Redd ulven?

Mål som bevaring av biologisk mangfold, forvaltning av kulturlandskapet og økonomisk vekst strider mot hverandre, og det er på grunnlag av dette at det er inngått et rovviltforlik i Norge. Er den gyldne middelvei løsningen på interessekonflikter?

Rovdyrpolitikken i Norge gir et godt bilde på hvordan motsatte målsetninger i forskjellige departementer og interesseorganisasjoner kan føre til konflikter. Mål som bevaring av biologisk mangfold, forvaltning av kulturlandskapet og økonomisk vekst strider imot hverandre, og det er på grunnlag av dette at det er inngått et kompromiss for å bevare rovviltet samtidig som å sikre et levedyktig landbruk. Dessverre gir ikke rovdyrforliket noen universell løsning på interessekonfliktene, og staten ved miljødepartementet har nå blitt stevnet for retten etter anklage fra WWF Norge, Foreningen Våre Rovdyr og Norges Naturvernforbund om brudd på Bern-konvensjonen. Denne forplikter Norge til å ha en egen levedyktig ulvebestand, som strider imot at fem ulver ble lovlig felt vinteren 2005. Oslo tingrett skal 23.-27. oktober 2006 behandle denne saken. Avgjørelsen kan ha stor betydning for fremtidig lisensjakt på ulv. Selv om felling av ulv har blitt tillatt, er den største satsingen på miljøverndepartementets budsjett neste år tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Faktisk legger de fire store rovdyr artene ulv, bjørn, jerv og gaupe, beslag på mer enn hver femte naturvern krone. Totalt 150 millioner kroner skal gå til rovviltarbeid i 2007. Av dette skal 44 million gå til erstatning, forebyggende tiltak for å begrense skader på beitedyr, og for konfliktdempende og omstillingstiltak for folk i de mest utsatte distriktsområdene. Vil tiltakene oppnå forvaltningsmålet eller vil rovviltforliket være en sløsing av statens ressurser?