Bli med ut!

«Bli med ut!» Perspektiver på videre utvikling av naturskoler og miljøundervisning i Norge.

Innlegg på Nordisk-baltisk naturskoleseminar, Danmark 21.-23. august 1996
Skrevet av Kjersti Moltubakk, Direktoratet for naturforvaltning

«Kom ut i naturen! Glem tavlen og klasseromet for en stund og la elevene gjøre egne erfaringer i naturen!» Dette har lenge vært naturskolenes budskap, og det er på tide å la oppfordringen gå til alle lærere i grunnskolen: «Åpn døra - og ta steget ut i naturen!»

Norge har svært få naturskoler, men mye natur i skolenes nærmiljøer. Heldigvis har vi også mange entusiastiske lærere i grunnskolen som allerede bruker uteundervisning som del av skolens miljøopplæring. Disse lærerne har bevist at metoden også kan benyttes innenfor det ordinære skolesystemet. Det neste skrittet blir å få alle lærere - ikke bare entusiastene - til å praktisere miljøundervisning både innenfor og utenfor klasserommet.

Norske skole- og miljøvernmyndigheter har hittil konsentrert innsatsen om å utvikle miljøundervisningen innenfor det ordinære skolesystemet, og har ikke vært involvert i etableringen eller utviklingen av naturskoler. Dette er en prioritering jeg fullt ut støtter. Grunnskolen er den eneste delen av skolesystemet som når alle elever. Selv om naturskoler er viktige som supplement, må vi innse at denne «supplement-statusen» også er en klar begrensning. Målsettinger om å utvikle elevenes forståelse for naturens samspill så vel som respekt og ansvarsbevissthet for naturen, kan umulig oppnås i løpet av en dag på naturskole. Det er elevenes totale erfaringer i løpet av skoletiden som teller - og dermed er det mest avgjørende hvordan miljøundervisningen er i løpet av den ordinære skolehverdagen.

Derfor er utfordringen vår: Få lærere og elever i grunnskolen til å bruke nærmiljøet - ikke bare for å oppdage, oppleve og forstå naturen, men også for å få innsikt i lokale miljøforhold, ta ansvar og delta i lokalt miljøvernarbeid. Å forlate klasserommet for en stund gir skolene nye muligheter til å samarbeide med andre i lokalsamfunnet. En tendens vi ser i Norge er en økende interesse for samarbeid mellom skoler og lokale myndigheter - hvor skolene blir aktive deltakere i lokale miljøsaker. Dette er en trend vi ønsker å støtte gjennom videre utvikling av miljøundervisningen.

Økt oppmerksomhet om miljøundervisning kan også fremme utviklingen av naturskoler. For meg er imidlertid begrepet «naturskole» vel så sterkt knyttet til en type undervisningmetode som til en viss type institusjon. Derfor mener jeg det er viktig å styrke samarbeidet mellom de som arbeider med miljøundervisning og uteundervisning - uansett om det skjer i naturskoler, grunnskoler, leirskoler, muséer eller informasjonssentra. Ved å etablere et nettverk for utveksling av erfaringer, kan pedagogiske metoder og praktiske aktiviteter spres og få fotfeste slik at naturskole- og uteskoleidéen gavner den egentlige målgruppen - elevene.

Utviklingen av naturskoler i de nordiske land viser mange likhetstrekk, men også en rekke forskjeller. Sammenligner vi Norge med Danmark er situasjonen svært forskjellig.

-Mens Danmark har over 70 naturskoler, har Norge færre enn 10.

-I Danmark har sentrale myndigheter, bl.a. Skov- og Naturstyrelsen stått bak opprettelsen av mange naturskoler. I Norge har etablering av naturskoler vært basert på lokale initiativ, og sentrale skole- og miljøvernmyndigheter har i liten grad vært involvert.

-Mens danske naturskoler kan få økonomisk tilskudd fra tippemidler, er norske naturskoler avhengige av kommunale tilskudd og det kan være problematisk å sikre finansieringen.

Selv om det eksisterer få naturskoler i Norge betyr ikke det at norske elever ikke får anledning til å lære om naturen i naturen, som er et av naturskolenes «valgspråk» og metodiske kjennetegn. Praktisk feltarbeid og utforsking av nærmiljøet inngår ofte som en del av skolens miljøundervisning. De fleste skoler, selv i de største byene, har noe natur i nærmiljøet som de kan benytte. I tillegg finnes det også et mangfoldig tilbud fra institusjoner utenfor skolen.

Rundt om i Norge finnes en rekke muséer og naturinformasjonssentra som har et variert tilbud til skoler som kommer på dagsbesøk, og hvor aktivitetsoppleggene både i innhold og metoder ligner det elevene møter på en naturskole. Det samme gjelder flere besøksgårder i regi av organisasjoner eller private. I tillegg er det eksempler på at organisasjoner som friluftsråd, skogselskap og turistforeninger tilbyr turdager med ulike tematiske opplegg for skoleklasser (skogplanting, fiske, dyrespor, geologi m.m.). Norge har også et godt utbygd nett av leirskoler som tilbyr ukesopphold hvor friluftsliv, naturopplevelser og miljøtema har en sentral plass. Totalt sett gir dette et verdifullt supplement til skolens egen miljøundervisning.

Mye positivt har også skjedd innenfor det ordinære skolesystemet det siste tiåret i forhold til å flytte undervisningen ut av klasserommet. Undervisningsmyndighetene har satset på utvikling av flere landsomfattende miljølæreprogrammer hvor skoleklasser «adopterer» et område i nærheten av skolen f.eks. en kyststrekning, en bekk eller et skogholt, besøker området gjennom året, lærer om dyre- og plantelivet der og foretar enkle registreringer eller målinger. Aktivitetene i området vil variere med tema og klassetrinn - fra lek og sanseopplevelser til mer naturfaglige registreringer eller diskusjon av interessekonflikter. Programmene er ikke ferdige undervisningsopplegg, men brukes som utgangspunkt for lokale prosjekt.

I tillegg finnes det en rekke lokale miljølæreprosjekt som skolen utvikler selv eller i samarbeid med lokale organisasjoner eller kommunale etater (bl.a. miljøvernleder). Disse prosjektene tar gjerne utgangspunkt i natur- og miljøforhold i lokalsamfunnet, som gjerne studeres på nært hold. Økt interesse for miljøundervisning og prosjektarbeid har fått flere skoler til å legge om timeplanen og benytte mere tid ute både til naturstudier og praktisk miljøvernarbeid. La oss se på to eksempler:

Disse eksemplene er ikke enestående. Selv om få norske skoler legger skoledagen utendørs så ofte som en dag i uka, er det etterhvert mange eksempler på at skoler benytter naturen og nærmiljøet jevnlig gjennom året eller i mer intensive prosjektperioder. At skolene selv satser på at elevene skal lære om naturen i naturen, betyr likevel ikke at naturskoler er overflødige.

Naturskolene kan være et viktig supplement og en inspirasjonskilde for skolene, og det er derfor etter min mening, viktig å utvikle et godt samarbeid mellom skoler og naturskoler. Karlsvika naturskole har satset på dette. Naturskolen er finansiert over kommunens skolebudsjett og naturskolebesøkene inngår som en del av skolenes lokale læreplaner i miljølære. Naturskolen ligger helt i strandkanten, og med sine båter, fiskeutstyr, akvarier og måleinstrumenter byr naturskolen på aktiviteter som er vanskelig gjennomførbare i skolenes nærmiljø. Det siste året har naturskolen også vært operatør for miljølæreprogrammet HOVIS (havovervåking i skolen) der den praktiske delen foregår på Karlsvika, mens for- og etterarbeid skjer på den enkelte skole.

Driften på Karlsvika viser noe av naturskolenes styrke:

• den gir elevene opplevelser, erfaringer og kunnskap i et annet miljø enn skolens
• den gir inspirasjon for lærerne både gjennom naturskoledager og lærerkurs
• den innebærer en praktisk og økonomisk rasjonell løsning for kommunen ved at spesialutstyr er samlet på ett sted hvor alle skolene i kommunen kan nyte godt av det

For å komme inn på utviklingsmuligheter for naturskoler og miljøundervisning i Norge, kan jeg kort presentere noen framtidsvisjoner. En ideell situasjon slik jeg ser det, vil være at:

a) elevene:

• bruker nærmiljøet jevnlig til praktisk, tverrfaglig miljøundervisning slik at de får innsikt i lokale naturforhold og kan bidra i lokalt miljøvernarbeid
• har min. 1 dagsbesøk pr. skoleår på naturskole eller tilsvarende tiltak (museum/infosenter/besøksgård) i kommunen eller regionen
• har min. 1 ukesopphold i løpet av grunnskoletida på leirskole i en annen region/ et annet naturmiljø

b) lærerne:

• har mulighet til å øke sin kompetanse innen miljøundervisning inkl. uteundervisning og prosjektarbeid via kurs og seminarer på lokalt, nasjonalt og nordisk nivå
• samarbeider med lokale organisasjoner og myndigheter om skolens deltakelse i lokalt miljøvernarbeid
• deltar i nasjonalt og nordisk nettverk sammen med ansatte i naturskoler, leirskoler, muséer o.l. for utveksling av idéer og erfaringer

c) naturskolene:

• eksisterer i tilstrekkelig antall og har gode rammebetingelser for drift
• samarbeider med grunnskolen om utvikling av miljøundervisning
• deltar i nasjonalt og nordisk nettverk sammen med ansatte i
• skoler, leirskoler, muséer o.l. for utveksling av idéer og erfaringer

Hvordan er så utsiktene til å få denne «visjonen» gjennomført? Jeg vet ikke, men håper som et langsiktig mål at de fleste av mine gode ønsker kan bli oppfylt. Enkelte av punktene refererer til forslagene i den nordiske naturskolerapporten og er foreløpig ikke drøftet av skole- og miljøvernmyndigheter i fellesskap. Jeg kan derfor ikke komme med konkrete vedtak og planer for hva som skal gjøres framover, men kan prøve å trekke opp noen perspektiver.

Et viktig grunnlag for å fremme miljøundervisning i skolen, er allerede lagt i skolens planer. I den generelle del av læreplanen for grunnskole og videregående opplæring er miljøspørsmål et prioritert tema. Her sies det at opplæringen skal gi elevene økologisk innsikt og evne til handling så vel som naturglede. Målene er fulgt opp i nye læreplaner for grunnskolen, hvor det bl.a. legges vekt på integrering av miljøspørsmål i alle fag, aktiv bruk av nærmiljøet i undervisningen og bruk av tema- og prosjektarbeid. I tillegg har undervisningsmyndighetene utarbeidet en egen strategi for miljølære, som klart viser hvilket ansvar alle nivåer i utdanningssektoren har for å følge opp dette feltet. Læreplanenes innhold koblet med den vedtatte strategien for miljølære gir et godt grunnlag for videre arbeid med miljøundervisning og uteundervisning som en integrert del av skolens aktivitet.

Nasjonale miljølæreprogram og lokale miljøundervisningsprosjekt er en viktig del av skolens miljøundervisning. Miljølæreprogrammene er nå under revisjon. Programmene vil fortsatt baseres på «adopsjon» av et område og en praktisk, undersøkende arbeidsmåte for elevene, men vil få en klarere tverrfaglig profil der kulturhistoriske og samfunnsfaglige tema kommer inn i tillegg til naturfaglige. Legger vi til stikkord som deltakelse og handlingskompetanse, passer dette perfekt inn i Søren Breitings skjema for «den nye miljøundervisningen». Programmene er godt egnet for å utvikle samarbeid lokalt både mellom skoler, kommuner, organisasjoner - og naturskoler.

Parallelet med revisjon av miljøprogrammene foretas en kartlegging av samarbeidsprosjekter mellom skoler og kommunale etater, kalt «Skolen som ressurs i lokalt miljøvernarbeid». Kommunene blir via spørreskjemaer og tverretatlige samlinger bedt om å gi opplysninger om prosjekter som er gjennomført og synspunkt på hvilke framtidige miljøvernoppgaver de mener skolene kan delta i. Av svarene som er kommet inn går det fram at kommunene er svært interessert i et nærmere samarbeid. Oppgaver som foreslås utført av skolene er bl.a. å:

• foreta registreringer av biologisk mangfold, vannkvalitet, arealbrukskonflikter m.m. i kommunen som grunnlag for kommunale planer
• delta i praktisk skjøtselsarbeid sammen med kommunale etater, f.eks. kalking av vann, rydding/merking av stier, vedlikehold av fornminner, kulturlandskap m.m.
• formidle informasjon til kommunens innbyggere om kildesortering, kompostering m.m.

En utviklingstendens vi ser innen norsk miljøundervisning er en sterkere vektlegging av praktisk deltakelse i lokalmiljøet. Dette innebærer en miljøundervisning der elevene gjennom egen utforsking og aktiviteter kan få økt innsikt - ikke bare i naturforholdene, men også interessekonflikter, planprosesser og avgjørelser. Videreutvikling av nasjonale miljølære-program og lokale samarbeidsprosjekt vil være viktig for å fremme en handlingsrettet miljøundervisning og stimulere til økt samarbeid mellom skole- og miljøvernsektor.

Planer og programmer har liten verdi om de ikke følges opp i praktisk handling - dvs. konkret undervisning. For at dette skal skje er lærernes kompetanse og motivasjon en viktig faktor. Undervisningsmyndighetene har de siste årene satset stort på etterutdanning av lærere i miljøundervisning gjennom skolebaserte kurs. Dette har vært et viktig tiltak som krever videre oppfølging fordi det stadig er behov for ny inspirasjon og for faglig og metodisk oppdatering.

Det ville uten tvil være positivt om naturskolenes arbeidsformer ble formidlet til grunnskolen gjennom lærerkurs - både på lokalt og nasjonalt nivå. Siden det er så få naturskoler i Norge, må man også se på muligheten av å trekke inn andre ressursmiljøer som organisasjoner, leirskoler og museer. I Oslo har man gode erfaringer med at friluftsråd holder inspirasjonsseminarer for ansatte i skole og skolefritidsordning i praktisk uteundervisning med en metodikk som tilsvarer det man kan finne på mange naturskoler. En videreføring av nordiske seminarer ville også være interessant, og kanskje om to år er det Norge som inviterer til et nytt seminar. Jeg kan ikke love noe nå, men vil undersøke mulighetene.

Erfaringsutveksling kan også skje gjennom nettverksbygging nasjonalt og på nordisk plan. Oversikten som er utarbeidet over de nordiske naturskolene er et første skritt som gjør det lettere å ta kontakt med kolleger over landegrensene. Dette er en oversikt som krever årlig oppdatering, og med dagens kommunikasjonsteknologi bør det være aktuelt å vurdere en elektronisk løsning. Forøvrig vil det for Norges del være en fordel om dette nettverket ikke bare var for ansatte ved naturskoler, men også var åpent for ansatte i grunnskolen, leirskoler og informasjonssentra som arbeider med miljøundervisning og naturformidling.

En annen type nettverk som savnes i Norge er en bred faglig forening for miljøundervisning Norsk Leirskoleforening som utgir bladet «Uteskole» bidrar positivt til å spre uteundervisning som arbeidsform både i leirskoler og i grunnskolen, men har liten medlemsoppslutning ut over leirskolene. I tillegg eksisterer faglige foreninger innen enkeltfag (f.eks. biologforeningen) samt nettverk i tilknytning til de nasjonale miljølæreprogrammene. Planer for å danne et «Forum for miljølære» med medlemmer fra både skoleverk, leirskoler, organisasjoner og miljøvernforvaltning har vært diskutert, men er ennå ikke realisert.

En av anbefalingene i den nordiske arbeidsgruppens rapport er å stimulere til opprettelse av flere naturskoler i Norden bl.a. ved å overbevise og inspirere lokalpolitikere. For Norges del innser jeg at dette må ses i et langsiktig perspektiv. Sentrale skole- og miljøvernmyndigheter har hittil ikke involvert seg i utvikling av naturskoletilbudet, men konsentrert innsatsen om miljøundervisningen i det ordinære skolesystemet. Hvorvidt denne prioriteringen vil endres de kommende år vil avhenge av flere faktorer - ikke minst budsjettene - og for å være ærlig er jeg ikke altfor optimistisk.

Naturskoler vil også i framtida sannsynligvis regnes som et supplement og ikke en del av det ordinære skolesystemet, og det vil derfor være opp til hver enkelt kommune å sørge for etablering og drift. Å overbevise lokalpolitikere om at naturskoler vil være en god investering, vil være en vanskelig, men nødvendigvis ikke en umulig oppgave. I Norge har det vært svært gode erfaringer med etablering av kommunale musikkskoler - musikkinteressen har vokst og talentene har blomstret. Kunne vi få til en lignende entusiasme for kommunale naturskoler ville det være en styrke både for miljøvernet og miljøundervisningen.

Det er helt klart at naturskolene har kvaliteter som det er verdt å ta vare på og bygge videre på. Det første som må gjøres er å ta opp anbefalingene i den nordiske rapporten med vårt utdanningsdepartement og miljøverndepartement. Resultatet av disse diskusjonene kan jeg vanskelig forutse, men jeg håper og tror at både norsk miljøundervisning og norske naturskoler vil få en positiv utvikling i årene som kommer. Ikke minst tror jeg på at naturskolens metoder i sterkere grad vil bli brukt i grunnskolen, og at samarbeidet mellom grunnskole og naturskole vil styrkes - til beste for begge parter.