miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > Barnas skog

Barnas skog

«Barnas skog» med alle kjente norske treslag og tilrettelagte naturstier inngår som en del av helheten ved Karlsvika naturskole.

«Barnas skog ble etablert våren 1987. Ca 200 elever fra nesten alle skoleklassene i Tønsberg kommune plantet 95 trær det første året.

Skogen er delt opp i teiger med navn etter skolene i kommunen: Barkåker skogen, Husvik skogen, Træleborg skogen osv.

Hver skole plantet hvert sitt norske treslag.

  • Barkåker skole: Bjørk
  • Byskogen skole: Kirsebær
  • Hogsnes skole: Furu
  • Husvik skole: Bøk / ( Bok)
  • Husøy skole: Selje
  • Jareteigen skole: Ask fram til 1990)
  • Klokkeråsen skole: Osp
  • Eik skole: Eik
  • Presterød skole: Lønn
  • Ringshaug skole: Rogn
  • Sandeåsen skole: Or
  • Sem skole: Alm
  • Træleborg skole: Kastanje
  • Volden skole: Lind

Hvert år siden 1987 har alle 1. klassene fortsatt med å plante sitt tre i «Barnas skog». I dag er det ca 300 trær i skogen. Skogens størrelse er ikke mer enn ca 3-4 dekar (mål).

Det ble avsatt plass til å plante trær i 10 år - fram til og med 1996.

Ved hver skogteig er det en tavle med variert informasjon om treet. Et faglig oppslag fra skogselskapet, et oppslag hentet fra «Barnas bok om trær» og et lettere oppslag med anekdoter og «folketro» om trærne.

For skolene i Tønsberg er det utarbeidet et pedagogisk opplegg til bruk ved ekskursjoner til «Barnas skog» og naturstien som er etablert i tilknytning til «Barnas skog».

Tema for postene i naturstien: Norske trær (hva har vi lært om trærne i «Barnas skog?), geologi (vulkan aktivitet), kyst- vegetasjon/landskapet.

«Barnas skog er et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold skogselskap og Tønsberg kommune (Parksjefen, Herredsskogmesteren og Undervisningssektoren).

Almesyken - stoff fra Tønsberg blad juli 1998

Ingen trær overlever
TØNSBERG: Åtte trær i parken ved Bjørn Farmann videregående skole i Tønsberg,er rammet av den uhelbredelige almesyken. Den dødelige soppen som overføres fra almesplintborebillen vil i løpet av få år utrydde almebestanden over hele landet.

Ny almedød i Tønsberg
"Den dødelige soppen som overføres fra almesplintborebillen vil i løpet av noen år kunne utrydde almebestanden over hele landet. Ingen trær som blir rammet overlever", sier parksjef i Tønsberg kommune Per Halle. Driftsleder i parkvesenet Arne Book oppdaget sykdommen for noen dager siden: "Flere av trærne er helt døde og må hugges ned umiddelbart for å hindre spredning. Åtte er smittet, men også de to andre i parken er i faresonen og må nok hugges ned. Årsaken til at utbruddet av almesyken ikke er påvist tidligere skyldes nok sjeldnere inspeksjoner nå i sommer. Kommunen tar jevnlige prøver av all alm i Tønsberg, og vi fjernet et smittet tre her i parken ifjor. Vi har ikke oppdaget spredningen før nå", unnskylder Halle.

- Tapt kampen
Det er ikke første gang almesyken rammer trær i Vestfold. Første gang sykdommen ble observert i Norge var i Oslo i 1963 - i Vestfold ved Karljohansvern i Horten. "Sist sykdommen herjet i Tønsberg var for et par år siden, da fjernet vi smittede trær ved seterkaféen og ved Sem Prestegård. Det er gjort forsøk på å registrere almesyke, og ved Farris i Larvik ble det for noen år siden laget en såkalt sperregrense for å prøve å hindre spredning, sydover, uten særlig hell. Det er lite hyggelig å innse at kampen mot almedøden er tapt", sier Halle.

Planter lind
De døende trærne i parken ble i sin tid plantet av Tønsberg Treplantningsselskap. Parksjefen forteller at selskapet vil stå for nyplantning: " Men alm blir det ikke - mest sannsynlig blir det lind". Halle og Book oppfordrer privatpersoner som har alm i hagene sine å ta kontakt med parkvesenet eller skogsjefen i Tønsberg dersom man mistenker almedød.
"Hvordan finner man ut om trærne er syke"? "Det er ikke alltid like lett og påvise sykdommen, og tørre grener kan skyldes andre ting enn dødelig sopp, men ved å kutte av grener kan vi se om treet er angrepet. Det som kjennetegner almesyke er, en mørk, brun ring mellom barken og kvisten", sier Arne Book.

Fakta om almesyke
Almesyke eller almedød forårsakes av sekksporesoppen. Soppen overføres av barkebiller, og spredning i trærnes ledningssystem gjør at vanntransporten stoppes opp, med den følge at grenene og svært ofte hele treet dør. Sykdommen ble først oppdaget i 1919 i Frankrike og Nederland, hvoretter den spredte seg over det meste av Europa og til Nord Amerika og Asia. Over alt har den ført til omfattende tredød. Etter store bekjempelsestiltak har soppen dukket opp i flere varianter, enkelte mer aggresive enn andre.
Tønsbergs Blad, 27. Juli 1998. John Kenneth Stigum

Trærne kan reddes
Danske Ib Jensen hevder overfor Tønsbergs Blad at han sitter på resepten som kan redde de syke almene i parken ved Bjørn Farmand videregående skole. Medisinen heter Siolit Micro, og har ifølge Jensen hjulpet mangt et almetre i Danmark til å stå oppreist og blomstre. " I Norge er alm et parktre. I Danmark vokser det vilt i skogen, og almesyke er et kjempeproblem. Erfaringene med Siolit Micro er imidlertid så oppløftende at det bør prøves også her", mener Ib Jensen, i selskapet Sionor Norge AS på Barkåker. Det hvite pulveret blandes i vann som tilføres røttene. Enkelt forklart skal stoffet bidra til at treet får et større og finere rotnett, samtidig som imunforsvaret styrkes. Almesyke fører til at vanntransporten fra roten stopper opp, slik at treet tørker ut og dør. Med Siolit Micro styrkes vannopptaket, og almen gis en mulighet til å overleve. "Jeg har sett syke almetrær som to år etter behandlingen er minst like frodige som de friske trærne", sier Jensen. Almesyke forårsakes av sekksporesoppen, som smitter via barkebiller. Sykdommen var ukjent i Norge inntil almer ved Karljohansvern i Horten tørket ut og døde i 1963. Da hadde problemet eksistert i adskillige år i Danmark. Ib Jensen går likevel ikke med på at norske trær har blitt smittet av danske biller. "Det er alltid lett å skylde på svenskene, men jeg tror nok smitten må ha kommet derfra", sier Jensen.
Tønsbergs Blad, 29. Juli 1998. Thor Sørum-Johansen