Uteskolepedagogiske grunnsyn

Uteskole/naturskole har forankring i de pedagogiske retninger som bygger på prinsippet:
Å lære er å oppdage. Naturskolen forsøker derfor å legge forholdene tilrette slik at elevene selv kan gjøre sine iaktagelser, observasjoner og erfaringer.

Barn er av natur nysgjerrige og lærelyst, og har glede av handlinger som fører til ny viten. Naturskolene plasserer seg i det virkelighetsfelt elevene befinner seg i og skaper gjennom det engasjement og arbeidsglede for det levende og praktiske som de presenteres for. Ekte og indre motivasjon blir derfor en drivkraft og en vesentlig læreforutsetning innenfor uteskolene.

Ved naturskolene er det mange oppgaver som forutsetter samarbeid i grupper. Dette bidrar til å utvikle samarbeidsvaner og tilknytning til andre mennesker.

Naturskolens mange praktiske oppgaver som må løses i fellesskap viser hvordan læreplanens mål om å utvikle samarbeid kan omsettes fra teori til praksis.

Etter mange års virksomhet, har naturskolen dessverre erfart at mange barn i kystkommunen Tønsberg ( med en småbåtarmada på fjorden) har liten eller ingen erfaringer med robåter. Det er også svært få barn som har opplevd å være med på fisketur på sjøen eller oppdagelsestur på stranda.

Barn synes også å være mye mindre ute enn for bare få år siden. For mange barn er passive inneaktiviteter hovedkomponenten i hverdagslivet. Ved naturskolen registreres det også at barn blir stadig dårligere utstyrt for å være ute i varierende vær ved kysten. Støvler, regn-jakke og bukse er langt fra allemannseie.

Hvis klær og utstyr ikke holder mål og forholdene i tillegg er dårlig tilrettelagt, kan mange timers uteliv med vind, regn og kulde bli en svært negativ naturopplevelse for barn, og kan ødelegge lysten til uteliv i mange år fremover. Derimot kan positive naturopplevelser, gode erfaringer med å være ute i lek og arbeid i all slags vær med riktig tøy i barneår føre til forståelse og aktivt MILJØENGASJEMENT som ungdom og voksen.