Mallomonas	Dinybrion

Denne klassen omfatter ca. 150 slekter med ca 800 arter. De fleste artene finnes i ferskvann. Mange former er planktoniske. Det kan se ut som at gullalgene foretrekker oligotrofe sjøer og kaldt vann.

Kloroplastene er gule, gulgrønne eller brune. De fleste gullalgene er autotrofe, men noen er fargeløse og lever heterotroft ved at de opptar organisk materiale. Cellene har en eller to flageller som er vanskelig å se i fiksert materiale. Opplagsnæring er karbohydrater og fett i form av oljedråper, spesielt i hvilecellene eller cystene.

Cystedannelse er av stor betydning for å kunne overleve. Indre del av protoplasten omslutter seg med en cellulosemembran som innleires med kisel. Forkislede hvilecellene som kalles statocyster (statosporer, stomatocyster) er typiske for gullalgene. Slike cyster ser ut til å bli viktige ledefossisler og miljøindikatorer innenfor kvartærgeologien.

Cystedannende celler mister svømmeevnen. Åpningen har ofte en propp, og ved overgang til en vegetativ celle løsner proppen og cystens innhold deler seg i sporer som svømmer ut. En del av de større cystene dannes gjennom kjønnet formering hvor haploide celler danner gameter og etter befruktning dannes en diploid zygote som innleires til en cyste.

Noen arter er nakne. Disse er vanskelig å se i fiksert materiale. Hos andre arter er cellen dekket med skall eller plater, med eller uten nålelignende vedheng. Ofte er skallet/platene svært komplisert bygget. Artsbesternmelsen kan være basert på skallets form og straktur som man må bruke elektronmikroskop for å identifisere. Dette gjelder f.eks. slektene Mallomonas og Synura. Hos andre slekter ligger cellene innkapslet i vaselignende hus eller lorica, som f.eks. hos slekten Dinobryon. Disse formene er representert i nær alle typer vann. Slekten Uroglena har kulefeormede kolonier med nakne celler ordnet i overflaten på kulen.

sl. Dinobryon Ehrenberg Cellene sitter inne i et hus med bred dpning og vase-lignende form. Huset er tydelig skilt fra cellemembranen og selve cellen holdes fast på innsiden av huset med en tynn cytoplasma-streng. Cellene har oftest toflageller. Noen få lever enkeltvis mens de fleste danner kolonier. Kolonier oppstår under formeringen ved at cellene deler seg inne i huset og den ene dattercellen forlater huset og danner seg et nytt hus som enten frigjøres eller blir sitttende ved åpingen av det gamle huset. Kjønnet formering er ikke kjent.

Dinobryon er nylig funnet å være en av de viktigste bakteriespisere i ferskvann.

Slekten omfatter mange arter som skilles ved formen på huset, om de lever enkeltvis eller i kolonier.