miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > DEFINISJONER

DEFINISJONER

UTESKOLE
Uteskole er en pedagogisk arbeidsmåte som i hovedsak foregår utenfor klasserommet og som kjennetegnes ved et høyt konkretiseringsnivå, spontan utfoldelse, nysgjerrig søken, fantasi, opplevelse, sansing og utfordrende samvær.

LEIRSKOLEOPPHOLD:
Leirskole har fått følgende definisjon i § 1 i Forskrifter for leirskolevirksomhet:
«Leirskole er grunnskoleundervisning lagd til ein stad der miljøet skil seg frå elevane sitt heimemiljø. Eit leirskoleopphald skal ha minst 3 overnattingar».

NATURSKOLEOPPHOLD:
Skiller seg fra leirskoleopphold ved at det foregår i elevenes eget lokalmiljø og vanligvis har en varighet innenfor en dag.
For å skille naturskole fra andre former for uteskole er det i tillegg til kriterier som grunnskoleundervisning i elevenes eget lokal miljø, sosialt samvær m.v. også lagt inn et krav om varighet, ved at et naturskoleopphold skal bestå av mindre enn 3 overnattinger.

MILJØLÆRE
Miljølære er en tverrfaglig læringsprosess, som bl.a. nyttes for å:

  • fremme forståelse for samspillet i naturen
  • skape kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for å ta vare på samspillet i naturen
  • medvirke til å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet, enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet
  • bidra til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn i likevekt med sitt naturgrunnlag.

Definisjonene Miljølære og uteskole er hentet fra Rudaa/Selnes: "UTESKOLE OG MILJØLÆRE"

FN's MILJØUNDERVISNINGSPROGRAM

Norsk miljøopplæring er basert på FNs miljøundervisningsprogram som ble utviklet på 1970-tallet. Hovedmålene i den såkalte «Tblisideklarasjonen» fra 1977 er følgende:

  • å fremme forståelse for at det er gjensidige sammenhenger mellom natur-grunnlaget, måten å leve på, økonomien og den politikk som gjennomføres
  • å gi mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet
  • å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet

Delmål:

  • Bevissthet - at enkeltpersoner og grupper blir klar over de problemer som knytter seg til miljøet lokalt og globalt.
  • Kunnskap - at enkeltpersoner og grupper kan få grunnleggende kunnskaper om livsmiljøet og de problemer som knytter seg til menneskenes forskjellige måter å leve på.
  • Holdning - at enkeltmennesker og grupper utvikler sosiale holdninger og ansvarsfølelse for miljøet og blir motivert for aktivt arbeid for å bevare miljøet og forbedre det.
  • Ferdighet - at enkeltmennesker og grupper blir i stand til kritisk å vurdere miljøtiltak ut fra økologiske, politiske, sosiale og utdanningsmessige hensyn.
  • Medvirkning - å hjelpe individer og sosiale grupper til å kunne handle ansvarlig når det gjelder miljøproblemer. Derved kan rett handling sikres til rett tid.

Disse målene ble formulert for 20 år siden, og er senere rekonfirmert på en FN-konferanse i Moskva, Sovjet i 1987 og i Tessaloniki, Hellas i 1997. Internasjonalt blir det nå mer vanlig å bruke begrepet «utdanning for bærekraftig utvikling» framfor miljøundervisning. Mål og prinsipper er imidlertid ikke endret. De viser at miljøundervisningen er mangesidig. Den krever en tverrfaglig tilnærming og utvikling av både kunnskap, holdning, ferdigheter og evne til handling. Intensjonene i disse målene er nedfelt i de nye læreplanene, både i den generelle delen, i læreplaner for fag og i anbefalinger om tema- og prosjektbasert undervisning. Det er store pedagogiske utfordringer som ligger i å realisere læreplanens intensjoner og få til en handlingsrettet miljøopplæring. Det er snakk om å tilrettelegge undervisning på tvers av etablerte faggrenser og å utvide klasserommet til å omfatte områder utenfor skolen. Det er sammensatte faglige problemstillinger som det kan herske ulike oppfatninger omkring, som skal tas opp. Ofte er det snakk om interessekonflikter og forhold som det lokalt er knyttet sterke meninger og oppfatninger til. Det er heller ikke slik at det alltid eksisterer et «riktig» svar på hva som vil være en god miljøløsning.

Avsnittet om FNs miljøundervisningsprogram er hentet fra fellespermen i Nettverk for miljølære.