Naturskole, primærnæringene og allmenne interesser

«Det er viktig at barn og unge tidlig får den rette forståelsen for primærnæringenes bruk av naturen. Det er de, som i overveiende grad hører til den urbane del av befolkningen, som om noen år skal treffe de rette beslutningene og gi rammebetingelser for primærnæringene og bygdeutvikling i vid forstand. Det er derfor en stor pedagogisk oppgave å legge forholdene til rette for en slik innføring i naturen og dens bruk» (Johan Henrik Bakken, Fylkesskogsjef i Vestfold)

Et særpreg ved naturskoler er den utadvendte holdningen mot almennheten både som kompetanse- og informasjonssenter. Det viktigste elementet i denne sammenhengen vil være stimuleringen til egen aktivitet og praktisk utprøving av egne ferdigheter. For vår skole tas det utgangspunkt i de gamle tradisjonene langs Vestfold-kysten. Skolen bidrar på denne måten til videreføringen av en viktig kulturarv blant barn og unge.

«Kom ut i naturen! Glem tavlen og klasserommet for en stund og la elevene gjøre egne erfaringer i naturen!» Dette er naturskolens budskap.

«Det vigtigste fællestræk ved de nordiske naturskoler er, at undervisningen forgår i naturen og at lærebogen er erstattet af selve naturen med alt hvad den indeholder. Undervisningen er ofte praktisk orientert, og hovedsigtet er at give eleverne forståelse for sammenhænge og samspil i naturen samt en øget ansvarsfølelse overfor denne» (Nordisk ministerråd: Naturskoler i Norden)

I denne boka fremheves også de nordiske naturskolene som «utviklingscentre» for nye og pedagogisk spennende arbeidsformer. Naturskolene fungerer som gode forbilder overfor for den vanlige skolen og samfunnet forøvrig.

Karlsvika naturskole
Karlsvika naturskole er som «institusjon» veletablert etter 17 års virksomhet. Først som Karlsvika ekskursjonssenter, videre som Karlsvika friluftsskole og nå til sist navnemessig tilpasset en ny «skolebevegelse» på frammarsj i Norden: Karlsvika naturskole. Skolen brukes årlig av ca 2500 barn på dagtid og et bydelig antall barn, voksne, familier, foreninger og organisasjoner på fritid.

Selvom Karlsvika naturskole drives av Tønsberg kommune, er det viktig å være oppmerksom på at naturskole ikke er en lovpålagt virksomhet eller en pliktig kommunal oppgave.

Karlsvika naturskole drives under svært enkle fysiske rammer, men vi har likevel erfart at stedet har blitt betydelig synliggjort og benyttet av enkelt personer, familier og grupper fra både det lokale og regionale området. På ettermiddager, i week-ender og i ferier er stedet mye brukt av speidergrupper, idrettslag, og barne- og ungdomslag/ grupper/foreninger.

Naturskole og informasjonssenter
Det arbeides nå planmessig for å få bygd en egen permanent natur- og miljøskole. Kommunen har sluttbehandlet reguleringsplanen for Karlsvika friområde (februar 1998). I skisse-/forprosjektet, er det lagt inn utadvendte elementer rettet mot almenne interesser. Vi tror at disse vil gi anlegget spennende flerbruksfunksjoner. Skisse-/forprosjektet viser et skolebygg i tre deler under fellestak. Store takoverheng gir flere overbygde vegger som kan benyttes til utvendige informasjonstavler. I og med at naturskolen ligger i et offentlig friområde og i et svært bynært turområde, er det naturlig å legge forholdene til rette for informasjon utover skolenivå.

En naturlig informasjon i denne sammenheng vil være å ta utgangspunkt i det tradisjonelle kombinasjonsbruket med jordbruk, skogbruk og fiske og fangst.

Vi har et annet sted i våre hjemmesider beskrevet hvordan vi i våre dager opplever en fremmedgjøring i forhold til naturen i deler av befolkningen. Vi registrerer også at de som er knyttet til primærnæringene utgjør en stadig mindre del av befolkningen. Opprettholdelse av levende bygder, vekst og utvikling vil i en slik situasjon være betinget av at folk flest aksepterer og har forståelse for at naturressursene kan høstes så lenge dette skjer innenfor en bærekraftig utvikling. Det blir også mer og mer viktig å ta vare på respekten og forståelsen for det viktige arbeidet som utføres innenfor primærnæringene.

Enhver naturskole vil gjennom sin profil være med å gi informasjon og påvirke barn og allmenheten til forståelse for primærnæringene og på den måten bidra til en positiv holdning til naturbruk generelt og til å sikre disse næringenes eksistens i vårt samfunn. Det er viktig å være med å skape innsikt og forståelse for det levende landskapet, selvforsyning, det å produsere mat, ja kort sagt det å opprettholde landbruks- og fiskeridrift i vårt land. Kunnskap, forståelse og holdninger til primærnæringene vil være en forutsetning for at framtidens beslutningstakere treffer de rette politiske beslutningene. Investering i denne form for opplæring vil på sikt bidra til å sikre arbeidsplasser innen landbruk, skogbruk og fiskerier.

Et maritimt eksempel på tilrettelegging overfor almenheten:

En av kortveggene i skolen er planlagt bygd som et akvarium med tre rom og med glassflatene slik at de kan beskues fra utsiden av skolebygget. Akvariene vil på denne måten alltid være tilgjengelige for allmenheten. Barnas opplevelser på naturskolen kan på denne måten bli tilgjengelige for mor og far, besteforeldre, tante og onkel osv. på ettermiddagen eller i helgen. En selvfanget torsk, steinbit eller en hummer kan bli et spennende utgangspunkt for en familietur til et bynært og naturskjønt område. En pirrende fellesopplevelse som kan gi opphav til samtale og videre aktivitet for hele familien.

De tre akvarierommene vil presentere forskjellige, men typiske biotoper fra Oslofjorden.

Naturskolen blir på denne måten et ressurssenter selvfølgelig primært mot skolenes elever, lærere og foreldre som kommer på besøk, men også direkte og indirekte mot almennheten generelt.

Barnerepresentanten i Tønsberg oppnevnt iht. Plan og bygningsloven § 9.1:
«Barnerepresentanten vil uttrykke stor tilfredshet over at Naturskolen nå endelig kan bli realitet. Naturskolen vil være en helt sentral opplærings- og opplevelsesarena for barns utvikling av relasjoner til natur. I et samfunn som stadig utvikler seg i retning av stadig flere innendørsaktiviteter, er det helt nødvendig å etablere Naturskoler som motfaktor til en slik tendens» (Jan Petter Bergan)