Lag økoprofil for en skole

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

• Kartlegge miljøbelastningen for en skole etter gitte parametrer
• Få trening i å hente inn og bearbeide data

Aktuelle samarbeidspartnere
Klasseforstander, vaktmester

Utstyr
Skjema for befaring av skoler (vedlegg 1)
Skjema for beregning av økoprofil for skoler (vedlegg 2)

Gjennomføring
Økoprofil er en ny metode som er utviklet for å foreta miljøvurdering av næringsbygg og boliger. Metoden som er vist her er nå utvidet til også å omfatte skoler. Verktøyet som presenteres her, er en forenklet versjon som kan benyttes for skolebygg. Skolene vurderes i forhold til de tre hovedområdene ”ytre miljø”, ”ressurser” og ”inneklima”, som igjen er delt inn i flere delområder med tilhørende parametrer. 32 parametrer inngår i vurderingen. Til orientering kan det nevnes at en ordinær økoprofilkartlegging inneholder 80 parametrer.

Det kreves ingen måleinstrumenter for å gjennomføre undersøkelsen. Parametrene som er valgt ut, kan sjekkes ved en befaring sammen med vaktmester. Det forutsettes at vaktmesteren har en del opplysninger om skolen. Det gjelder for eksempel tall for årlig energiforbruk og oppvarmet areal. Sett dere godt inn i skjemaet som brukes ved befaring, slik at dere vet hva dere skal se etter eller spørre vaktmesteren om.

Det er lagt vekt på at metoden skal være mest mulig objektiv, dvs. at resultatet skal bli det samme for en bygning uansett hvem som foretar undersøkelsen. Det kan sjekkes ved å la flere grupper undersøke samme skole og sammenligne resultatet.

Foreta befaring
Velg din skole og dra på befaring og gå gjennom befaringsskjemaet (vedlegg 1) punkt for punkt sammen med klasseforstander/vaktmester, og eventuelt en bygningskyndig person. Enkelte punkter kan kreve tilgang til loft og kjeller.

• Finn fram til årlig energiforbruk for skolen, målt i kilowatt-timer (kWh). Spør vaktmesteren eller kontakt energiverket eller strømleverandøren for å få tall for siste års forbruk.
• Finn fram til hvor mange kvadratmeter (m²) oppvarmet areal er. Ta utgangspunkt i skolens grunnflate, men ikke ta med kalde loft og kjellere i beregningen.
• Regn ut årlig spesifikk energibruk for skolen ved å dele antall kilowatt-timer på antall kvadratmeter.
• Bruk tabellen nedenfor for normtallområdene for årlig energibruk ut fra skolebygg med og uten svømmehall.
• Sammenlign den målte spesifikke energibruken for skolen med normtallområdene og for normtallområdet "Best" (se regneeksemplene) krysser dere av for alternativ 1 i befaringsskjemaet. Dersom skolen tilhører normtallområdet "Middels" krysser dere av for alternativ 2. Og dersom forbruket tilhører normtallområdet "Dårlig" krysser dere av for alternativ 3.

Regneeksempler:
Eksempel 1:
Et skolebygg på 700 m² uten svømmehall har et totalt årlig energiforbruk målt til 98 500 kWh. Spesifikk energibruk blir 98 500 kWh : 700 m² = 140 kWh/m². I tabellen finner vi at normtallet for beste skole er mindre enn 159 kWh/m². I befaringsskjemaet krysser vi av for alternativ 1 siden forbruket ligger i dette området.

Eksempel 2:
En skole på 1500 m² med svømmehall har et totalt årlig energiforbruk målt til 320 000 kWh. Spesifikk energibruk blir 320 000 kWh : 1500 m² = 213 kWh/m². I tabellen finner vi at normtallet for en middels skole ligger mellom 210 og 269 kWh/m². I befaringsskjemaet krysser vi av for alternativ 2 siden forbruket ligger i dette området.

Beregn miljøsnitt for hovedområdene
Verdiene for miljøbelastning (1, 2 eller 3) som ble funnet ved befaringen, fører dere inn i beregningsskjemaet (vedlegg 2). Dersom det er flere parametrer under samme delområde (merket a, b, c, d), fører dere opp aritmetisk gjennomsnitt av verdiene i kolonnen merket snitt (jf. eksempelet nedenfor). For delområder med bare en parameter blir snittet det samme som verdi.

De ulike delområdene har fått ulik vekt, alt etter hvor stor innvirkning man tror de har på miljøprofilen. Vekt er oppgitt i skjemaet. Multipliser snittverdien med vekttallet og før summen opp i siste kolonne. Finn deretter snittet for hovedområdet ved å legge sammen summen for hvert delområde og dividere med 100. Snittet skal ligge mellom 1 og 3, hvor 1 er lite miljøbelastende og 3 høyt miljøbelastende.

Framstill økoprofilen grafisk
Kartleggingen av økoprofil kan visualiseres på to måter. Hovedresultatene fra undersøkelsen, dvs. snittverdien for hvert av de tre hovedområdene, kan vises i et søylediagram der søylene angir om det er stor, middels eller liten miljøbelastning på ytre miljø, ressurser og inneklima. Snittverdi 1 angir liten mijøbelastning, snittverdi 2 middels og snittverdi 3 høy belastning.

I rosediagrammer kan kartleggingsresultatene vises mer detaljert. Skalaen fra 1 til 3 (fra liten til høy miljøbelastning) går fra midten og utover i diagrammet, og snittverdien for hvert delområde vises som spisser i en kompassrose. De lange spissene angir delområder med dårlig resultat, dvs. høy miljøbelastning.

Hvilke områder er det som peker seg ut med høyest miljøbelastning? Kan det settes i verk tiltak som kan redusere miljøbelastningen? Hva kreves i tilfelle av investeringer?

Presenter resultatene
Resultatene fra undersøkelsen bør presenteres for andre. Lag en utstilling eller et foredrag hvor dere inviterer skolens vaktmester, foreldre eller lokalbefolkning.

Fyll også ut registreringsskjemaet og send det inn til nettverkets database.

Kontakt
Har dere spørsmål som gjelder gjennomføringen av oppgaven, kan dere kontakte Byggforsk.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

På vevsidene kan dere også legge inn kommentarer og illustrasjoner til aktiviteten.

Vis bare skjema