Karlsvika naturskole

Utdrag fra boka "Naturskoler i Norden" (Nord 1996:8)

Nordisk Ministerråds miljøstrategi:
Det er et sentralt prinsipp å «fremme en bærekraftig utvikling i overrensstemmelse med først og fremst Brundtland-rapporten og Agenda 21 fra Rio-konferansen»

Et viktig ledd i det langsiktige arbeidet blir å styrke undervisningen i miljøspørsmål i skolen.

Det ble avholdt 5 nordiske symposier om miljøundervisning på 80-tallet.

I det siste tiåret har det blitt satset på et felles nordisk miljøundervisningsprosjekt MUVIN (Miljøundervisning i Norden). Flere hundre skoler har vært involvert i dette prosjektet med hovedtema: «Interessekonflikter i bruk av naturen».

En prosjektgruppe ble nedsatt for å utarbeide en rapport om «Naturskoler i Norden».

De har kommet med et forslag til hvordan et nordisk samarbeide om naturskoler kan utvikles som et ledd både i en nordisk miljøpolitikk og en nordisk undervisningspolitikk.

«Et særligt tiltag inden for miljøundervisningen er naturskoler, som er under udvikling i alle de nordiske lande. Et fælles træk for disse naturskoler er, at de ofte er udviklet og drives i et meget tæt samarbejde mellom naturbeskyttelsesmyndighederne og undervisningssektoren i kommunerne.»

Historisk utvikling
Etter krigen utviklet bondesamfunnet seg til et moderne industrisamfunn. Befolkningen og spesielt barna mistet etterhvert direkte kontakt med naturen.

Allerede i det første tiåret etter krigen så de første framsynte at barna måtte lære om naturen ute i naturen.

I Sverige utvikles «Skogs-mulle» - begrepet. I Norge ble det lagt stor vekt på leirskoler basert på natur og friluftsliv. I Danmark kom den første naturskolen i 1972. Den pedagogiske metoden var klar og enkel:

De viktigste fellestrekk ved nordiske naturskoler:

• Undervisningen foregår i naturen og læreboken er erstattet av selve naturen med alt hva den inneholder.
• Naturskolene er et supplement til folkeskolenes undervisning i biologi og naturfag.
• De er oftest etablert av engasjerte miljømyndigheter, kommuner, foreninger og enkeltpersoner. De enkelte lands undervisningsministerier/departement har i liten grad vært involvert.

Prosjektgruppen konstaterer i sin rapport at:
De nordiske naturskolene har vist sin store kvalitet når det gjelder å gi barn en økt miljøforståelse.

• å utgi en bok om naturskoler: «Naturskoler i Norden»
• at det blir arrangert nasjonale og nordiske seminarer for naturskolepersonalet.
• å sende ut en oversikt over naturskoler i Norden og de aktivitetene som foregår ved skolene
• å etablere et samarbeid nasjonalt og nordisk mellom naturskolene og MUVIN.

Det første nordisk/baltisk natuskoleseminar ble arrangert i København i august i 1996.

Pedagogiske utviklingssentra
På miljøundervisnings-området har de nordiske naturskolene fungert som utviklingssentra for nye og pedagogisk spennende arbeidsformer.

Mange av de pedagogiske arbeidsmetodene som er utviklet på naturskolene, benyttes i dag i miljøundervisningen i grunnskolen - men det er også mange pedagogiske arbeidsformer i naturskolene, som er ukjente utenfor naturskolenes brukerkrets.

Derfor er det viktig at de enkelte land bevisst bruker naturskolene til det de er gode på, nemlig å være fyrtårn for nye pedagogiske arbeidformer i miljøundervisningen, til forsknings- og utviklingsprosjekter og til lærerkurs.

Det arbeidet som i en årrekke er gjort på naturskoler, leirskoler og som prosjekter i grunnskolene, danner et godt fundament for å styrke «grønn undervisning» i Norden.

«Det, som gør Nordisk Lejrskoleråd interesant i en naturskole-sammenhæng, er at rådet arbejder meget bevist for at gøre børnenes lejrskoleopphold natur- og friluftsorienteret. Mange lejrskoleopphold, ikke mindst i Norge og Island, minder derfor meget om et naturskoleopphold, og det er de samme pædagogiske arbejdsmetoder der anvendes.»

Der er allerede et godt grunnlag for å bygge ut samarbeidet mellom naturskolene og leirskolene, både nasjonalt og nordisk.

Målsettinger for naturskolene:

• være et praktisk supplement til skolens undervisning i biologi og naturfag.
• gi elevene opplevelse og erfaringer i naturen.
• gi elevene forståelse for sammenhengen og samspillet i naturen.
• gi elevene en økt ansvarsfølelse for naturen og dermed en forståelse for at vi skal passe på naturen og miljøet.
• gi elevene en forståelse for samspillet mellom naturen og mennesker gjennom tidene.

• undervisningen foregår primært utendørs og er basert på aktiviteter og praktisk arbeid.
• elevene får et sammenhengende undervisningsforløp, som ikke er oppdelt i leksjoner. Det er mulighet for å bruke en dag til å fordype seg i et emne.
• det pedagogiske prinsipp er, at elevene skal lære gjennom selvopplevelse og egen aktivitet. Elevene skal gjøre egne erfaringer.
• elevene blir presentert for og konfrontert med holdninger til og følelser omkring naturen.

Felles for aktivitetene ved naturskolene og de norske leirskolene er at de gir mulighet for en meget konkret praktisk orientert undervisning med utfordringer, spontan utfoldelse, opplevelser som huskes og sosialt samvær.