Spør en forsker om piggsvin

Hei Øystein,
det vil ta altfor lang tid å beskrive hele dvaleprosessen her, derfor vil jeg heller henvise deg til der du kan lese om det. Det enkelste for deg å finne er nok dyreserien Norges Dyr, nyeste utgave. Finn bindet der piggsvinet er. Der vil du finne en grei forklaring på norsk. Du kan også lese i "Barnas bok om piggsvin" (skrevet av meg) som kom ut i sommer 2000 på Damm & Søn. Der er det en egen faktaside om hva som skjer under dvalen, men stoffet er relativt forenklet.
Hvis du vil ha en meget avansert utgreiing om dvalen, bør du låne "piggsvin-bibelen" som Nigel Reeve har skrevet: "Hedgehogs". Poyser 1994. Den er på engelsk. Universitetsbokhandelen i Oslo hadde den, mulig hovedbiblioteket i oslo eller Biologisk bibliotek på Blindern har kjøpt den inn, eller du kan kjøpe den selv via Norsk Naturbokhandel.
Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Thomas,
Nå spør du om veterinærmedisinske ting som ikke er innen mitt fagfelt, så her må jeg nok bare henvise deg videre til veterinærer eller vilthospitaler i Storbritannia, Danmark, Tyskland eller Nederland. Du finner dem på internett. Du kan jo begynne med St. Tiggy-Winckles i England hos Les Stocker. Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Krisssss,
jeg har ikke målt hannpiggsvinenes penis når de parrer seg, men jeg har funnet et piggsvin med konstant uthengende penis, og den slepte i bakken og fikk skrubbsår og rusk og sand på seg. Jeg vil tro den var omtrent 5 cm lang og 1,5 cm i diameter. Den var veldig stor i forhold til et så lite dyr som piggsvin er.
Hilsen Beate

Beate

Dear Steve,
It was nice to hear that you liked the website, even that you cannot read norwegian. It was very interesting to hear about your badger group, and about your website. We will link it up to this. Good luck with your little hedgehog!
Best regards, Beate.

beate

Hei Marthe,
Vårt levesett påvirker piggsvinbestanden på mange måter. Dette er ikke godt nok undersøkt enda, men vi kan tenke oss til mange ting som vi mennesker gjør som antakeligvis har stor innvirkning på dyrelivet. Dette kan være ødeleggelse, forandring eller oppdeling (fragmentering) av opprinnelig natur, fjerning av vannårer (fylle igjen dammer og legge bekker i rør), fjerning av dyrenes naturlige skjul, spiseplasser og hjem, sprøyting i jordbruk og hager som dreper piggsvinets mat eller forgifter maten dens, og andre nye typer dødsårsaker. Vi kan også gjøre det lettere for piggsvin å trives, særlig med det gammeldagse landbruket og kulturlandskapet. Du kan lese mer om piggsvinets trusler og hvordan man kan gjøre nærområdet bedre for piggsvin i boka "Barnas bok om piggsvin" som kom ut i juni 2000, Damm & Søn, (skrevet av meg). Du kan også lese mer på nettsidene til Norsk Zoologisk Forening.
Hilsen Beate

beate

Hei Krini,
Dessverre vet jeg ikke hvor stor grevlingens penis er. Det er mulig at de som jobber med ville dyr på St. Tiggy-Winckles Wildlife Hospital i England har greie på det. Du finner link til deres nettside fra disse sidene, eller du kan søke. Lykke til!
Hilsen Beate.

beate

Hei Kari.
Så artig at dere skal ha prosjekt om piggsvin. Jeg vil foreslå at dere går ut i nabolaget og undersøker om det har blitt mer eller
mindre piggsvin i dette området de siste ti årene. Dere kan lage en spørreundersøkelse (intervju eller spørreskjema) med spørsmål om hvor og når folk har sett piggsvin, og om det har blitt mer eller mindre piggsvin de siste ti årene. Så kan dere lage et prikkart, der hvert piggsvin er en prikk. Dere kan ha prikker i forskjellige farger for forskjellige år. Dere finner sikkert et detaljkart over nabolaget deres i telefonkatalogens ekstrakatalog "Ditt distrikt" der alle gatene er tydelig tegnet inn. Det er lurt å ha dette kartet med når dere går rundt og spør folk, så kan folk selv tegne inn prikken akkurat der de så piggsvinet.

Hvis noen mener at det er blitt færre eller flere piggsvin, kan dere spørre om hva de tror kan være årsakene til det.
Så kan dere sjekke i litteraturen om hva fagfolk sier og sammenholde hva folk tror og mener med det fagfolk sier. Kanksje dere vil ringe og intervjue en zoolog? Eller skrive en epost på engelsk til en piggsvinforsker i England? Der kjenner jeg en som heter Nigel Reeve og som har emailadressen: N.Reeve@roehampton.ac.uk

Til slutt kunne dere konkludere med forslag til ulike tiltak for at folk kan ta vare på piggsvinet i nabolaget, og for at flest mulig skal få så riktig kunnskap som mulig om piggsvinet.

Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Kristian,
Dessverre har jeg aldri observert piggsvin under selve parringsakten, så derfor kan jeg ikke sende deg bilder av dette. Du får undersøke med piggsvinforeninger i utlandet.Du finner linker nederst til venstre i margen her "Andre piggsvinforeninger". Lykke til! Hilsen Beate

Beate

Hei Cathrine.
Svaret er NEI. Det er ikke lov å innføre utenlandske piggsvinarter til Norge, så vidt jeg vet, og jeg håper at det heller aldri blir lovlig. Det arbeides sterkt med å innføre forbud mot dette i andre europeiske land som allerede har innført afrikanske piggsvin. Det er en mengde dyrevernsmessige problemer forbundet med hold av denne fremmede piggsvinarten.Hilsen Beate.

Beate

hei cat,
dette vet jeg ikke sikkert, så det er bedre at du spør en dyrlege.
Hilsen Beate

beate

Hei Nina,
det er enkelt å besvare spørsmålene dine. Igelkott er det samme som piggsvin (zoologisk korrekt navn, og også nynorsknavn i følge "språkteigen" på radioen) eller pinnsvin (bokmålsnavn som opprinnelig kommer fra dansk) og dette hører til dyreordenen "insektetere". Piggsvin heter på engelsk "hedgehog". Porcupine er dyr som lever i Canada og Nord-Amerika hører til dyreordenen "gnagere". De heter på norsk trepiggsvin, og er beslektet med hulepiggsvin som lever i Europa og Afrika (som også er gnagere). Disse dyra har altså ingenting med piggsvin å gjøre, men de har kommet på den samme gode ideen med å ha stive pigger på ryggen til forsvar. Piggsvinartene har kortere og flere pigger enn disse gnagerne. Jeg beklager at du har fått så misvisende informasjon fra den svensken. det er også feil at piggsvin har 16.000 pigger, de har nemlig bare 5-8000 pigger. Hvis du vil lese mer om disse dyra kan du slå opp i bokverket "Verdens Dyr" eller "Norges Dyr".
Hilsen Beate

Beate

Hei Amund,
Dessverre tror jeg ingen kan svare deg på dette spørsmålet om hvor mange piggsvin som er oppdaget i Trøndelag. Jeg kjenner ikke til noen som har forsøkt å telle alle piggsvinene i Trøndelag. Det går an å forsøke å lage et estimat (et anslag) over hvor mange piggsvin som finnes i et bestemt område, utifra ulike metoder. Hver metode har sine ulemper og fordeler, og ingen av dem gir et eksakt antall. Det må ofte mye forskning og arbeid til for å lage et slikt estimat. Jeg kjenner ikke til noen som har gjort det i Norge.
Hilsen Beate

beate

Hei Einar,
Det skalvære lett å se om et piggsvin sover, er i dvale eller er dødt. Et levende piggsvin vil bevege piggene i refleks hvis du berører piggene, mens et dødt piggsvin ikke vil det (!). Selv om et piggsvin er i dyp dvale, vil piggene bevege seg hvis de berøres. Piggsvin våkner fra dvalen i gjennomsnitt hver 10 dag for så å sovne inn igjen etter noen timer til et par dager, så det bør ikke være noen stor krise om du berører det slik at det våkner en gang. Dette bør selvsagt ikke gjøres flere ganger om vinteren. Men på denne tiden av året (april) er det vår og piggsvinene skal opp av dvalen for godt foran sommersesongen.
Håper ditt piggsvin er i live!
Hilsen Beate

beate

Hei Vartdal skule,
Det er mulig at det er fjellreven som blir regnet som det mest utrydningstruete pattedyret i Norge i dag. Men hvis dere lurer på hvilken art som er den mest truete i hele dyreriket, så blir det vanskelig å svare. For å finne ut hvor mange dyrearter i Norge som er truet, så må dere sjekke den norske rødlista over truete og sårbare arter, som Direktoratet for naturforvaltning (DN) gir ut. Jeg tror dere vil finne den på internett ved å lete på sidene til DN, eller på sidene til Norsk Zoologisk Forening (NZF). Piggsvin står fortsatt på denne rødlista, men ikke som truet. Jeg tror den er kategorisert som hensynskrevende. Dere skriver at piggsvin har forsvunnet fra bygda deres: er arten HELT borte? Når i så fall? Eller er antallet piggsvin sterkt redusert i antall? Det kan være flere årsaker til at piggsvinbestanden går opp og ned, men på våre nordlige breddegrader antar jeg at klimaet spiller den største rollen. En lang, kald, hard vinter med foregående lang, tørr sommer kan antakeligvis redusere piggsvinbestanden med opptil 90%. Da kan det ta noen år før bestanden bygger seg opp igjen, eller de gjenværende piggsvinene kan være så få at arten lokalt dør ut etter hvert. Dere finner mer info om dette i faktaboken om piggsvin som jeg har skrevet: "Barnas bok om piggsvin", Damm & Søn 2000, eller i ulike artikler i tidsskriftet FAUNA og i NATUREN, samt i boka NATUR i fokus 1999 (eller var det 1998?), ved redaktør Brox, Tapir forlag. Ta en ordentlig kikk på nettsidene er, så finner dere mer stoff og referanser. Lykke til!
Hilsen Beate

beate

Hei Veronica og Steve!
Så artig at dere har grevling nedenfor huset! Håper dere får mange, fine opplevelser med den utover sommeren! Jeg vil anbefale dere å legge turen om noen bakerier eller bensinstasjoner like før stengetid og spørre om å få gratis det som er igjen av boller og wienerbrød, for dette blir bare kastet likevel. Dette er søtt og lukter ganske mye, så jeg vil tro det ikke går lang tid før grevlingen lukter seg fram til det i hagen eller i skråningen. Hvis dere setter på en utelampe der dere legger ut maten, kan dere få sett grevlingen skikkelig. De kan venne seg ganske raskt til lampelys, og siden det er en bygrevling så er den nok vant til gatebelysning og utelamper. Lykke til, og kom gjerne tilbake med flere rapporter!
Hilsen Beate

beate

Hei Gulbrand ved Dokka Barneskole,
jeg er ikke helt sikker på hva du mener med spørsmålet ditt - går en grevling på med en gang? Mener du at den går på/angriper mennesker? I så fall er svaret nei! Grevlinger er sky dyr som foretrekker å få være i fred. Grevlinger som bor i bystrøk kan bli vant til mennesker så de ikke rømmer hver gang det er folk i nærheten. Hvis man er så heldig å ha grevling til nabo kan man få mange fine opplevelser med de artige dyrene.
Hilsen Beate

beate

Hei Anette!
Dere har sikkert bokverket "Norges Dyr" på biblioteket på skolen, eller på nærmeste offentlige bibliotek. Der kan du lese om hoggormen. Men du finner sikert noe på internett også. Det er lagt ut stoff om alle amfibiene og reptilene på internettsidene til Norsk Zoologisk Forening, men denne foreningen er i ferd med å bytte server så jeg er litt usikker på om sidene er oppe i øyeblikket.
Jeg kan fortelle litt kort om hoggormen:
Hannene kommer først ut om våren, gjerne allerede i mars. Da soler de seg og skifter skinn. Det nye skinnet under er i skinnende fine farger som imponerer hunnhoggormene når de kommer ut av vinterdvalen noe uker senere. Så parrer de seg, gjerne i begynnelsen av mai. Parringen tar gjerne et par timer, så akkurat nå i disse dager kan du være heldige å få se dem hvis du går ut og leter. Visste du at hoggormhannen har to peniser?
Hunnhoggormen får bare unger annethvert år, fordi hun blir så tynn det året hun får unger at hun trenger en hel sommer til etterpå til å spise seg feit igjen. De spiser mus og fuglunger, og kanskje en frosk av og til. Hunnene er størst. De har kortere hale i forhold til kroppslengden enn hannene (hannene har flere haleskjell i halen enn hunnene). Du ser godt hva som er hale og hva som er kropp ved å se på undersiden på en slange. Mageskjellene (bukskinnene) er brede og glatte, mens haleskjellene er delt i to på midten. Det står i noen bøker at hannene er grå med sort sikksakkmønster, mens hunnene er brune med mørkt sikksakkmønster, men dette stemmer ikke alltid, så man må rett og slett kjønnsbestemme hoggormer ved å se på halens lengde og fasong i forhold til kroppen. Hoggormungene blir født utpå sensommeren, ofte i august men også senere. Om høsten samles hoggormene på egnete overvintringsplasser, nede i steinrøyser eller lignende steder der det er frostfritt. Siden det kan være vanskelig å finne slike gode overvintringsplasser, kan mange hoggormer samles slike steder om høsten, og om våren når de kommer ut. Det kan være en fin oppgave for en skoleklasse å lete opp slike steder og telle slanger, og følge med om antallet slanger svinger fra år til år. Det er også interessant å se om været og temperaturen og klokkeslettet har påvirkning på om slangene viser seg ute. Husk at hoggormen, som alle slanger i Norge, er fredet. Det er ikke lov å drepe dem. Hvis noen har hoggorm like utenfor huset, kan man flytte den en kilometer vekk til et egnet sted. Ta på tykke hansker, og få ormen opp i en bøtte med lokk (med pustehull) eller en stoffpose som puster. Da kan den fraktes trygt vekk.
Hilsen Beate

beate

Hei Kristine,
piggsvin liker å spise insekter og meitemark og snegler, men de liker nesten alt mulig unntatt grønnsaker og salat.
Det finnes en piggsvinklubb i Norge, en i Danmark, og flere i andre land. Du finner dem ved å trykke nederst til venstre i margen her "Andre piggsvinforeninger".
Hilsen Beate

beate

Hei Damir og Åsa,
Piggsvinunger blir født med omtrent 100 hvite pigger som ligger under en hudhinne. Denne hudhinnen tørker inn etter noen timer etter fødselen og piggene stritter da fram.
Hilsen Beate

beate

Hei dere fra Hellan skole,
nattdyrene lever om natten fordi maten de spiser er ute om natten, eller fordi de vil går litt tryggere rundt i mørket for fiender som da ikke kan se dem. Grevling og piggsvin spiser stort sett det samme; meitemark, insekter, snegler, og mye annet som de måtte komme over. Meitemarkene tåler ikke UV-lys fra sola og er derfor nattaktive og kryper opp på gresset for å dra blader ned i gangene sine i jorda der de spiser dem opp. Sneglene trives også bedre ute om natten for da er det ikke så tørt og varmt som om dagen. De store løpebillene er også nattaktive, og det er noe ordentlig snacks for et piggsvin! Nattdyrene har mest av en type synsceller i netthinnen bak i øyet som heter "staver". Disse stavene er følsomme for lys, men ikke farger. Nattdyrene ser derfor mest i grånyanser, og de ser nok ekstra godt konturer og siluetter i nattemørket. Det er en del farer ute om natten, for de fleste pattedyr er nattaktive, og ugler er nattaktive. Den største faren for det meste av dyrelivet i dag er vel mennesket, på ulike måter.
Hilsen Beate

beate

Hei hoggormentusiaster! Spørsmål 1 er lite presist og derfor vanskelig å besvare. Jeg foreslår dere leser i Norges Dyr (bindet om Fiskene 1, som også omhandler krypdyr). Når det gjelder vekta av en voksen hoggorm, så varierer den fra ca. 150 g til 300 g. Det største målte norske eksemplaret var 86 cm. Paringa skjer etter hissige og innviklete kamper hannene i mellom. Den seirende hannen legger seg siden tett inntil hunnen, langs hennes kropp, og fører sitt todelte paringsorgan inn i hennes kjønnsåpning. Paringsorganet har mothaker, så han kan ikke avslutte når han selv vil. Blir paret derfor forstyrret/skremt, og den langt større hunnen kryper i skjul, trekkes han ufrivillig med henne. Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei!
Piggsvin kan bli ihvertfall 14 år, for det ble et piggsvin i fangenskap i England. Når de lever i vill tilstand i naturen, blir de nok sjelden så gamle. Jeg vil tro du sjeldent finner piggsvin som er mer enn 5-6 år gamle da.
Forøvrig finner du svar på slike faktaspørsmål som dette hvis du trykker til venstre i margen på "Bli kjent med piggsvinet".
Hilsen Beate

beate

hei!
Piggsvinet spiser først og fremst insekter, men også snegler, mark, edderkoppdyr, fuglunger på bakken og åtsler. De spiser mest proteinrik mat, men kan spise litt bær.
Hilsen Beate

beate

Rumpetroll spiser stort sett alt mulig av døde plante- og dyrerester som ligger i vannet. Med sine skarpe hornkjever gnager rumpetrollene av ørsmå biter som de sluker. Rumpetroll, spesielt padderumpetroll, kan også ved hjelp av gjelleapparatet sitt filtrere vannet for små alger og encellete dyr m.m., som rumpetrollet spiser. I akvarium kan rumpetroll mates med f.eks. små kjøtt- eller fiskebiter, hvitost eller vanlig akvariefiskfôr. Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Frosker spiser insekter, eddderkopper, meitemark og stort sett alt det de kommer over av små, levende dyr. Noen frosker er også kannibaler, dvs. store frosker spiser mindre frosker av samme art. Når froskene spiser, slenger de ut den lange, klebrige tunga si og fanger på denne måten byttet. Dette går utrolig kjapt, og før insektet får summet seg, er det blitt froskeføde.
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Øivind,
Nei, jeg tror ikke noen landlevende snegler tåler saltvann. Jeg vil ikke tro at ferskvannssnegl heller tåler saltvann. De får store problemer med osmosen.
Hvis man vil bli kvitt de såkalte "mordersneglene" kan man stappe dem i en boks med salt noen timer.
Hilsen Beate

beate

Hei Egil Hansen,
Så artig at dere har sett grevling i hagen! Skulle ønske det var meg! Grevlingene er vedlig aktive nå om våren/forsommeren, for da skal de oppsøke alle hiplassene som de brukte sommeren før for å se om noen andre har vært der, og markere litt. Grevlinger har ett eller et par hi som er vinterhiet/ynglehiet som de bruker aller mest. I tillegg har de en mengde mindre hi og mer tilfeldige dagleier som de bare benytter en og annen dag eller en kort periode. Hvis dere ikke har sett noen grevling i hagen deres tidligere i år, vil jeg tro at det bare er en som er innom på kortvarig besøk. Men det kan jo hende den leter etter en ny hiplass og foretar en kvalitetsvurdering av vedskjulet deres. Hvis dere ikke ønsker grevlingen der,(3) kan dere forsøke å skape så mye forstyrrelse som mulig slik at den ikke liker seg der, f.eks. ved å sette opp en sterk lampe, ved å være mye rundt der selv, lage lyd (eks. henge opp aluminiumsfolie eller annet som beveger seg i vinden og lager uvante lyder), forsøke å skvette rundt litt salmiakk eller annet som ikke lukter godt. Katter er mye kjappere enn grevlinger og mye flinkere til å klatre, så en katt vil uten problemer komme seg unna hvis den ønsker det. (1)Man skal ikke se bort fra at grevling kan spise katter, men jeg har sett mange ganger at katter og grevlinger passerer hverandre i nattemørket uten å bry seg om hverandre. (2) Jeg vet ikke om det er undersøkt i hvilken grad grevlinger er spesielt gode smittebærere av salmonella. Alle varmblodige dyr kan være smittebærere av salmonellabakterier siden bakteriene trenger en varm tarm for å oppformere seg. Jeg vil tro at katter kan være like gode smittebærere som grevlinger, men som sagt så vet jeg for lite om dette. Det er et svært komplisert felt, og piggsvin er bare en art som mer eller mindre tilfeldig er plukket ut og undersøkt så langt.
Hilsen Beate.

beate

Hei Marouan,
yndlingsmaten til piggsvin ser ut til å være store biller og feite meitemark. Men de liker mye annet også, særlig proteinholdig mat (kjøtt = insekter, snegler, andre virvelløse dyr, fugl, pattedyr, amfibier, krypdyr).
Hilsen Beate

beate

Hei Marouan,
Piggsvin drikker vann etter at de er avvent fra morsmelken som små.
Hilsen Beate

beate

Hei Pål Driveklepp
Jeg har svart deg direkte per email, men jeg kan jo svare kort her også. Du bør kontakte legevakten eller veterinær ang. ditt spørsmål om du trenger stivkrampesprøyte. Jeg råder deg til å ta den hvis det ble hull i huden (du blødde) og det er mer enn 10 år siden sist gang du tok stivkrampesprøyten. Det skal etter sigende være meget ubehagelig å få stivkrampe, i tillegg til at det er dødelig.
Hilsen Beate

beate

Obs! Ikke alle "kryp" er krypdyr. (Bare øgler/firfisler, slanger, krokodiller, skilpadder og tuataraer er egentlige krypdyr)! Men for å svare kort: Slanger (krypdyr) har lunger som andre landlevende virveldyr, og oksygentransporten foregår som hos oss. Meitemark puster med huden, og blodet pumpes omkring i kroppen ved hjelp av mange små "hjerter" utplassert forskjellige steder i blodkarsystemet (slik som dere nevner i brevet deres). Maur og andre insekter ånder ved hjelp av trachéer, som er en mengde små "pusterør" som fører inn direkte fra omverdenen inn i/til kroppens ulike deler. Fra disse luftrørene trekker blodet ut oksygen, som føres videre med blodstrømmen og finfordeles i kroppsvevet. Alle insekter har minst ett ("stort") hjerte som pumper blodet framover i kroppen; de største insektene har i tillegg noen mindre hjerter plassert i blodåresystemet, for å lette blodstrømmen.
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Takk for det!

beate

Hei Preben,
Det kan hende at den lille og den store grevlingen er en hunn og en hann. Hos mårdyrfamiliens medlemmer (som også grevlingen tilhører) så er alltid hannen størst. Det kan også hende at det er noe aldersforskjell mellom disse, og at den eldste er størst. Jeg vil tro at det er to grevlinger av forskjellig kjønn som bor sammen i hiet ditt. Det er ganske stor dødelighet på grevlingfostre og nyfødte unger hvis vinteren er hard, sommeren før var tørr og moren er i dårlig kondisjon. Det kan hende at det har vært født unger i hiet men at de ikke har overlevd. Grevlingunger blir riktignok født i februar-mars, men da er de svært lite utviklet og bruker faktisk hele 2 måneder på å bli så store at de våger seg ut av hiet, dvs. i mai, og mer i juni. De blir modigere etterhvert og kan leke og tumle seg utenfor hiet på høylys dag hvis hiet ligger uforstyrret til. Kanskje du skulle besøke grevlinghiet til litt ulike tider på døgnet for å få sett eventuelle unger?
Dette høres veldig gøy ut, jeg misunner deg!
Hilsen Beate

beate

Hei Marita og Linda og Cecilie,
denne internettspørresiden dreier seg om piggsvin og grevling!
Hilsen Beate

beate

Hei Roy,
Jeg har lest at den tyngste grevlingen som noen gang er fanget i vill tilstand og veid, var i nærheten av Moskva. Den veide noe rundt 32 kilo! Grevling i Norge veier oftest mellom 7 og 14 kilo. De er tyngst om senhøsten når de har spist seg fete på bær og frukt og meitemark. Om våren er de tynne og slunkne etter den lange vinteren uten å spise. Dyr i fangenskap får gjerne mye mer mat enn om de hadde levd fritt i naturen. Dessuten er de beskyttet mot farer i fangenskap, og er forhindret fra å bevege seg over så store avstander som i naturen. Derfor blir dyr i fangenskap ofte større/feitere enn i naturen.
Hilsen Beate

Beate

Hei Preben,
jeg må nok skuffe deg med at det nok er forbudt å sette opp feller for ville dyr utenom jakttida. Jeg tror du faktisk bryter både viltloven og dyrevernloven nå. Husk at loven er slik at alle dyr er fredet i utgangspunktet, og deres bo/hi/yngleplasser skal også være i fred. Dessuten er det yngletidsfredning på alle dyr, og nå er det yngletid for grevling, dvs. diende unger. Senere på sommeren/høsten er det jakttid for en del arter med spesifikasjoner for hva slags fangstredskap som er lov. Du bør derfor stoppe fellevirksomheten nå og undersøke gjeldende lovverk før du evnt. prøver deg igjen. Forøvrig synes jeg det er kjempepositivt at du er så interessert i grevling, men de kan vel studeres i det fri på noen meters hold? Kan du ikke legge ut noen bakervarer eller annet som lukter godt, så kanskje får du dem jevnlig på besøk? Ang. grevlingforeninger, så må du selv undersøke på internett om nærmeste forening. Jeg er mest oppdatert på piggsvinforeninger. England har mange grevlingforeninger, men jeg er usikker på om det finnes noen i Skandinavia.
Hilsen Beate

beate

Hei,
jeg tror det må ha vært rådyr som dere hørte på teltturen i Vennesla. Rådyrbukken kan brøle skikkelig, både om natten og om dagen. Grevlinger lager nesten ikke lyder bortsett fra slafs og slurp og snufs når de spiser.
Jeg har ingen detaljert oversikt over hvor det finnes grevling i Vennesla, bortsett fra at jeg vet at det finnes grevling der (har vært på tur der selv).
Hilsen Beate

beate

Hei dere ved Sekken skole,
Hoggormen er en slange som i Norge kan bli opp til 80-90 cm; som regel er den mindre. Hannene er som regel grå med svart sikksakkband på ryggen, hunnene oftest brunlige med mørkebrunt sikksakkband. Av og til er hoggormen imidlertid svart. I motsetning til de andre norske slangeartene (buorm og slettsnok) har hoggormen spalteformet pupill (i øyet, akkurat som ei katte i solskinn). Hoggormen har gifttenner, og dersom den blir skremt eller provosert (terget) kan den bite ("hogge"), men det er sjelden at folk dør av hoggormbitt. Det er likevel viktig, så snart som mulig, å la en lege kontrollere bittstedet. I september/oktober kommer et "hoggormprpgram" på TV (NRK - Ut i Naturen)
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Rolf,
du finner flere oppskrifter på piggsvinhus i boka som kom ut i fjor: "Barnas bok om piggsvin", Damm &Søn 2000, av Beate Strøm Johansen.
Hilsen Beate

beate

Hei Einar!
Hos strandkrabben er det dei yngste dyra som du finn øverst i strandsona, mens dei eldre gradvis held til på djupare vatn ned til 8-10 meter. Ved flo, spesielt om natta, vil dei eldste til tider vandre opp til strandsona. Mattilgangen er betre der, men krabbane vert sjølve meir utsatt for å bli eten av andre dyr.
Vinterstid trekkjer dei yngre dyra mot djupare vatn viss temperaturen vert for låg i overflatevatnet. Dersom det kjem mykje ferskvatn frå elver ut i fjorden, så kan isen bli relativt tjukk i kalde vintrar. Fjorden vert imidlertid sjeldan botnfrosen, sjølv om ei og annan grunn vik eller poll kan bli det. Det vert litt på sidelinja, men eg kan forklare kvifor:
Ferskvatn er lettare enn sjøvatn og ligg i eit eige øvre lag. Sjøvatnet skiljer seg frå ferskvatn på endå fleire punkter. Ferskvatn frys ved null grader og er tyngst ved 4 grader. Dvs at når overflatevatnet blir 4 grader så synk det ned, mens varmare vatn då blir pressa opp, og slik fortset det til vatnet frå botnen til overflata er 4 grader. Deretter vert vatnet i overflata kjølt ned under 4 grader, og fordi det då blir lettare vil det ikkje synke, og derfor bli til is i overflata når den når 0 grader. Fordi dette laget ofte er tynt i sjøen så legg det seg faktisk ofte is tidlegare i fjordarmar enn i ferskvatn. Sjøvatn derimot har frysepunkt ved -1,9 grader og blir tyngre dess kaldare det er, inntil det frys til is. Det vil seie at alt vatn frå topp (under ferskvatnet) til botn må vera -1,8 grader før det byrjar å fryse. Isen i sjøen vert derfor sjeldan veldig tjukk, spesielt fordi mykje av ferskvatnet frys til is før det kjem i fjorden når det er så kaldt.
Strandkrabben vert derfor ikkje tvungen så veldig djupt sjølv i kalde vintrar. Den går ikkje i dvale, men redusert mattilgang og lågare temperatur medfører gjerne at dei blir mindre aktive enn i sommarhalvåret.

Taskekrabben, som havnar på vårt matbord skiftar skall uregelmessig dei omlag 6 fyrste leveåra fram til dei er kjønnsmodne. Det fyrste året skiftar dei skall ofte, deretter ei gong i året. Når den er kjønnsmoden skiftar den skall om hausten i forbindelse med parringa. Hoa slepp skallet fyrst og parringa skjer like etter. Så vidt eg veit slepp hannen skallet noko seinare (3-4 veker seinare enn hoa). Etter at dei har skifta skall er matlysta dårleg og dei ligg ofte skjult i fjellsprekkar, sidan dei er så sårbare. Skallet hardnar gradvis, og kan vel betegnast som hardt etter eit par veker.


Narve Brattenborg
Nettverk for miljølære

Narve Brattenborg

Hei Anette,
grevlinger er ikke farlige for verken mennesker eller katter. En katt kan uten problemer komme unna hvis en grevling blir for nærgående. Grevlinger er kortbente og klumpete og spiser mest meitemark og annet småkryp, samt frukt og bær om høsten. De kan slåss mye seg i mellom, men sånn gjør bare grevlingene!
Hilsen Beate

beate

Hei Runhild,
desverre er det i følge loven ikke lov å holde ville dyr i fangenskap og heller ikke flytte på ville dyr eller sette dem ut på nye steder. Siden det er overkjørte piggsvin bare 2-3 mil unna så kan du legge til rette for piggsvin der du bor så vil de nok komme dit av seg selv. Antakeligvis har du piggsvin i hagen allerede, men det er ikke alltid så lett å vite hvis piggsvinet bare er innom om natten.
Du finner mange tips til hvordan du kan gjøre hagen mer piggsvinvennlig i boka "Barnas bok om piggsvin" Damm & Søn 2000 (skrevet av meg).
Hilsen Beate

beate

Hei Ingrid,
det er nok noen som har tøysa med deg! Jeg har aldri hørt om noe som heter pansergrevling, og grevling blir kun ca 80 cm lange. Vi har bare en grevlingart i Norge.
Hilsen Beate

beate

Hei Kristin,
Dessverre må jeg skuffe deg med at det ikke er lov å ha ville dyr i fangenskap, og heller ikke flytte ville dyr og sette dem ut på nye steder. Det ble satt ut piggsvin langs hele sørlandskysten fra Oslo og sørover fra begynnelsen av 1900tallet, og det har vært bra med piggsvin i Larviksområdet tidligere. Piggsvinene har forsvunnet gradvis av seg selv, og så lenge man ikke kjenner årsaken til at de ikke klarer seg i området så bør man heller ikke tenke på å skulle sette ut nye. Biologisk sett er det faktisk svært interessant å se på hvorfor en dyreart ikke klarer seg i noen områder mens de er svært tallrike i andre områder. Det blir vanskelig å gjøre slik forskning hvis folk flytter dyr rundt ettersom hvor det passer dem.
Det er mye piggsvin på Jæren-Stavanger området og der er det milde, våte vintre og milde, våte somre. Det er mulig at klimaet rett og slett er for tørt i Vestfold.
Skulle du likevel ønske å gå videre med dine utsettingplaner, så er det en rekke ting du må avklare med myndighetene (Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim), deriblant formålet med utsettingen, hvor du vil hente piggsvinene fra, antall piggsvin du vil sette ut, hvor mange av hvert kjønn (kan du kjønnsbestemme piggsvin?), reproduktiv status (hvordan vet du at et hunnpiggsvin ikke har unger i et bol et sted i skjul?), samt at du bør få veterinær til å sjekke for innvendige og utvendige sykdommer og parasitter (litt dumt å frakte f.eks. salmonellabakterier til et sted der det ikke er salmonella i fra før, ikke sant???)
Hilsen Beate

beate

Hei Siri,
det kan godt hende at det er en eller to grevlinger som lager hi under hytta di. Du bør vite hvor mange det er og om det kan dreie seg om en mor med unger som kan ha blitt jaget fra sitt opprinnelige hi. Prøv å vær våken seint på kvelden og hold utkikk for å se hvor mange grevlinger det kan være og om det er evnt. unger der. Grevlinger benytter flere hiplasser og er derfor ikke avhengig av hytta di som bolig. Hvis du ikke ønsker dem der, bør du: 1) vite hvor mange grevlinger som holder til under hytta nå
2) Vente til alle er ute for å spise (fortrinnsvis om natten) 3)Stenge igjen åpningen med så store stein som mulig når alle grevlingene er ute, evnt. trekke en liten elektrisk tråd foran hullet.
Et alternativ er å gjøre stedet så lite trivelig som mulig for grevlingene slik at de flytter av seg selv. Det kan være mye forstyrrelse rundt hiet til alle døgnets tider, ting som lukter vondt/sterkt eller skremmende lyder eller ting som beveger seg.
Siden grevlinger benytter flere boliger så kan det godt hende at bosettingen under hytta di er av midlertidig art og at den/de drar til et annet hi om noen uker. Hvis grevlingene ikke gjør direkte skade på hytta di så ville jeg ikke jaget dem vekk, men heller gledet meg over "leieboeren" og kanskje tatt noen fine fotografier eller video?
Jeg skulle gjerne hatt noen grevlinger i hagen min!
Hilsen Beate

beate

Hei Svein,
Grevlinger ikke farlige, og jeg har ikke hørt om folk som har blitt bitt av vill grevling. Derimot er det omtrent 5000 hundebittskader på folk i Norge i året (så vidt jeg vet)- bare for å sette ting litt i perpektiv.
Det er synd at gamle myter og overtro skal forfølge et enkelt dyr (som grevlingen) i århundrer.
Hilsen Beate

beate

Se svar til Isabel 3-8-2001
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Isabel,
Hvor lang tid det tar før froskeggene, gjennom rumpetrollstadiet, blir til frosk, er avhengig av vanntemperaturen og i noen grad av næringstilgangen o.a. I et akvarium (med romtemperatur) klekker eggene til små rumpetroll på mindre enn ei uke. Så vil det normalt gå kanskje 1 1/2 mnd. (eller litt mindre) før rumpetrollene har fire bein og mister halen. I naturen går det vanligvis saktere. Froskegg som blir lagt i begynnelsen av mai, blir til småfrosk tidligst i begynnelsen av juli. I ekstreme tilfeller skjer imidlertid ikke dette før i september eller enda seinere.
Hilsen fra Dag

Dag Dolmen

Hei Roger,
jeg tror nok at haren løper mye fortere enn et piggsvin. Bare se på de lange bakbeina til haren, og de korte små beina til piggsvinet! Selv om piggsvin kan trille ned en bratt bakke hvis den skulle være uheldig, så er nok haren fremdeles raskere.
Hilsen Beate

beate

Hei Øystein,
jeg vil ikke tro at grevlingen vil slå seg ned der for godt. Om sommeren flytter grevlingene rundt, en uke i ett hi, tre uker i et annet, alt ettersom hvor nærmeste mattilgang er. Siden det er varmt om sommeren så kan de sove om dagen på mange sporadiske plasser og i små, dårlige hi. Hvis barna dine leker mye rundt hiet der grevlingen sover om dagen, så er det mulig at det vil bli såpass mye forstyrrelse at den vil flytte. Det var jo stille og fredelig der når dere var bortreist på ferie, så da trodde vel grevlingen at den hadde funnet en trygg plass!
Hilsen Beate

beate