Lange tradisjoner for ålekvasa

Fra Fiskaren nr 79/98, av Gunn Hedberg
Internettadresse: http://www.fiskaren.no

Nordmenn har verken tradisjon for å spise eller produsere ål, det overlater vi til danskene. For å sikre best mulig kvalitet på leveransene har Fredriksværk Åleexport på nordvestkysten av Sjælland fire brønnbåter for ål, kalt ålekvaser. Én går på Danmark, to på den svenske vestkysten, mens ''Anders Priess'' har vært et velkjent syn på Vestlandet og Skagerrakkysten siden 50-tallet.

"I år går vi faktisk helt nord til Kristiansund, ellers har Måløy tradisjonelt vært endestasjonen vår på kysten", forteller skipper Thor Glanz mens skuta tøffer ut fra Horten. Under dekk går en 30 år gammel Callesen som ei klokke, 180 HK 4-taktsmotor med tre sylindre - en lyd som får alle forbipasserende til å smile og hilse.

Åleoppdrett til fjells
''Anders Priess'' ble bygd som ålekvase, og gikk de første årene på Skottland og Irland.

"Likevel har firmaet tradisjoner fra før krigen med å hente ål her på kysten. De hadde også mange flere båter tidligere", fortsetter Glanz.

Han forteller at det var færre ålefiskere tidligere, men til gjengjeld leverte de mer ål hver seg.

"Det har vært et dårlig ålefiske de siste seks årene i Danmark. Årsaken er at ålelarvene ikke kommer gjennom Den engelske kanalen. De blir fisket opp av engelske og franske fiskere, og solgt videre til åleoppdrett, særlig i Italia og Spania.

Fredriksværk Åleexport har også prøvd seg med åleoppdrett, men kostnadene med å varme vannet til rett temperatur ble for høye."

"Oppdrettet blir drevet i fjellområdene i Nord-Italia og Spania. Her fins varme kilder, som gjør at det ikke blir så dyrt å holde idealtemperaturen for ål i oppdrett - rundt 25 grader".

Svenskene mest effektive
De siste årene har også kampen om råstoffet hardnet til i dette fisket. Østsiden av Oslofjorden har gått over til en svensk kjøper, som henter ålen med tankbil. Dessuten har også to andre danske firmaer kastet seg inn i konkurransen. Det betyr at denne turen for ''Anders Priess'' ender i Ålo og ikke Farsund, som de ellers pleier.

"Bra for fiskerne, men ikke for oss", sier Glanz.

"Nå utgjør riktignok ikke ålen fra Norge mer enn 10 % av Fredriksværk´s totalomsetning", fortsetter han. "Vi får atskillig mer fra den svenske Vestkysten, særlig Marstrand/Gøteborgområdet. Fiskerne der bruker mye mer redskap enn det som er vanlig her. Egentlig tror jeg det er plass til flere fiskere her på kysten, men fisket kan jo fort bli for effektivt også".

Oppdrettsål
Størstedelen av ålebehovet sitt får Fredriksværk likevel dekket med oppdrettsål.

"Jeg synes ikke den er like god, men vanlige forbrukere merker ikke forskjell. Kina, Italia, Spania og Frankrike er store på åleoppdrett, og her kan fiskerne få priskonkurranse etter hvert. Foreløpig har de vært mye plaget med sykdom, men oppdrettsålen er mer velegnet for røyking. Kjøttet er lysere, og den ser svært delikat ut".

Ålekvasa har bare inndeling i liten og stor ål, men tilbake i Fredriksværk blir ålen sortert i hele tretten grupper. Bredhodet og spisshodet, blankål og gulål, i tillegg til forskjellige størrelser. De store går gjerne til røyking, mens små-ål er en delikatesse i Holland og Belgia. De aller minste går til videre oppdrett i Italia og Spania.

Europas største
Sjøl om danskene er glade i ål, blir bare 10 % av Fredriksværks ål brukt innenlands, resten går til eksport. Firmaet er faktisk Europas største på ål. Danmark har mange åleprodusenter, men de fleste er småbedrifter.

Og hvordan liker så en ekte danske å få ålen servert?

"Favoritten min er ålesuppe. Da lar du ålen koke opp og trekke en stund, før du tar den ut og skummer fettet. Deretter koker du grønnsaker etter fritt valg i kraften, før du legger ålen tilbake".

"Eller liker jeg også ål i karri, men mest populært i Danmark er ål i fløtestuing servert med nykokte poteter, øl og snaps. Da skal du spise såpass at du greier å dekke hele tallerkenkanten med ålebein - da er du mett"!