miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Spør meteorologen!

Ikke innlogget.

Logg inn / registrer deg

Spør meteorologen!

Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål.

Fant 40 treff på «ekvator».

Erm, ja.

Hvorfor er solinnstrålingen større ved ekvator enn i Norge?

K. (07.11.2007)

Svar:

Katrine!
Solinnstrålingen på jordoverflaten avhenger av hvor høyt sola står på himmelen. Sola står høyest på himmelen midt på dagen og den står høyest på himmelen nær ekvator. Derfor er det stort sett varmest midt på dagen og ved ekvator.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (07.11.2007)

Ekvator

hvordan er lufttrykket ved ekvator? ved 30 grader, ved 60 grader og ved polene?

W. (22.10.2007)

Svar:

Willi!
Et "grovt" svar på disse spørsmålene er:
Lavt lufttrykk ved ekvator, høyt lufttrykk ved 30 gr., lavt lufttryll ved 60 gr. og høyt lufttrykk ved polene. Dette er gjennomsnittsverdier. Fra dag til dag vil det være store variasjoner.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (23.10.2007)

Hvorfor blåser det?

hvorfor blåser det?

L.K.G. (09.10.2007)

Svar:

Linda Katrine!
Naturen forsøker å utjevne "forskjeller". Er det temperaturforskjeller f.eks. i atmosfæren vil det settes i gang bevegelse i lufta som forsøker å utjevne disse forskjellene ved å blande lufta. Ved polene er det alltid kaldt, i tropene varmt. Derfor skapes det grovt sett vindsystemer som transporterer kald luft fra polene til ekvator og varm luft motsatt vei. Slik skapes vind.
Les mer om vind i meteorologileksikonet på met.no eller yr.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (09.10.2007)

HJELP!

hvordan blir det ekstremvær slik som orkaner, kraftig nedbør osv

D.H. (11.06.2007)

Svar:

Hei, Daniel!
Vind og nedbør er vanlige værfenomener. "Været" skyldes fysiske prosesser i atmosfæren, prosesser som drives av energi som jorda mottar fra sola. Noen ganger oppstår det kraftige og voldsomme værfenomener, det vi kaller "ekstremvær". Det er altså "grader" av intensitet, noe som henger sammen med fordeling og konsentrasjon av energi. De klimatiske forholdene omkring på jorda påvirker "ekstremværet". De tropiske syklonene dannes nær ekvator. De kraftige tornadoene dannes på kontinentene på midlere breddegrader osv. Temperaturen i atmosfæren har betydning også for ekstremværet. Derfor mener mange eksperter at den globale oppvarmingen kan medføre hyppigere forekomst av "ekstremvær".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (12.06.2007)

Tropiske klimasone

hei!
Hva er det som gjør at det er så varmt i den tropiske klimasonen annet enn at den ligger ved ekvator? med globale luftstrømmer og sånt?
F, eks hvorfor er det så varmt på Gran Canaria?

S. (05.06.2007)

Svar:

Hei, Sara!
Det er to meteorologiske størrelser som er bestemmende for hva slags klima er er på forskjellige steder på jorda: temperatur og nedbør.
Solinnstrålingen gjør at det blir varmest nær ekvator og kaldest ved polene. Den tropiske klimasonen ligger nettopp nær ekvator fordi det er varmest her. Gran Canaria ligger såpass nær ekvator at det varmt hele året. Siden dette er ei øy, vil temperaturen i havet omkring også påvirke klimaet på øya.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (06.06.2007)

Hei!!

Hvorfor er ekvator den varmeste delen av jorden?????

R.C. (04.06.2007)

Svar:

Hei, Rolf Christian!
Temperaturen på jorda avgjøres av hvor mye varme som kommer fra sola. Det er varmere om dagen, når sola skinner, enn om natta. Det er varmest omtrent midt på dagen, fordi sola da står høyest på himmelen. Nær ekvator står sola alltid høyt på himmelen midt på dagen. Derfor er det alltid varmt i områdene omkring ekvator. Ved vår- og høstjevndøgn står sola rett over ekvator. Etter vårjevndøgn (21. mars) flytter stedene som har sola rett over seg nordover fram til sommersolverv (21. juni). Sommer har vi jo når sola står høyest på himmelen. Befinner vi oss på nordpolen, vil sola være borte halve året. Ingen varme fra sola, altså kaldt.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (05.06.2007)

Blåser

Hvorfor blåser det???????

I. (03.04.2007)

Svar:

Hei, Iver!
De fysiske lovene som gjelder i naturen (f.eks. tyngdeloven) virker slik at de forsøker å utjevne alle forskjeller. Når solenergien treffer jorda blir oppvamingen forskjellig. Ved ekvator står sola høyt på himmelen og det blir varmt. Ved polene står sola lavt og er borte store deler av året og det blir kaldt. Lufta over ekvator og over polene har altså forskjellig temperatur. Denne temperaturforskjellen forsøker atmosfæren å utligne ved at kald luft strømmer mot ekvator og varm luft strømmer mot polene. Dette er årsaken til de store vindsystemene på jordkloden: vestavindsbeltet, passatene. Land og hav oppvarmes også forskjellig, noe som gir opphav til monsunvind, eller solgangsbris på våre breddegrader.
I de kraftge lavtrykkene (tropiske sykloner, tornadoer) er det varmenenergi (kondensasjon av vanndamp) som omdannes til bevegelsesenergi = vind. Les mer om dette i meteorologileksikonet på nettsidene våre: met.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.04.2007)

Hei Du

Hvorfor blåser det?

M. (14.03.2007)

Svar:

Hei, Mia!
"Vind" skyldes temperaturforskjeller i atmosfæren. Ser vi på jordkloden, er det alltid varmt ved ekvator og kaldt ved polene. De store vindsystemene på jordoverflaten oppstår når atmosfæren forsøker å utjevne disse temperaturforskjellene. Hvis du en kald vinterdag åpner vinduet ditt vil du observere at gardinene begynner å blafre. Kald luft strømmer inn i rommet, varm strømmer ut. Dette er "vind" i liten målestokk.
Men så er det mange andre fysiske prosesser som forekommer i atmosfæren og påvirkning av terrenget som skaper lokale vindforhold.

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (14.03.2007)

Ekvator

Hva slags nedbør får vi ved ekvator?
- konvektiv
- konkav
- orografisk
- orologisk
- frontnedbør

N.N (01.03.2007)

Svar:

Hei!
Ved ekvator er det kraftige regn- og tordenbyger hele året, dvs. konvektiv nedbør.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (02.03.2007)

Vestavindene

Hvor dannes de som påvirker Norge? Dannes de ved de subtropiske høytrykksområdene (30 breddegrader) på den nordlige halvkule, mao ute i Atlanteren og har dermed ingenting å gjøre med Hadley-cellen og tropene? Eller dannes de ved Hadley-cellen, og blir påvirket av coriolis slik at vendes mot Norden ettehvert? Forvirrende!

T. (25.02.2007)

Svar:

Thea!
"Hadley-cellene" er betegnelsen på en luftsirkulasjon i verikalplanet, flere "hjul" som også delvis beskriver luftbevegelsen lang jordoverflaten. "Alt" henger sammen:
Oppstigende luft ved ekvator, i høyere luftlag lufttransport nordover (på den nordlige halvkule), nedsynkende luft nær 30 gr. nord (subtropiske høytrykk) og vind langs jordoverflaten fra disse høytrykkene sørover (nordavind) som blir dreiet til til høyre og blir til nordøst-passaten.
På nordsida av de subtropiske høytrykkene har vi en ny "Hadley"-celle. Her har vi vestavindsbeltet som preger været på våre breddegrader.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Spørsmål:

heisann!
leste følgende på met.no!
Vestavindsbeltet
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.

Spørsmålet mitt er da: Er vindene du her nevner de såkalte Passat vindene??

H. (20.02.2007)

Svar:

Hei, Helge!
Du skriver at du har lest om "vestavindsbeltet" på met.nos sider. Hvorfor slår du ikke opp på "passatvind" på de samme sidene, i "meteorologileksikonet"?
Der står det:
Passatvind:
Luft som strømmer fra de subtropiske høytrykksområdene ved ca 30 grader N/S mot stillebeltet ved ekvator. På grunn av corioliseffekten blir passaten nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator.

Du ser at "Vestavindsbeltet" og "passatvind" er to forskjellge ting.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (26.02.2007)

Passatene

Hva er egentlig passatene? Passat vindene?

J. (14.02.2007)

Svar:

Hei, Jørgen!
Jeg kopierer det som står i meteorologileksikonet på "met.no":
Passatvind:
Luft som strømmer fra de subtropiske høytrykksområdene ved ca 30 grader N/S mot stillebeltet ved ekvator. På grunn av corioliseffekten blir passaten nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (15.02.2007)

Sudan og regnskogen

Hei.. Sudan ligger på 20 breddegrader og regnskogen ligger rundt 0 breddegrader. Hvorfor er det forskjellig klima på disse stedene. Regnskog, og ørken?

J. (13.02.2007)

Svar:

Jørgen!
Nedbørforholdene forskjellige steder på jorda henger sammen med de storstilte luftstrømmene i atmosfæren. I tropiske strøk er det stort sett oppstigende luftstrømmer. Dette medfører skydannelse og nedbør hele året. Vegetasjonen blir frodig = regnskog.
Flytter vi oss 20-30 gr. nord og sør for ekvator er det en nedsynkende bevegelse i atmosfæren. Dette fører til uttørking av lufta, dvs. lite skyer og nedbør. Her finner vi de store ørkenstrøkene på jorda. I tillegg betyr fordeling av land/hav og avstanden til kysten en del for klimaet, for nedbør og vegetasjon.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (14.02.2007)

Sophie

Hvorfor er det lavtrykk ved ekvator?

N.N (04.02.2007)

Svar:

Hei, Sophie!
Lufttrykket vi har på et sted er egentlig vekta av atmosfæren over oss. Er det tung luft, har vi høyt lufttrykk. Er lufta lett, har vi lavtrykk. Vekta til lufta henger igjen sammen med temperaturen i lufta. Kald luft er tung, varm luft er lett. Ved ekvator er det alltid varmt fordi sola står høyt på himmelen hele året. Derfor er det også alltid lavt lufttrykk langs ekvator. Men det er ikke slike (kraftige) lavtrykk med sterk vind, slik vi har på våre breddegrader.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (05.02.2007)

Tempererte

Hei! Hva betyr at Norge er et temperert land? Hilsen Jente som har prøve i samfunnsfag i morra og blir veldig takknemlig for hjelp!

J. (30.01.2007)

Svar:

Hei, Julie!
Nå får du kanskje dette svaret for seint til prøven?
"Temperert" benyttes som betegnelse på en type klima, dvs. gjennomsnittsværet over en lang periode. Det fins flere måter å inndele "klima" i, f.eks. hvor detaljert man skal gjøre det. Og Norge er et langstrakt land, i nord-sør-retning og vi har områder med høye fjell. Derfor har vi ikke det samme klimaet over hele landet. Men ser vi på jordkloden så er det lett å se at i tropiske strøk, nær ekvator, er det varmt hele året. Ved polene er det kaldt, med snø og is hele året. Norge ligger midt i mellom. Vi har et forholdsvis mildt og fuktig klima, men store årstidsforskjeller mellom sommer og vinter. Dette kaller vi "temperert klima".
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (31.01.2007)

Polene

Hvorfor er så kaldt på rundt nordpolen og sydpolen, og hvorfor er det slikt vær det er der?

N.N (22.01.2007)

Svar:

Hei!
Jordkloden mottar varme fra sola. Uten denne varmetilførselen ville det vært ulevelig på jorda. Når solstrålene treffer jordoverflaten vil energimengden variere fra sted til sted. Nær ekvator vil sola hele året stå høyt på himmelen og varmemengden som mottas pr. flateenhet vil være stor. Her vil det være varmt hele året.
Ved polene vil sola være borte halve året og i det andre halve året vil sola stå lavt på himmelen, slik at varmemengden pr. flateenhet blir liten. Derfor er det kaldt ved polene hele året, selv om det er litt forskjell på "sommer" og vinter.
Været ved de to polene preges av temperaturforholdene: vintervær med kulde og snø.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (23.01.2007)

Spørsmål

Hva er det i tillegg til luftstrømmene som fordeler varmen på jorda?

N.N (22.01.2007)

Svar:

Hei!
Mengden av varmeenergi som kommer fra sola er forskjellig ved polene og ekvator, bl.a. pga jordaksens helling. Fordeling av land og hav gjør også at oppvarmingen blir forskjellig. Strømmer i atmosfære og hav transporterer varme rundt på jordkloden for å skape en jevnere fordeling. Dette er en "evig" prosess.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (22.01.2007)

Klima

Hva er et vestlandbelte? Og hvordan oppatår det?

A. (15.01.2007)

Svar:

Anniken!
Det er vel "vestavindsbeltet" du mener. Jeg kopierer forklaringen på dette fenomenet fra Meteorologilekskonet på nettsidene våre:
Vestavindsbeltet
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (16.01.2007)

Spørsmål:

Hvorfor er det umulig at hele værden har det samme været sammtidligt??

V. (10.01.2007)

Svar:

Hei, Vilde!
"Drivkraften" til været på jorda er energi fra sola. De forskjellige områdene på jorda mottar ikke samme varmenergi og får derfor forskjellig klima/vær. Ved ekvator varmer sola mye hele året. Ved polene er det mørketid halve året og derfor blir det kaldt. I Norge har vi store forskjeller i været i de forskjellige årstidene. Fordelingen av land og hav spiller også en viktig rolle når det gjelder været.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (11.01.2007)

Passatvindene

hei
hva er passatvindene? og forekommer de i bergen?

T. (19.12.2006)

Svar:

Thea!
Her har du et svar:
Passatvind:
Luft som strømmer fra de subtropiske høytrykksområdene ved ca 30 grader N/S mot stillebeltet ved ekvator. På grunn av corioliseffekten blir passaten nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator.
Dette svaret finner du i Meteorologileksikonet på Meteorologisk institutts nettsider:
http://met.no/met/met_lex/index.html

Jeg anbefaler deg og andre å ta en titt her. Da vil dere få svar fort og greit.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (20.12.2006)

Geografi, klima og vær

1. Hva er det som setter i gang de store luftsirkulasjonene i atmosfæren?

A. (07.12.2006)

Svar:

Hei, "anonym"
Det som setter i gang og driver de store luftstrømmene i atmosfæren er den store temperaturforskjellen mellom polområdene (kaldt) og områdene rundt ekvator (varmt). Atmosfæren for søker å utjevne disse forskjellene ved at varm ekvatorluft strømmer mot polene og kald polarluft strømmer mot ekvator. Fordelingen av land og hav påvirker temperatufordelingen på jordoverflaten og dermed luftbevegelsen. I tillegg kommer jordrotasjonens innvirkning.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (07.12.2006)

Polarfronten

I et område rundt 60 graders bredde møtes varm og fuktig luft fra subtropisk sone og kald polarluft. Dette gir ikke en jevn blanding av luftmassene, men gir oss en nokså markert frontlinje (polarfronten). Dette fenomenet gir lavtrykk og som regel sterk nedbør.
jeg lurer på hvorfor dette gir lavtrykk og sterk nedbør!?!?
Hva er det egentlig som skjer??

M.B. (04.12.2006)

Svar:

Marius!
Spørsmålet du stiller krever egentlig et omfattende svar, mer enn det er plass til her.
Der varm og kald luft møtes omdannes varmeenergi fra ekvator til bevegelsesenergi. Vanndampen i lufta kondenseres til vanndråper. Denne prosessen fører til frigjøring av varmeenergi og til nedbør. Når lufta varmes opp (fordi vanndamp kondenseserer) blir lufta lettere. Det er slik et lavtrykk dannes. I et lavtrykk er lufta lettere enn i områdene utenfor lavtrykket. Varmeenergien går over i bevegelsesenergi = (sterk) vind.
Egentlig er det som skjer mye mer komplisert enn det ovenstående. Jeg henviser deg til en bok om meteorologi.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (05.12.2006)

Ekvator og polene

Hvorfor er det varmere ved ekvator enn ved polene?

K. (03.12.2006)

Svar:

Hei, Kristian!
Det er energi fra sola som varmer opp jorda, slik at det er mulig å leve her. Ved ekvator står sola høyt på himmelen hele året slik at denne delen av jordkloden mottar mye energi og temperaturen blir høy. Ved polene blir det mye mindre innstråling. Sola står lavt på himmelen, sjøl midt på sommeren og i vinterhalvåret er sola helt under horisonten (mørketid). Da blir det ingen oppvarming fra sola og temperaturen blir lav.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.12.2006)

Nedbørstyper i Ekvatorsonen

- Hvilken type nedbør er vanligst i ekvator sonen?
Fint om dere kan forklare hvorfor.

N.N (02.12.2006)

Svar:

Hei!
Omkring ekvator er det bygenedbør som er vansligst. Dette skyldes at sola alltid står høyt på himmelen nær eksvator. Lufta nær bakken/havet varmes kraftig opp og det blir "ustabile" forhold. Den varme lufta stiger til værs. Vi får skyer som utvikler seg til regnbygeskyer i løpet av dagen, ofte med lyn/torden i tillegg.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (04.12.2006)

Blåser?

Hei
Hvorfor blåser det?

N.N (27.11.2006)

Svar:

Vind er luftmolekyler i horisontal bevegelse. Hvis temperaturen i lufta i hele atmosfæren hadde vært den samme, hadde lufta ligget i ro. Men i virkeligheten er det til dels store temperaturforskjeller, f.eks. mellom lufta ved ekvator og ved polene. Det er ubalanse. For å utjevne denne ubalansen beveger lufta seg. Det blåser. Og siden denne ubalansen stadig fornyes, forsetter det å blåse.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.11.2006)

Hvor på kloden blåser det vestavind?

Hei! Jeg lurte på hvor på kloden det blåser vestavind?

S. (02.11.2006)

Svar:

Hei, Stian!
Les her:

Vestavindsbeltet:
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.

Denne forklaringen er klippet fra "Meteorologileksikonet" som du finner på nettstedet vårt: met.no

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.11.2006)