UTESKOLE/NATURSKOLE SOM FUNDAMENT FOR MILJØLÆRE

Det er på det rene at skolen ikke kan lære bort miljøvern uten at elevene blir bevisstgjort og glad i de verdier som må vernes og forvaltes. Skolen må derfor gi elevene tid og muligheter til å oppleve, kjenne, lytte, og i det hele tatt sanse naturen. Dette betinger at mye av undervisningen må organiseres ute, slik at elevene kan lære å leve i og med naturen.

Naturfølelsen, evnen til å kunne oppleve naturen med et åpent sinn, må stimuleres. Dette vil også være en forutsetning for en aktiv og positiv holdning til naturen og for forståelsen av sammenhengen i naturen. Dette bekreftes i en vitenskapelig avhandling av Langeheine og Lehmann ( Die Bedeutung der Erziehung für das Umweltbewusstsein). De har bl.a. funnet at 5-6 års alderen er den optimale alder for naturopplevelser og at inntreden i pubertetsalderen er grensen for "første" gangs opplevelser i naturen. Etter puberteten videre-utvikler vi bare tidligere erfaringer vi har gjort.

Det er derfor først når barnesinnene gis tid til å åpne seg, og deres sanser klarer å oppfatte solen, regnet, tåka, vinden, sjøen, blomstene, dyrelivet, bølgesus og fuglesang, skogens ro, bålet og skumring,,,, Først da vil det være grunnlag for å koble våre mange økologiske utfordringer med sentrale ideer i læreplanen.

Uteskole er et nødvendig fundament for å nå de mål som er satt for miljølære i grunnskolen. Naturskolen blir et viktig suplement som bygger på uteskolepedagogiske prinsipper.