Spør meteorologen!

Hei, Morten!
Det heter "vestavind" fordi vinden kommer fra vest og beveger seg mot øst. Den blåser hverken "fra nordøst mot sørøst" eller "sørover".
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.11.2006)

Hei, Solveig!
Ser vi på vindforholdene rundt om på jordkloden, vil vi finne et mønster. I noen deler av verden er det nesten alltid vindstille, i noen områder blåser det nesten alltid fra øst og i noen områder har vi vestavind. Norge ligger i vestavindsbeltet.

I denne luftstrømmen dannes det lavtrykk, med sterk vind og mye nedbør. Disse lavtrykkene forflytter seg med vestavinden, de "vandrer" fra områder langt vest i atlanterhavethavet, kanskje ved Island, og treffer Norge til slutt. Les mer om dette i "Meteorologileksikonet", som du finner på www.met.no
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (21.11.2006)

Hei, Maria!
Lufttrykket er vekten pr. flateenhet av den lufta vi har over oss, fra bakken og til der atmosfæren slutter og verdensrommet begynner. Hvis atmosfæren hadde vært helt jevt fordelt over hele jorda ville vi hatt samme lufttrykk over alt. Hadde vi da målt lufttrykket ved havets overflate med et barometer, ville vi fått 1013,25 hPa (hPa = hektoPascal som er enheten for trykk). Dette kaller vi også for "normalt" lufttrykk. Men så vet vi at atmosfærens tilstand varierer mye rundt om på jorda. Ikke minst er temperaturen veldig forskjellig. Kald luft er tyngre enn varm luft, slik at lufttrykket endrer seg fra et sted til et annet. Er trykket lavere enn 1013,25 hPa vil vi si at det er lavt trykk. Høytrykk vil si lufttrykk høyere enn 1013,25 hPa. Du kan lese mer her:
http://met.no/met/met_lex/l_p/lufttrykk.html

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (15.11.2006)

John Mosand!
Vi har flere målestasjoner for nedbør både i Rissa og Trondheim. Jeg har sett på gjennomsnittsverdiene og det stemmer at Rissa har ca. dobbelt så mye nedbør som Trondheim i løpet av et år. Men så kan det være store forskjeller fra år til år. Det er mange årsaker til at det er forskjell på nedbørmengden på steder som ligger nær hverandre, terrenget, nærhet til havet ....
Sabotasje "nå og da" er ikke nok til å påvirke gjennomsnittsverdier som beregnes i 30-årsperioder.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (06.11.2006)

Clara!
Den største gjennomsnittlige årsnedbøren i verden er målt i India, på et sted som heter Meghalaya: 11 874,5 mm.
(I Norge er det Brekke i Sogn som har rekorden med 3 575 mm)
Størst nedbør målt på en måned: 9 300 mm og størst nedbør i løpet av 12 måneder (august 1860 - juli 1861) 26 461 mm er målt i Cherrapunji i India
Størst nedbør i løpet av 24 timer 1870 mm, Cilaos på øya Reunion.
I Bahia Felix i Chile er det gjennomsnittlig regn 325 dager i året.

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.11.2006)

Hei!
Kulelyn er et fenomen som vi ennå ikke vet alt om. Jeg klipper fra "Meteorologileksikonet" vårt:

Kulelyn
De fleste kulelyn er på størrelse med en grapefrukt og har en levetid på noen få sekunder. Diameteren kan komme opp i flere meter og levetiden sies å kunne komme opp i timer. De beveger seg gjerne horisontalt med rask "gangfart", dvs. få meter i sekundet. De kan også "stå" stille, sprette litt mot bakken eller andre faste legemer eller falle fra en sky mot bakken. De kan dannes ifm. cumulonimbus-skyer eller under vann ifm. vulkansk aktivitet. De kan dø stille eller med et brak. Noen gjør ingen skade, mens andre kan ødelegge ganske mye. De kan oppstå innendørs, evt. komme inn gjennom skorstein eller ved å knuse seg gjennom vinduer. Vitenskapen har ikke funnet entydige svar på årsaken til fenomenet, men det finnes en rekke teorier. Mer informasjon om kulelyn. Et lignende fenomen som kan forveksles med kulelyn er St. Elms ild.

Hvis du ser i meteorologileksikonet under "kulelyn" vil du finne lenker til sider der du finner mer stoff om fenomenet.

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.11.2006)

Hei, Stian!
Les her:

Vestavindsbeltet:
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.

Denne forklaringen er klippet fra "Meteorologileksikonet" som du finner på nettstedet vårt: met.no

Vennlig hilsen

Ole Nielsen (03.11.2006)

Hei igjen, Stefanie!
Det var et vanskelig spørsmål. Det korte svaret er at lufttrykket som du måler på et sted ikke påvirker nedbøren. Men hvis vi ser på lufttrykk-forskjellene fra ett sted til et annet, for eksempel over Europa, får vi et bilde av hvor vi har høyt lufttrykk og hvor vi har lavt lufttrykk. Da kan vi si at vi grovt sett har fint vær, uten nedbør, der det er høyt lufttrykk og vind/nedbør der det er lavt lufttrykk.
Dette var veldig enkelt. Vil du vite mer, må du finne en bok om meteorologi.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (26.10.2006)

Stefanie!
Nednørmengden henger bl.a. sammen med lufttemperaturen. Stiger temperaturen, fører dette til at lufta kan ta opp i seg meg fuktighet, noe som igjen fører til mer nedbør (ikke alle steder). Vi slipper mer og mer forurensning ut i atmosfæren, bl.a. CO2-gass. Dette medfører høyere temperatur i atmosfæren. På den måten påvirker vi nedbøren.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (26.10.2006)

Maren!
Det har ingen hensikt å oppgi ett bestemt tall for årsnedbøren for et helt land, Norge. Det er veldig stor forskjell fra ett sted til et annet.
Mest nedbør i løpet av et år kommer det (gjennomsnittlig) i Brekke i Sogn, 3575 mm. Minst nedbør i løpet av et år kommer det i Skjåk i Gidbrandsdalen, 278 mm.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (26.10.2006)