenkes at blåskjell som ikke vokser i skyggen, problemer. Skjellene tåler en del ferskvannsinnblanding, tilpasset livet i fjæresonen men under flomsituasjoner kan vannet ha blitt for ferskt over tid. Da vil de også kunne få store problemer.
Om de har forsvunnet over litt id, gjennom ett år for eksempel, kan det være de har blitt utsatt for for mye beiting av rovdyr. Ærfugl, fisk, krabber og snegler er blant rovdyrene. I de siste ti årene har for ekskempel purpursneglen fått et kraftig oppsving mange steder, etter at arten var kraftig desimert på grunn av bunnstoffgift som ble forbudt av denne grunnen. Nå er de tilbake for fullt, og det e rvist at de er effektive blåskjellbeitere men bare på bunnen siden de ikke klatrer.
Jeg foreslår du tar kontakt med Tore Strohmeier, som leder blåskjellovervåkingen ved Havforskningsinstuttet. Lokalt vil gjerne Stavanger Museum, ved Rudolf Svensen, ha kunnskap for Rogaland, om du vil høre med eksperter som kan mer enn meg. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (21.11.2024)
Sekkdyr
Hvilken type sekkdyr/sjøpung er dette? funnet på Espegrend i Bergen.
A. (16.11.2024)
Svar:
Hei,
Nå mangler artskjennetegn som plassering av sifonene og størrelsesangivelse, men jeg våger meg på et forslag likevel. Farge og form kan tyde på at dette muligens er lillasekkdyr, Ascidia virginea. Vanlig angs hele norskekysten.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.11.2024)
Hva slags børstemark?
Hei! Er det mulig å se hva slags art dette er? Observert på 50 m dyp i Sunndalsfjorden like ved utløpet til elva Driva i september i år. Jeg har også observert den i Beistadsundet i Trøndelag. På forhånd takk! :)
K. (20.11.2024)
Svar:
Hei,
Det er ganske riktig børstemark. De har ikke norsk navn men det vitenskaplige navnet er Oxydromus flexosus. De trives på bløtbunn og de er dessuten tolerante mot miljøforhold som andre arter kan slite med. Lavt oksygeninnhold for eksempel.Kanskje lavt saltinnholdogså, siden du fant dem nær et elveutløp? De er utbredt fra MIddelhavet til Finnmark, så ingen sjelden art.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.11.2024)
Grønn rogn i hummer
De siste åra har det dukket opp grønn bløt rogn I hummeren. Lurer på hvorfor.
N.N (17.11.2024)
Svar:
Hei,
Dette er innrogna som er på vei til åbrytes ned igjen. Slike hunner er i gang med å bruke energien og mineraler mm til å heller bygge nytt skall for å vokse. Det skjer gjerne om det er uvanlig varmt vann om høsten, elller de har veldig god tilgang på mat. Da er vekst viktigere en å gyte neste vår.
Grønnfargen er fordi hummer har kopper som bindepunkt for oksygen, ikke jern som vi har. Når eggeplommen løser seg og tas opp i blodet igjen, blir det en ganske mørk grønnfarge av det hele. Den er ettetraktet av sjømatkokker, fordi den er glimrende som skømat"krydder.
Mvh GroGro van der Meeren (20.11.2024)
Soneindeling av beskyttet området.
Hei
Jeg lurer på de forskjellige lagene/sone på algebelte på beskyttet området?
A. (15.11.2024)
Svar:
Hei Anna,
Strandsoner og nedover i dypet er spennende soner. Du kan finne gode beskrivelser på nett om du kombinerer stikkord som "Fjæresonen" og "økosystem".
Lykke til med læringen.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (15.11.2024)
Anemoner
Vi finner så mange anemoner for tida. (I dag satt de like tett som albuesnegl)
Da jeg var liten, og lekte på de samme steinstrendene, kan jeg ikke huske at jeg noen ganger så dem.
Har det blitt flere her i ytre Rogaland, eller er det bare jeg som ikke bet meg merke til dem som barn?
N.N (09.11.2024)
Svar:
Hei,
Jeg tror ikke noen har overvåket sjøanemonene, og kan si noe om de er blitt vanligere. Uansett, dette er arter som lever av å fange smådyr med tentaklene. At det er mange betyr at det i hvert fall er godt med mat. Dessuten, disse røde på bildet, kalt hesteaktinier, trives særlig godt når temperaturen ligger rundt 19 grader. Kanskje det er varmere vann som gjør at de trives og formerer seg?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (11.11.2024)
Hva er dette?
Fant dette skjelettet (kraniet) i fjæra på tur i Havstenssund (Bohuslän) nå i slutten av september. Har det vært en kreps? Synes det er vakkert og godt bevart.
J.T. (01.11.2024)
Svar:
Hei Joran,
Det er forbausende mange som tenker kranier når de kommer over denne stilfulle skjelettdelen. Krepsdyr har ikke skjelett, ikke en gang kranium. De har ytre skall som har samme rolle som skjelett, med muskelfester på innsiden, i tillegg til å bli beskytte av det for rovdyrangrep. Dette er et ekte indre skjelett fra en fugl. Nærmere bestemt bekkenet.Jeg kan dessverre ikke nok om skjeletter til å si hvilken art. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (01.11.2024)
Fjæra i tidevannssonen
Kort forklaring med piler til
foto som viser hva dere observerte her.
Sammenlign og forklar forskjellen på alge- og dyreliv i fjæra på beskyttet og eksponert
område.
L. (29.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette ser mer ut som spørsmål til en elev eller student. Det er ikke dette denne spalten skal svare på. Jeg synes du skal selv lete opp informasjonen rundt hva som er spesielt for beskyttet fjære (beskyttet mot bølgeslag) og eksponert (der bølgene bryter mot land). Det er mye informasjon som du kan finne fram til selv.
Lykke til.
Mvh GroGro van der Meeren (29.10.2024)
Er dette grunnet kloakkutslipp?
Hei, jeg har merket en grønnvekst i fjæra der jeg bor, og lurer på om det kan være grunnet eutrofiering eller masseutskifting ellers i området?
J. (28.10.2024)
Svar:
Hei, denne grønne flaten er nesten bare sjøsalat, en spiselig grønnalge. At den er så frodig, er uten tvil fordi den har hatt veldig gode vekstforhold med passe dose sol og rikelig med næring. For mye sol vil blekne den, for lite så vokser den ikke så godt. Om det er et avgrenset felt i fjæra, tenker jeg det kan være avrenning som gjødsler opp akkurat dette feltet. Om dette er i hele fjæra, så er det vanskelig å si hvor næringen kommer fra. Kloakkutslipp som blir blandet i hele bukta eller masseutskifting er begge mulige kilder.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.10.2024)
Hva kan dette være?
Fikk tilsendt dette bildet av en skapning mine barnebarn fant i fjæra på Kvaløya i Troms. Noen ide om hva dette er for en skapning?
N.N (28.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette ser ut som en ganske så sliten, trolig død, brunpølse (Cucumaria frondosa). Brunpølser er store sjøpølser, som i likhet med søstjerner og kråkeboller også er en pigghud, med kalk i huden som skjelett. De liker seg på strømrike steder, godt under tidevannssonen, der de suger seg fast til stein og fjell og strekker ut kraftig frynsete armer for å fange små dyr i strømmen. De putter en og en arm inn i munnen for å rense ut fangsten og spise den, mens armen strekkes ut igjen og neste arm puttes inn i munnen. Jeg mener å se rester av armer nedert på dyret som det ligger på bildet. Tarmen, omtrent det eneste som er inne i dyret, går gjennom og tømmer seg helt i andre enden. Nå er dette dyet på bildet ganske skadd, men jeg kan ikke se hva det ellers kunne være.Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.10.2024)
Hva har jeg funnet i fjæra?
Trodde jeg hadde funnet en sanddollar, men ble litt skeptisk etter litt googling.
G.V. (26.10.2024)
Svar:
Hei,
Det er helt rett å lure litt mer på dette. Det er ikke et irregulært sjøpiggsvin, type sanddollar.
Det er faktisk fra et sjøpattedyr. Dette er en skjelettdel, disken som ligger mellom ryggradsvirvelen og selve bruskskiva. Størrelsen tyder på en liten ryggvirvel, så kanskje fra en nise?
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (27.10.2024)
Overfisking
Hva er det dere tenker at kunne vært en god ide til og stoppe overfisking vi har et prosjekt som heter first lego league.
og vi må finne ut hvordan vi kan stoppe overfisking
N.N (21.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette er et viktig problem å løse, men det er jo også noe dere skal tenke ut nye ideer for.
Derfor er det viktig at dere må tenke på om det er:
Den globale overfiskingen dere vil gjøre noe med,
Den som foregår i utvalgte hav eller
Den som er nær kysten og helt lokal.
Den globale er mye drevet av piratfiskeflåter, som ikke følger noen lover og regler, gjerne har slaveforhold for mannskapet og selger svart. Bare å finne dem er et problem, for de bruker ikke det automatiske satleittsproingssystemet som alle båter over en viss størrelse skal brue (AIS). Kanskje dere kan se på hvordan disse kan finnes og overvåkes?
I enkelte hav er det ofte overvåking og anbefaling fra forskere på vor mye so bør fiskees. Politikerne som avgjør hva so faktisk blir lovlig å fiske, har en tendens til å tillate mye mer en det som er anbefalt. Kan dere finne på noe som forskerne kan buke for å faktisk vise hvor galt det er å godta overfiske? Eller gode ideer for å bedre overvåke hvor mye fisk det er i havet? Forskerne bruker tall fra sine tokt, som ofte bare går en eller to ganger i året, sammen med hvor mye fiskerne sier de fisker, som ikke alltid er korrekt om fiskerne ikke gir korrkete tall. HVordan kan vi få bedre og sikrer tall for hvor mye som fiskes og hvor mye fisk som overlever gjennom hele året?
Lokalt på kysten er det vanskelig å vite hvor mye som fiskes av fritidsfiskere. Hvordan kan vi få vite mer o det, og hvordan kan dette fisket overvåkes? Er det mulig å følge med på hvordan fiskeriene påvirker antall fisk gjennom hele året?
Lykke til mvh GroGro van der Meeren (21.10.2024)
Overfisking
Hei vi går på Fjelltun skole i 6 klasse vi holder på med First lego league .
Vi må finne et problemløsning til overfisking.Så vi har tenkt og lage et skilt som har en alarm,kamera og laser på , det stor ,DET ER IKKE LOVT TIL OG FISKE HER .Det skal stå på både norsk og engelsk.Det er vakter som ser på kamera.Vaktene aktivere alarmen og laserene når noen fisker der.Bedrifter får 500,000 kr i bot og 20,00 kr bot for en personer.tenker dere at dette er en god ide?
N.N (21.10.2024)
Svar:
Hei,
Overfiske er et stort problem over hele verden. Et viktig problem å jobbe for å unngå. Det skal nok mer til enn et skilt og alarm for å gjøre noe med det store problemet.
Men for kysten og begrensete områder vil det være en idé. Særlig tenker jeg på naturparkene som Raet, Hvaler og Færder og kanskje Oslofjorden etter hvert. Der ville det ikke være dumt med mer informasjon og gjerne alarmer til myndighetene, som fiskerioppsynet, når det fiskes i et område der det er fiske forbudt. Men for hele Oslofjorden vil dette bli litt kostbart om det skulle dekke hele kystlinjen.
Det blir vanskeligere om noe fiske er tillatt. Da må dere finne ut hvordan alarmen går på rett art eller satt grense for hvor mye dere kan ta ut.
Mvh GroGro van der Meeren (21.10.2024)
Hva er dette?
Knyttnevestor skapning, ligner en edderkopp når den beveger seg. Aldri sett før, Aukra- Møre og Romsdal
M.H.R. (19.10.2024)
Svar:
Hei, Dette ser mest ut som en svampkrabbe, Inachus phalangium. de skal riktignok ha vedig lange bein som ikke synes på bildet. Men de kan kanskje være nede i sanden? Typisk er at de er tett bevokst av svamp, både skall, klør og bein. Dette er et stykke lenger nord enn vanlig utbredelse for denne arten, som er vanlig lenger sør og finnes til og med Middelhavet, men tidligere sett så lang nord som Vestland fylke.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (20.10.2024)
Marin organisme
Hvilken organisme er dette?
Satt fast på tappepluggen på fritidsbåten vår som har ligget i vannet siden mai i år. Stedangivelse: Sandøykilen på Vestre Sandøya, Tvedestrand.
Dato: 13.10.2024
J.K.P. (17.10.2024)
Svar:
Hei, dette var en frodig påvekst! Det er ingen tvil om at dette er kolonidannende sekkdyr, men usikker på hvilken art. Den som er naturlig forekommende, schlosserisekkdyr (Botryllis schlosseri), pleier ikke danne så store kolonier, mer ofte noen cm store felt md hvite stjerner i den brunlig massen med sleip overflate. hvert punkt i stjernen er et individ. De vokser gjerne på tarestilker eller fjell. Utfra fargen er det neppe havnespy, som er gulaktig og ikke så sleipt som schlosserisekkdyret. Det er en liten mulighet for at det er en annen invasjonsart som likner schlossersekdyret, Botrylloides violaceus, men som ikke er utbredt, om den i det hele tatt finnes i Norge enda. Del gjerne bildet og opplysningene her med fremmedarteksperten i Dugnadforhavet.no. Hun vet mer om disse artene enn jeg gjør og kan trolig gi dere mer sikker informasjon. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (17.10.2024)
Hva art er dette?
Hei, Jeg lurer på hva art/organisme dette er. Trudde først det var et lite tau, men når jeg løftet det opp var det akkuratt som en glassmanet. Når jeg såg litt nærmere på det såg eg at det levde. Bestefaren min har vært fisker hele livet og han viste ikke hva det var. Kan det være noe som er kommet med ballast vann ifra skip?
N.N (03.10.2024)
Svar:
Hei,
Dette er en bit av en koloni av arten perlesnormanet. De kan bli veldig lange, men de er skjøre og sliter lett opp i mindre biter, som dette.
I fjor var det så mange på vestkysten av landet at de kom inn i oppdrettsmerder i så store mengder at de skadet og drepte laks.
Derfor håper jeg du kan registrere dette funnet på portalen https://nye.dugnadforhavet.no (app eller nett) og velge Manetprosjektet der for registrering av bildet, tid og sted.Portalen benyttes for overvåking av slike risikofylte arter som ikke kan overvåkes lett fra satelitt og langs en veldig lang kystlinje. Hjelp fra årvåkne folk langs kysten er verdifullt. Ellers er dete en art som vi vet lite om, den kan komme i mengder noen år og den kan være fraværende andre år. Den er naturlig i våre farvann, med beskrivelse fra 300 år tilbake. Den er derfor ingen invasjonsart.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (03.10.2024)
Tang og tare på kysten av Vestland
Hei,
Jeg har hatt hytte ved sjøen i Austevoll (Vestland fylke) kommune hele mitt liv, og hatt en følelse av at det har blitt mer tang og tare, og at kjente steder har grodd litt igjen.
Men nå i høstferien 2024 er jeg her igjen, og jeg ser at det nesten ikke er tang igjen under vannoverflaten. Altså, der hvor det var tang og tareskog og tett bunn, er det bare igjen svaberg og stein. Det ser ut til at det meste er forsvunnet. Dette er tydelig langs vannkanten og ca. 1-6 meter ned mot bunnen. Eller så langt jeg kan se og vurdere ulikheter fra overflaten. Jeg ser det når jeg kjører båt langs fjæren og når jeg er på kaien. Det er en stor endring jeg ikke har lagt merke til før i 2024 - fra juli-->september. Hva kan dette skyldes? Er tangen i noen områder på vei vekk, eller er det sesongvariasjon? Det er uansett påtakelig mindre enn jeg er vant til å se, så jeg lurer på hva som er årsaken til endringen. Klima? Utslipp? Sesong? Jeg har ikke funnet noen gode svar selv.
M. (02.10.2024)
Svar:
Hei Morten,
Du er ikke den eneste som har merket lite tang og tare nå i høst. Det samme har vært notert også u Ryfylke, i hvert fall lokalt. Hvorfor det har skjedd en brå endring er ikke lett å si. Det har vært en periode med rekordmye reghn, som gir ferskere vann, kanskje ferskere enn de store algene liker. Det kan også ha gitt mørkere vann med avrenning fra land. Sammen med tett skydekke og mørkt vann kan det bli lite lys til disse algene. Det har dessuten vært store temperatursvingninger i luft og overflatevann. OM dette er faktiske grunner, vet jeg iokke. Det e rikke ukjnet mned store endringer på kort tid i fjæresonen, og som regel kommer livet tilbake relativt raskt også. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (02.10.2024)
Ansamling egg i fjæra
Hva er dette?
G. (29.09.2024)
Svar:
Hei, Dette er egg fra rognkjeks. De skulle vært festet til steiner på bunen og bli voktet av rognkallen. Her er de løsrevet, så jeg vet ikke om det vil bli en vellykket klekking fra disse eggene.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (02.10.2024)
Hval?
Hei.
Var ute på sjøen i kveld for å sette garn. Plutselig rett forran oss så vi det sprute vann opp i en slags dusj/sprut til værs.
Det gjentok seg 3-4 ganger i samme område før det var helt borte igjen.
Hvilke sjødyr kan dette ha vært?
Så den i Foldafjorden i Trøndelag.
S. (01.10.2024)
Svar:
Jei, Du sier ikke hvor høyt opp spruten gikk. Men det er i grunnen bare hval som lager konsend og dråpeskyer ut av pustehullet når de lufter lungene i overflaten. Høyden fasongen og retningen av søylen(e) er artsspesifikke. Det er få nå som kan gjenkjenne art, selv om det begrenser utvalget litt at dere så dette i en fjord. Der er det mest nise, grindhval eller spekkhoggere som jakter. Mer sjeldent delfiner. Illustrasjoner kan finnes på internett for disse forskjellene. Det er ikke alltid de hever ryggen så høyt at det er lett å se pustehullet, så defor er det umulig for meg å si annet enn at dette med aller største sannsynlighet var utpust fra hval dere så. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (02.10.2024)
Hva er dette på stranda?
Barna fant en haug av disse på stranda. Kan ikke finne noe som ligner. Hva er det?
M.K. (29.09.2024)
Svar:
Hei,
Jeg er neimen ikke sikker. Det er såpass mye sand klistret på at jeg ikke tør si hvordan kroppsformen virkelig er. Skylt og fotografert i sjøvann i et lite kar ville hjulpet. Dessuten er det alltid reit å vite hvor dette er sett, selv om akkurat i dette tilfelle er bildet ikke godt nok uansett. Beklager. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (29.09.2024)
Sekkedyr
fant disse på grunt vann festet til ålegras, Åkvåg Risør hvilken art kan det være. Finner ingen som ligner på nett.
A.O.R. (15.09.2024)
Svar:
Hei, Dette er sekkdyr, tunikater. det ser ut som de sitter tett sammen, som i en koloni. Da er det muligens langhalssekkdyr, Clavelina lepadiformis. De forekommer hlet nord til Trøndelag. Kroppen avstøtes n på høsten, såbare en liten knopp sitter igjen og vokser ut igjen til våren når vannet varmes opp. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (23.09.2024)
Funn i plangtontrekk
Hei
Vi holder på med strandsone økologi med 7 trinns elever fra Nesodden kommune på Steilene.
Vi tok et plangtontrekk og fikk dette (se bilde) forstørrelsen er ca.35 vet du hva det kan være?
H.L. (20.09.2024)
Svar:
Beklager, men disse er så utydelige på bildet at jeg ikke klarer å gjette en gang. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (23.09.2024)
Skalle
Hvilket dyr kommer det fra?
S.U. (23.09.2024)
Svar:
Hei, dette erikkenoen skalle. Det er brystet til en fugl. Mange stusserogtarfeil, for deter så ulikt pattedyrene. Hoftepartiet blir også ofte mistatt for noe helt annet. Fuglebrinkan lett gjenkjennes om du knekke dem. De er porøse inni. Mvh Gro I. vander Meeren
Gro van der Meeren (23.09.2024)
Skylt på land
Hei! Fant denne i strandkanten langs Oslofjorden og lurer fælt på om den stammer fra havet. Utsiden var hard, men likevel myk. Innsiden (vet strengt talt ikke hva som er inn og ut), spesielt der hvor steinen var, minnet om en tyggis som var godt festet til steinen.
Ikke sikkert dette har noe med sjøen å gjøre altså!
N.N (14.09.2024)
Svar:
Dette ser ikke helt bra ut. Jeg aner ikke hva det er, men det ser mer ut som forurensing enn noe marinbiologisk. Jeg ville vært forsiktig med å ta på slikt uten hansker, om det faktisk er forurensning. Du kan kanskje sjekke med NIVA, om de kan gjenkjenne dette? Der er det folk med tett kjennsap til Oslofjorden. Mvh Gro I. van der Meeren
Gro van der Meeren (14.09.2024)
Ambergris?
Hei. Vi har funnet en voksaktig stein på 18 kg ved kysten i flatanger. Vi tror det kan være ambergris. Vi har delte meninger ift. lukten, noen sier det lukter pannekake, andre syns det lukter hestemøkk, men alle er enige om at det lukter litt jordaktig. Den har en gråhvit overflate, med orange og svart kjerne. Har dere evt. forslag til hvem vi kan kontakte for å få svar på hva det kan være?
T.L. (14.09.2024)
Svar:
Hei, Det e rikkelett å fastslå hva slike fettaktige klumper er. Det vanligste er gamle parafinklumper, siden tankskip bruker parafin for å rense tankene. Men det er jo blitt mer hval, så jeg tør ikke forslå noe. Vær likevel forsiktig med å ta på det uten hansker. Det kan være forurenset. Det er kanskje mulig å få tatt en kjemisk analyse? Det burde være noen ved NTNU som kanskje har anledning? Et biokjemisk eller kjemisk laboratorium? Jge kjenner ikke personer i det mijøet, men ta kontakt med enten biologisk eller kjemisk instituttog hør om det er mulig å kontakte noen med rett kompetanse. Mvh Gro I.van der Meeren
Gro van der Meeren (14.09.2024)
Geleaktig
Geleaktig klump, rød ble funnet i en grøft. Den levde, mange små deler som satt sammen
K.M. (10.09.2024)
Svar:
Hei Kjersti, Uten bilder og så vidt jge kan forstå, en obserasjon fea en ferskvannsgrøft? Dette kan jeg som marinbiolog ikke svare på. De som er eksperter på ferskvann er utdannete limnologer.
Mvh Gro I. van der MeeenGro van der Meeren (11.09.2024)
"Geleklumper i havet"
Hei, Jeg har bare et forslag til svar på spm fra Y den 08.09.2024, og fant ingen annen måte å formidle det på.
Da vi hadde masse morild-alger her på Askøy i juni i år, så de ut som slike geleklumper i hånda om dagen, og fargen i ei hvit bøtte er rustrød.
(Noctiluca scintillans)
Et fantastisk lysspill av stjerner i vannet i mørket! Håper mange fikk oppleve det.
C. (09.09.2024)
Svar:
Morildalgen, Noctiluca scintillans) klumper seg ganske riktig til geleaktige kliumper, sist sommer i så store mengder at de tette kjølevannsfilteret i fritidsbåter. Vanligvis er det rundt september denne algen har storoppblomstring, så det er ikke umulig at den igjen opptrer også som geleaktige gelekuler.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (11.09.2024)
Hvite steiner og svaberg ved fjøre sjø
Fra tid annen, primært om våren og høsten, er blir steiner og svaberg hvite som om de er dekte av et kalklag på Hvaler.
Kan ikke huske noe liknende fra oppveksten på Sunnmøre.
Hvordan oppstår dette hvite belegget?
T.U.E. (08.09.2024)
Svar:
Hei, Nå har jeg fått et svar fra en algeekspoert ved Univ. i Oslo. HUn har en mer grundig vurdering av fenomenet enn jeg kan gi.
"Hei,
Det kan være inntørkede alger, ja men jeg vil ikke gjette på bare kiselalger. Hvaler er jo et ganske eutrofiert område med mye rasktvoksende fastsittende grønnalger og cyanobakterier i sprute og fjæresonen. I sommer har det vært varmt og i perioder tørt og da kan dette øverste grønnalgebeltet ha tørket ut og dødd. Jeg tenker på slekter som Cladophora, Ulva, Enteromorpha feks, men også ulike trådformede cyanobakterier (Calothrix mm). Jeg har sett noe lignende selv i ytre Oslofjorden. Men det kan selvsagt være alle mulige makro og mikroalger i sprutesonen som tørket ut og dødd.
Mvh,
Bente
______________
Bente Edvardsen
Professor in Marine Biology
University of Oslo"Gro van der Meeren (11.09.2024)
Mallefisk i havet
Er den vanlig i Troms
I. (08.09.2024)
Svar:
Hei, HVorfor tror du det er en mallefisk? Jeg synes den likner mer i fasong en ulke, som er veldig vanlig i hele landet, også på grunt vann.
Om du har forsøkt å bruke Google Lens for identifikasjon, vil bildet sammenliknes med bilder fra hele verden. Når norske arter i mindretall i bildebasen, og det er de nok, er sjansen stor for at det blir gjort feilvurderinger og forslag på eksotiske arter som på verdenbasis er mer vanlig.
Det er ikke mallefisker naturlig i norske vann. Det er ferskvannsfisk. I Sverige er det en art som er utryddelsestruet. I sjøen opptrer ikke noen av artene. Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Geleklumper i havet
I helgen har det blitt observert svært mange gjennomsiktige *geleklumper* ved Rognstranda og Ormvika i Bamble kommune. De finnes på dypet og inne ved strandkanten. Vannet kjennes ut som slim.
Geleklumpene varierer i størrelse, ca 0,5 - 2 cm i diameter. De største har lyserøde tråder i seg, mens de små kun har en liten anelse farge. I ei hvit bøtte ser de rustrøde ut. Er det mulig å få en artsbestemmelse her?
Y. (08.09.2024)
Svar:
Hei Yvonne,
Det er ikke mulig å si sikkert hva slags geledyr som er i hånda. Jeg ar sett bilde av en kammanet, av type lobemanet på et annet bilde fra samme sted. På dette bildet ser klumpene ut som de er på størrelse med en annen gruppe kammaneter, sjøstikkelsbær. Ute av vann faller disse dyreen helt sammen, så det er bare i vann det er mulig å se kroppsfasongen og dermed gjenkjenne at det er kammanet eller ikke, og art.
Mvh Gro I.van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)
Ukjent manet?
Hei,
Hvilken manet er dette?
Vi såg den når vi var på båttur i Hjørungfjorden på Sunnmøre lørdag 07.09 rundt kl 15.
N.N (08.09.2024)
Svar:
Hei,
Dette er nok en manet, ser mest ut som en sliten brennmanet som flyter opp-ned.
Mvh Gro I. van der MeerenGro van der Meeren (08.09.2024)