En historie fra en bynær uteskole

Fritt fra Miljøverndepartementet, miljøtema Friluftsliv. Anne Martinsen, Bergen kommune, Hålandsdalen leirskole.

- «Har du en teskje?» Han spør med alvor i røsten. Furunålsteen er noe smakløs og sukkeret er redningen.
- «Hva skal jeg røre med?»
- «Finn noe vel - en pinne for eksempel».
- «Men har du ikke en teskje?»

Spørsmålet gjentar seg uke etter uke med klasse etter klasse. Og enkelte ganger er fristelsen for stor, og jeg foreslår:
- «Jo, - dersom du går bak den største furua der borte, finner du en kommode hvor det ligger bestikk. Der kan du ta en teskje».
Og like sikkert som kommoden er foreslått, like sikkert går han.

Historien er til å le av, og eleven ler selv. Men den har en alvorlig undertone. Svært mange barn i dag har så liten erfaring fra friluftsliv at de venter å finne teskjeer og tørkeruller i skogen, i utmark eller ved sjøen og de føler seg fremmede for det dyrelivet og plantelivet de måtte møte. Konsekvensen er at mange føler seg utrygge og har liten glede av å være i naturen

Fortellingen over er hentet fra en bynær uteskole (leirskole/naturskole) og er på ingen måte enestående. Vi må se det i øynene: Mange barn deler ikke voksnes opplevelse av naturen. De ser den simpelthen ikke - de venter på bussen eller bilen som skal kjøre til trening, til skole eller til venner. Hvordan kan vi vente at disse barna skal ta vare på naturen og ta ansvar for en bærekraftig utvikling? De har jo ikke noe behov for skogen og fiskene! Hvorfor skal de ta vare på det?

At nordmenn er født med ski på beina, er ikke lenger sant. Vi har en stor gruppe barn og unge voksne som på ingen måte har et hjerteforhold til naturen. Tradisjonelt friluftsliv med termos og matpakke er erstattet av tilrettelagte treningsformer som for det meste foregår innendørs. Brenne bål, koke blåbærsuppe eller steike ostesmørbrød er det få barn som har opplevd før de kommer til en uteskole.