Oslofjordprosjektet-RPR for Oslofjorden

(RPR = Rikspolitiske retningslinjer)

Oslofjordprosjektet ble startet av miljøvernminister Torbjørn Berntsen på "Hortenmøtet" 5. Februar 1991. Prosjektet omfatter sjø og kystsonen i Oslofjorden, fra grensen mot Sverige til grensen mellom Telemark og Aust-Agder.

Området er Norges befolkningsmessige og næringsmessige tyngdepunkt, og samtidig landets desidert viktigste fritidsområde, med rike natur- og kulturverdier. Utviklingen har over lang tid ført til nedbygging og gjentetting av verdifulle arealer langs kysten. Fjorden er også utsatt for betydelig forurensning og forsøpling.

Miljøverndepartementets initiativ tar sikte på en bedre styring med bruken av arealer og ressurser i området, sett i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Prosjektet omfatter:

1. Utvikling av en overordnet miljøpolitisk strategi, gjennom Rikspolitiske retningslinjer (RPR)
2. Gjennomføring av faktiske tiltak for styrket Drift og skjøtsel av friluftsområdene
3. Gjennomføring av faktiske tiltak mot Forsøpling av vannflaten

Politiske rammer for Oslofjorden ligger bl.a. i lovbestemmelser for å sikre kystsonen mot nedbygging.

• Omkring en tredel av landets befolkning bor mindre enn en times bilreise fra fjorden. Sammen med et godt klima og andre naturgitte fortrinn, er fjorden derfor et meget brukt og enestående område for maritimt friluftsliv. Her er også rike både helårs- og sesongfiskerier, samtidig som fjorden er innfallsport til en rekke større havner. Befolkningstettheten fører til et meget sterkt press på fjorden og strendene med nedbygging, redusert adgang til sjøen for allmennheten og nedsliting og forsøpling av friområder som følge.
• Oslofjorden er dessuten som del av Skagerak, et felles "fritidshav" for nordmenn, svensker og dansker. Forvaltningen av fjorden har derfor stor betydning også for våre naboer.
• Oslofjorden mottar avrenning fra et nedbørsområde som strekker seg til vannskillet i Trøndelag i nord og til Vestlandet i vest, og som dermed omfatter hele det østafjeldske. Arbeidet med de rikspolitiske retningslinjer får særlig stor betydning i forhold til Nordsjøavtalen, der begrepet "sårbare områder" for Norges del gjelder kysten fra svenskegrensen til Lindesnes. Sammenhengen mellom det lokale og globale er tydelig i Oslofjorden. Å handle lokalt blir viktig og meningsfylt ikke bare i et lokalt, men også i et globalt perspektiv.

Hensikten med Oslofjordprosjektet – De rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden er å sikre en miljømessig forsvarlig forvaltning av de spesielle verdiene i området. De er :

• Gunstige forhold for friluftsliv i fjordmiljø.
• Et godt naturgrunnlag, særlig naturressurser som blir eller kan bli utnyttet i næring.
• En rik kulturhistorisk fortid vist i verdifulle kulturlandskaper og kulturminner for øvrig.

Målet er å få i gang både konkrete tiltak på kort sikt, og å utforme en langsiktig strategi for forvaltning av fjorden i samarbeid med Sverige og Danmark.

Prosjektområdet – de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden omfatter alle kystkommunene fra svenskegrensen til og med Kragerø, dvs. 36 kommuner i 6 fylker. Samtlige kommuner og fylkeskommuner og flere departementer og interesseorganisasjoner har deltatt i utviklingen av Oslofjordprosjektet som førte fram til RPR for Oslofjorden.

RPR for Oslofjorden har som mål at områdets naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Dette må skje innenfor rammer hvor regionen kan videreutvikle sin funksjon som landets tyngdepunkt befolkningsmessig, næringssmessig og økonomisk. Ledetråden for utformingen har derfor vært å kanalisere fremtidig utbygging, for å kunne skjerme verdifulle arealer og forekomster.

Hensikten med tiltak for styrket drift og skjøtsel har primært vært å heve standarden på disse tjenestene i alle friluftsområder langs fjorden. For å oppnå dette ble det i 1992,etablert en samordnet driftstjeneste, Skjærgårdstjenesten, basert på samarbeid mellom forvaltningsnivåene og lokalpolitisk basis.

Tjenesten er organisert i fem driftsområder. Staten er gått inn med betydelige midler til investeringer i båter og utstyr. Driftsutgiftene fordeles mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og Oslofjordens Friluftsråd etter bestemte nøkler.

Ved avslutningen av Oslofjordprosjektet (1993) ble forvaltningsansvaret for temaet "Redusert forsøpling fra skip" overført til Sjøfartsdirektoratet.

Mottakene skal være tilpasset alle typer fartøy, dvs. fritidsbåter så vel som stor skip, og knyttes til det landbaserte systemet for forbruksavfall og spesialavfall.. Dette innebærer i praksis at en eller annen godkjent form for mottaksordning for oljeholdig avfall skal etableres i alle kommuner som grenser til sjøen, og i kommuner ved innsjøer. På tilsvarende måte skal det etableres mottak for søppel fra skip (forbruksavfall og annet spesialavfall enn olje) i de samme kommunene. Forslaget inneholder også regler om mottaksordninger for kloakk.

Med begrepet "strandsone" vil RPR styrke det vernet mot utbygging som ligger i 100 m-forbudet, som et integrert ledd i kommunenes løpende planvurdering og saksbehandling. RPR legger derfor opp til at strandsonen fastlegges i kommuneplanleggingen og inngår i kommuneplanens arealdel, med grunnlag i denne definisjonen:

Kilde: Diverse rapporter utgitt av Miljøverndepartementet. For mer info: Tlf.: 22 57 34 00 – Fax 22 67 67 06