|
 |
|
|
Spør meteorologen!
Denne spørrespalten er avsluttet men du kan fremdele søke i gamle spørsmål. Viser 197 til 206 av totalt 420 spørsmål
OrkanerHei !
Vet hvillke klimasoner orkaner er mest i ? Vet du noen om hvorfor det er i akkurat de sonene ? E.V. (28.11.2007) Svar:Hei, Eva!
Jeg regner med at det er tropiske sykloner (hurricanes) du mener nåe du skriver "orkaner". "Orkan" er en vindstyrke og så sterk vind kan vi ha mange steder på jorda.
Av navnet forstår du at "tropiske orkaner" forekommer i tropiske strøk. En viktig forutsetning for dannelsen er at overflatetemperaturen i havet er minst 27 gr. C. De dannes over hav med høy nok overflatetemperatur og beveger seg vestover. Treffer de land eller kommer de over kaldere hav, "dør" de. Men ofte rekker de å gjøre stor skade. Les mer her: http://met.no/met/met_lex/q_u/sykloner.html
Vennlig hilsen Ole Nielsen (28.11.2007)
Hvorfor? Hvorfor har vi årstider i Norge, mens landene ved ekvator ike har disse? A.J. (22.11.2007) Svar:Hei, Are!
Temperaturen i lufta der vi bor avhenger i stor grad av den varmen som kommer fra sola. Og solvarmen avhenger av dagens lengde og hvor høyt på himmelen sola står.
Over ekvator står sola høyt på himmelen hele året. Derfor er det varmt året rundt og liten eller ingen årstidavariasjon.
I Norge står sola høyest på himmelen om sommeren og da er også dagen lengst. Langt mot nord er sola over horisonten hele døgnet. Dette blir da den varme årstida. Om vinteren står sola lavt og dagene er korte. Lengst mot nord er det mørketid. Sola er under horisonten hele døgnet. Dette betyr at vi mottar lite eller ingen varme fra sola og vi har vinter.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (23.11.2007)
Nedbørhei.
hvor mange nedbørsdager (regnværsdager) er det gjennomsnittelig i året i Norge? S. (21.11.2007) Svar:Hei, Sara!
Et slikt tall har liten verdi. Det er jo veldig stor forskjell på nedbørmengde og antall dager med nedbør fra et sted til et annet i Norge. I Bergen er det gjennomsnittlig 242 dager med nedbør. I det indre av Østlandet er det bare halvparten. Et gjennomsnittstall for hele landet har vi ikke beregnet. Se her: http://met.no/met/vanlig_var/
Vennlig hilsen Ole Nielsen (22.11.2007)
Klima og lufttrykkhva måler vi lufttrykket med?? H. (21.11.2007) Svar:Hei, Henriette!
Instrumentet som måler lufttrykk heter barometer. Les mer om dette her: http://met.no/met/met_lex/l_p/lufttrykk.html
Vennlig hilsen Ole Nielsen (22.11.2007)
Spørsmål:hva er en orkan N.N (21.11.2007) Svar:"Orkan" er en vindstyrke, styrke 12, på Beauforts vindskala (hastighet minst 64 knop eller 32 m/s).
Ordet "orkan" kommer av navnet på den karibiske guden "Hurakan", engelsk "hurricane". "Orkan" brukes som betegnelse på de kraftige uværene som herjer i Karibien. Den meteorologiske betegnelsen på disse uværene er "tropiske sykloner". De opptrer flere steder rundt på jordkloden og forskjellige lokale betegnelser. I deler av Asia kalles de "tyfoner.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (21.11.2007)
OrkanHei!
Hvor og hvordan oppstår ekstreme orkaner? M. (18.11.2007) Svar:Hei, Margrethe!
Jeg regner med at du kan engelsk. Ta en titt her:
http://www.nhc.noaa.gov/
Vennlig hilsen Ole Nielsen (19.11.2007)
Hvordan jobber dere?Hei!
Jeg hadde ei lekse om "Hvordan jobber en meteorolog?"
Da lurer jeg på: Hvordan jobber en meteorolog?
Er det sånn at dere jobber på natten, eller?
hva gjør dere på jobb?
Håper dere svarer meg :-D L.T.G. (15.11.2007) Svar:Lisa!
Ta en titt på nettsidene våre:
http://met.no/om/jobb_hos_oss/statsmeteorolog.html
Her finner du svar på spørsmålet ditt.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (19.11.2007)
Ekstremværhei jeg lurer på hvordan ekstremvær "bygges" og hvor mye nedbør det vanlighvis kommer ned mens det er ekstremvær V. (15.11.2007) Svar:Vetle!
Flere ganger om dagen utarbeider Meteorologisk institutt varsler om værutviklingen de nærmeste dagene. Hensikten med varslene er at enkeltpersoner, næringsliv og offentlige myndigheter skal kunne bruke dem til å planlegge virksomheten sin.
En sjelden gang kan været utgjøre en fare for liv og verdier. Meteorologisk institutt er pålagt å varsle spesielt om slike værforhold, slik at myndighetene kan igangsette forebyggende tiltak.
Slike varsler kalles ekstremvarsler og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er:
Sterk vind (storm)
Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold,
slik at det er fare for skadeflom.
Ekstremt stor snøskredfare over store område
Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av
kysten)
Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må feks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.
Hvor mye nedbør det skal til før det sendes ut et ekstremværvarsel avhenger altså av hvor i landet nedbøren ventes å komme og hvor stor skade nedbøren kan gjøre.
Ellers "bygges" ekstremværet opp på samme måte som annet "vær". Det er bare kraftigere (og sjeldnere).
Vennlig hilsen Ole Nielsen (19.11.2007)
OppdriftHva er oppdrift for noe Hilsen Markus M. (12.11.2007) Svar:Hei, Markus!
Når et legeme ligger i vann er det to krefter som virker på legemet: tyngdekraften trekker legemet nedover. Oppdriften er en kraft som virker oppover. Denne kraften er avhengig av volumet på legemet men uavhengig av hva slags stoff legemet består av. Hvis legemet består av et stoff som er lettere enn vann (f.eks. kork eller is) blir oppdriften større enn tyngdekraften og korken eller isfjellet vil flyte på vannoverflaten. Er legemet tyngre enn vann, f.eks. en spiker eller en stein, vil legemet synke til bunns.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (12.11.2007)
Erm, ja.Hvorfor er solinnstrålingen større ved ekvator enn i Norge? K. (07.11.2007) Svar:Katrine!
Solinnstrålingen på jordoverflaten avhenger av hvor høyt sola står på himmelen. Sola står høyest på himmelen midt på dagen og den står høyest på himmelen nær ekvator. Derfor er det stort sett varmest midt på dagen og ved ekvator.
Vennlig hilsen Ole Nielsen (07.11.2007)
- 206 av 420 |
|
 |
|
|
