Miljolare.no

Bakgrunn og fordypning

Ekstremvær

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) fjerde hovedrapport er det meget sannsynlig at effektene av ekstreme værforhold vil øke som følge av at ekstremvær vil opptre hyppigere og mer intenst. Økning i temperatur antas å drive klimasystemet inn i en mer ustabil tilstand. Dette vil kunne forårsake flere ekstreme værsituasjoner som intens nedbør eller tørke. Ved endringer i klima vil det blant annet være økt risiko for flom, skred og sterk vind.

På Meteorologisk institutt sine sider om varsling av ekstremvær finnes en liste over ekstreme værhendelser (Ekstremvær-lista) i Norge fra 1994 og frem til i dag. Grunnen til at det ikke finnes en komplett historisk oversikt over ekstreme værhendelser er at det kun er de siste årene at det har blitt satt søkelys på mulige sammenhenger mellom klimaendringer og ekstreme værhendelser. Hvis dere velger å registrere en værhendelse som ikke er registrert i Ekstremvær-lista, bidrar dere derfor med ny og viktig informasjon.

Beredskap og håndtering

Aktuelle spørsmål for fordypning:

  • Hvor effektive var eventuelle tiltak som ble iverksatt?
  • Hvordan ble eventuelt beredskapen forbedret?
  • Hvilken enhet koordinerte responsen/håndteringen?
  • Hvor god var beredskapen for håndtering av denne hendelsen?
  • Førte hendelsen til forbedret beredskap?
  • Har kommunen en krisehåndteringsplan for denne typen hendelse?

Dersom dere vil fordype dere i beredskapen og håndteringen av værhendelsen, kan dere for eksempel kontakte kommunekontoret. Hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan dere lese mer om regional og kommunal beredskap. Kommunekontorene er pålagt et beredsskapsansvar, og de vil kunne peke dere videre til hvem som er satt til å håndtere denne type episoder. Sivilforsvaret, brannvesenet og kystverket er eksempler på slike enheter. Andre etater/instanser kan også være involvert avhengig av hendelsens omfang og art. Dere kan også få informasjon om beredskapsansvar og håndtering fra mediareportasjer om hendelsen.

Dere kan også undersøke værvarselet (vindstyrke, nedbør og evt. vannstand) i forkant av ekstremværhendelsen. Var uværet varslet slik at man kunne forberede seg på det, eller kom det overraskende? Den beste kilden for å finne værvarsel litt tilbake i tid kan være aviser og avisarkiv.

Hyppighet og intensitet i et historisk perspektiv

Med en økning i temperatur forventes hyppigheten av ekstremværepisoder å øke. Har denne type værhendelsen skjedd før i nærområdet? I så fall, hvor lenge er det siden sist? Skjer denne type ekstremværepisoder oftere nå enn før? En indikator på styrken/intensiteten av værhendelsen er å sammenligne omfanget av hendelsen med tidligere værhendelser av samme slag. Var for eksempel vannstanden høyere denne gangen, var vinden kraftigere, eller var et større område oversvømt enn tidligere?

Ved å bruke kilder som værstatistikker kan man finne værrelatert informasjon (for eksempel om temperatur, vannstand, nedbør, vindstyrke og lignende) som kan si noe om lignende værforhold har vært vanlig tidligere, eller om dette et hendelser som har tiltatt i senere år. På senorge.no kan dere finne gjennomsnittstemperaturer for norske regioner tilbake til 1961 og hos met.no finner dere oversikter over temperaturutvikling for regioner i Norge de siste 100 årene. Har gjennomsnittstemperaturen for deres region endret seg i noen særlig grad over de siste tiårene? Tror dere i så fall dette skyldes menneskeskapte klimaendringer, eller kan det skyldes naturlige svingninger i klimaet? Flomsonekart fra Norges vassdrags- og energidirektorat kan også være en nyttig ressurs i arbeid med oversvømmelser. Under valget 'Naturfarer' på nettstedet www.kartiskolen.no kan dere også finne historisk informasjon om flom. I tillegg kan dere her finne historisk informasjon om ulike typer skred som har gått og hvilke konsekvenser disse har hatt.

Institusjoner som har aktuelt bakgrunnsstoff

Klimatilpasning i Norge sine sider om klimautfordringer (Miljøverndepartementet):