|
 |
|
| om nettverket | kontakt | A til Å | english |
| Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > Naturskole, Hovis og IT |
|
Ikke innlogget. |
Naturskole, Hovis og IT
Klasse 1 AE 1996/1997 ved Høgskolen i Vestfold har skrevet en prosjektoppgave med videre perspektiver for Karlsvika naturskole. De som har skrevet denne oppgaven er: Fred Paulsen, Janne Wang, Trine Bergan, Lise Johansen og Anne Christin Holthe.
INNHOLD
FORORD
INNLEDNING
MÅL
HVA SIER L-97?
KARLSVIKA NATURSKOLE UT FRA DEN DIDAKTISKE RELASJONSMODELLEN
HOVIS - havovervåking og varsling i skolen
INFORMASJONSTEKNOLOGI I MILJØUNDERVISNINGEN
Karlsvika- mer enn naturskole?
VURDERING
KONKLUSJON
KILDER
Ved valg av prosjekt ønsket vi å ta tak i en lokal problemstilling. Som fremtidige lærere synes vi det er interessant og nyttig å ta utgangspunkt i både et natur-, samfunns- og miljølæretilbud og et pedagogisk tilbud.
Vi valgte å kikke nærmere på saken om naturskolen på Karlsvika, da denne hadde fått relativ stor mediadekning den siste tiden. Spørsmålet har vært hvor skolebygget skulle plasseres. Avgjørelsen er nå tatt og Karlsvika Naturskoles skolebygg skal plasseres der hvor nåværende toalettbygg ligger, ca 100m fra sjøen.
Ut fra dette velger vi nå å ta fatt på en oppgave hvor vi kan se på perspektiver ved videre utvikling på Karlsvika Naturskole. Vi ser det slik at nå som det vil bli et permanent skolebygg der kan dette benyttes mer aktivt enn bussen som sto plassert i strandsonen tidligere.
I oppgaven vil Karlsvika Naturskole bli forkortet til KN for våre lesere.
Karlsvika naturskole ble startet høsten 1981. Den gang het det Karlsvika ekskursjonssenter, og undervisningen foregikk ute. Våren 1984 kjøpte skolen en buss av Farmand Bussreiser A/S for kr 1,- , som de kunne bruke til undervisningsrom i dårlig vær og til oppbevaring av materiell. Undervisningen pågikk 3 dager i uken. Naturskolen viste seg å bli meget attraktiv og de måtte utvide undervisningen til 5 dager i uken.
Naturskolen er et tilbud til 3 000 grunnskoleelever og 800 barnehagebarn fra Tønsberg kommune. Barna besøker skolen 1 dag i løpet av 2 år, og det tilsier at det er forskjellige elever på besøk hver dag. Skolen har sin undervisningstid fra midten av april til slutten av oktober med undervisningsfri i sommerferien. Den har 5 timers skoledag og ca. 100 virkedager i året.
I dag er det 5-åringene fra barnehagene samt 2,4,6 og 8. klassene som får tilbud om en dag på Karlsvika. Nå når seksåringene skal inn i skolen synes vi det ville være naturlig at barna første gang stiftet bekjentskap med naturskolen i 1. klasse - altså et år senere enn i dag, for så å komme tilbake hvert annet år slik praksisen også er i dag. (Med 10-årig skole vil det altså være et tilbud til 1.,3.,5.,7.og 9. klasse.)
Naturskolens mål er å gi våre barn kunnskaper, holdninger og ferdigheter om naturen i og ved sjøen, og om miljøspørsmål generelt.
Naturskolen legger stor vekt på betydningen av struktur - organisering - orden, bl.a.:
I tillegg finnes det regler som går på oppførsel og sikkerhet.
Formålet med prosjektet er å se hvordan KN i fremtiden kan benyttes best mulig mht. L-97, tverrfaglig undervisning, den didaktiske relasjonsmodell, HOVIS og IT i skolen. Vi vil også se om KN. er egnet som etterutdannings- og kompetansested for lærere og som ekskursjonssted i lærerutdanningen
Generell del
* evnen til undring og å stille nye spørsmål
* evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert
* evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringen holder. Både ved eksempler og praksis bør opplæringen gi erfaring med disse trinnene i forskning - som nettopp svarer til barns og unges naturlige vitebegjær: å gjøre iakttagelser, å søke og finne forklaringer, å se implikasjoner og prøve holdbarhet. Trinnvis oppdeling med utgangspunkt i fagplanene - tverrfaglighet
Småskolen
I innledningen til natur- og miljøfag står det at for elever i småskolen er lek, undring, opplevelse, observasjon, sortering og uttrykk av erfaringer det vektleggende.
Opplevelser i naturen er et godt utgangspunkt, også for tverrfaglig arbeid.
Det er her snakk om å være på KN 1 dag hvert annet år - og derfor er det veldig viktig at barna er godt forberedt både til forarbeid, selve dagen og etterarbeidet. Med alt man gjerne vil rekke i løpet av Karlsvika-dagen kan dette nesten bli et «maratonløp» for de minste. Her har KN heldigvis dette i minne - og opplegget derfra er godt.
Det vi ønsker å rette lyset mot er «hvordan får elevene maksimalt ut av dagen?»
I L-97 står det at elevene skal utforske både den levende og den ikkelevende delen av naturen og beskrive opplevelsene gjennom å tegne/skrive i en naturdagbok.
Elevene skal samle, sanse og bearbeide naturmaterialer og samtale om verdier som naturen representerer.
Mellomtrinnet
På mellomtrinnet blir arbeidet mer systematisk innenfor de forskjellige emnene i naturfag. Mye skal bygges på elevenes egne erfaringer - spesielt mht. planlegging og gjennomføring av enkle forsøk og opplevelser i naturen og nærmiljøet.
Nøkkelordene for mellomtrinnet blir undring, kreativitet, systematiske observasjoner, forsøk og læren om sammenhengen mellom natur, samfunn og teknologi.
Elevene skal gjøre feltarbeid og bli kjent med organismer som lever i vann, og lære hvordan organismene er tilpasset hverandre og miljøet de lever i. Videre skal de gjøre seg kjent med næringskjeder i ferskvann og saltvann, fiskearter i ferskvann og saltvann og utforske vannets egenskaper og hva dette har å si for levende organismer i vann. Prosjektarbeid er gjennomgangstema for mellomtrinnet.
Systematisering og presentasjon av data ved hjelp av tabeller og enkle diagrammer, spesielt søylediagrammer er aktuelt på mellomtrinnet, dette får elevene mulighet til ved registrering av f.eks. fangst.
Vi tror at benyttelsen av moduler i HOVIS ( neste kapittel) og de observasjoner elevene kan gjøre på KN kan gi et godt læringsutbytte. Grunnlaget for et godt prosjektarbeid er lagt her - det er egentlig bare opp til den enkelte lærer og elev å sette begrensningene og velge hva som er ønskelig for fordypning.
Ungdomstrinnet
Elevene i ungdomstrinnet skal øve seg i å planlegge og gjennomføre aktiviteter og forsøk. Funn skal dokumenteres, feltarbeid og erfaringer med dette skal presenteres.
Systematisering er et nøkkelord for ungdomstrinnet - her kan alle modulene i HOVIS komme inn. Spesielt vil vi for ungdomstrinnet nevne modul D - «Meteorologiske observasjoner». Denne modulen omtales nærmere under
kapittelet om HOVIS.
Elevene skal bli kjent med fotosyntesen som grunnlag for liv, energivandringen i en næringskjede og funksjoner til produsenter, konsumenter og nedbrytere. De skal bruke datanett, og gjøre seg nytte av informasjonssøking. Elevene skal arbeide med begreper og ferdigheter i statistikk.
KARLSVIKA NATURSKOLE UT FRA DEN DIDAKTISKE RELASJONSMODELLEN
Elevforutsetninger
Vi velger å ta utgangspunkt i en 7. klasse fra Tønsberg kommune med 24 elever og knytte undervisningsopplegget opp mot L-97. Vi forutsetter at dette er en klasse med relativt godt samarbeid.
Læreren og elevene har gjort et godt forarbeid, og ettersom klassen har jobbet mye med temaet havet som økosystem, har de gode forkunnskaper. Elevene synes temaet er interessant, og motivasjonen og innsatsen er på topp. De er også vant til gruppearbeid og har erfaring med prosjektarbeid.
Lærerforutsetninger
En av forutsetningene for at dagen på Karlsvika skal gi mest mulig utbytte er at det legges ned et grundig forarbeid. Siden vår lærer er godt motivert til ett slikt opplegg som KN tilbyr vil dette ikke være noe problem. Læreren er på forhånd godt kjent på KN. Dette vil være en «trygghetsfaktor», fordi han er kjent med naturskolens rammer.
Læreren er jo også den som i skolesammenheng vil vite hvordan gruppene fungerer best. Det er også viktig at læreren i utgangspunktet er bevisst på nederlags-reduserende strategier. Med et godt forarbeid og et nært samarbeid med KN i forkant, vil opplegget kanskje kunne skreddersys etter klassens behov.
Innhold
Siden dette er en sjøbasert naturskole, er det en selvfølge at havet som økosystem og aktiviteter knyttet til sjø står sentralt. Skolen ser det i tillegg som en viktig oppgave å lære elevene å ta eget ansvar.
Vi har skissert dagen på KN i et hva, hvordan, hvorfor-skjema:
Som vi ser har dagen på KN har stor bredde, den er allsidig og gir mulighet til stor variasjon i arbeidsmetoder og i innhold. Dagen kan gi trening i forskjellige arbeidsformer samtidig som lærerstoffet blir interessant.
Innholdet må sees i sammenheng med overordnede mål i L-97 og målene for dagen.
Mål
Det er selvfølgelig at klassen som helhet, så vel som den enkelte gruppe setter seg mål for dagen på KN.
Vi har tatt disse målene ut fra L-97 og de har vann og hav som hovedtema.
Dagen på KN er utfordrende og målet for dagen er at elevene skal kunne utvikle seg emosjonelt, sosialt og intellektuelt.
KN anser det som viktig at elevene lærer om samspillet mellom mennesket og naturen, og at de gjør undersøkelser og målinger i sjøen. Gjennom dette lærer de om forholdene i det området som vi tradisjonelt og i dag er avhengige av, både sosialt og økonomisk.
Læringsaktiviteter
Naturskolens læremidler gir et utmerket utgangspunkt for 7. klassingenes hovedemne «havet» under «mangfoldet i naturen». Elevene skal gjennom systematiske undersøkelser av den levende og ikkelevende delen av naturen utvikle økologisk forståelse.
Ro-aktiviteter og henting av ruser former en naturlig start på dagen, etter at informasjon er gitt. Herunder ligger muligheter for elevenes eget initiativ og valg av aktiviteter.
Parallelt med roing og henting av ruser kan andre grupper f.eks. observere og registrere vindhastighet, vindretning, lufttemperatur, lufttrykk, sjøtemperatur, m.m. som er listet under modulene i HOVIS- Havovervåking i sjøen.
Her gis elevene tilgang på bruk av IT-utstyr, som blant annet benyttes til registrering av f.eks. fangsten fra åle/torskerusen.
Det som finnes i rusene undersøkes og fisk dissekeres. Artsbestemmelse og sammenligninger burde gi materiale både til fine fisketegninger og statistikk over funnene. Det er under hele opplegget svært viktig at elevene ser ansvaret de er pålagt og er dette bevisst. Alt utstyr som brukes, enten det er en lupe eller en robåt eller en PC er like viktig. Ansvaret er viktig i gruppeprosessen.
Rammefaktorer
Vi tar som forutsetning at nybygget på Karlsvika er på plass, og at IT-utstyr er installert både her og i de andre kommunale skolene. Vi går også ut fra at KN er godt utstyrt med forskningsmateriale og maritimt utstyr.
Vi mener at forarbeidet som er gjort fra lærerens side er viktig. Det er viktig at elevene kan litt om prosjektarbeid, og vet hva dette går ut på.
Undervisningen på KN foregår for det meste i «uteklasserommet» og elevene har selv ansvar for egen læring. Med dette tenker vi på at de skal utføre feltarbeidet selv, de skal gjøre seg notater, de skal holde orden i utstyret, de skal lære å benytte diverse utstyr osv. En del av dette må være gjennomgått på forhånd, slik at de vet hva de skal gjøre når de kommer til KN og slik at tidsrammen blir holdt.
Elevene må være forberedt på at KN er et værhardt sted og at det ikke alltid er sol og sommer her. Derfor må de bli informert om at regntøy og støvler skal være med. Uansett vær kan man dra ruser, trekke garn, dra bunnskrape, kikke på livet i fjæra osv. Etterpå tar vi med seg fangsten inn, putter den i akvariet og kikker nærmere på den, for så å gjøre seg meninger og skrive notater.
KN er med i et prosjekt som heter HOVIS. Pr. i dag benytter de seg av 4 moduler, men det er ønskelig med flere. All den tid vi går ut fra at KN og skolene er koblet opp mot internett, burde elevene være oppdatert på HOVIS programmet slik at når de har utført diverse arbeid på KN, kan de koble seg på og legge inn nødvendige data.
Læreren er selvfølgelig tilstede og vil bistå med veiledning og hjelp. Det er viktig at det er minst 2 lærere tilstede, da elevene arbeider med forskjellige ting.
Lærerne bør hele tiden ha ett øye for hvordan elevene jobber sammen i grupper, om det er noen som blir stående utenfor, om det er noen som ikke tar initiativ til å delta i fellesskapet eller om det er noen som er så dominerende at det ikke er rom for andre. Vi forutsetter i dette tilfellet at læreren kjenner sine elever godt.
Vurdering
Hvem skal vurdere dagen på Karlsvika?
Lederen av KN må vurdere hver undervisningsdag for å kunne se om noe kunne vært gjort annerledes. Hvis noe gikk galt, hvordan kan han unngå dette neste dag? Hvis noe gikk veldig bra, hva var dette og hvordan kan han oppnå et lignende resultat neste dag? Ble den som forventet?
Klasseforstanderen må også vurdere dagen på KN sammen med klassen etter at de har kommet tilbake på skolebenken. Hva var positivt, hva var negativt og hva kunne vært gjort annerledes? Svarte dagen til barnas forventninger?
Tilbakemeldinger til KN er viktige, egen vurdering av dagen og hva klassen lærte. På denne måten kan KN legge tingene enda bedre til rette for elevene som kommer etter.
« Alt henger sammen med alt»
Vi tror at elevene faglig kan få veldig mye ut av dagen på Karlsvika, men det vi synes kan være vel så viktig er at elevene blir mer bevisste på helheten rundt dem.
Etterarbeidet bør få en sentral plass, dette kan åpne for tverrfaglighet og mange interessante arbeidsoppgaver.
HOVIS - havovervåking og varsling i skolen
Havovervåking i skolen er et verktøy for innføring av miljøspørsmål i undervisningen i skolen. HOVIS er et sentralt organisert prosjekt for miljølære. Det bygges opp faglige nettverk mellom skoler, forskning og forvaltning slik at skolene kan benytte informasjonen og oppgavene som HOVIS har utarbeidet til å bygge opp lokalt tilpasset miljøundervisning.
HOVIS-prosjektet er basert på at norske skoler skal overvåke kystnære farvann. Deltakerne skal gjøre målinger og undersøkelser i sjøen og gjennom dette lære om forholdene i de områdene som vi tradisjonelt, og i dag er avhengige av, både sosialt og økonomisk. Dette dreier seg om at elevene følger variasjoner som utvalgte biologiske, kjemiske og fysiske havparametre viser over tid, og registrerer resultatene. Resultatene fra disse undersøkelsen kan inngå som bakgrunn for natur og miljøfag og tverrfaglig, f.eks. i fag som matematikk, samfunnsfag og kunst og håndverk. Det kan også nyttes i språkfag, både morsmål og fremmedspråk, da HOVIS inngår i det internasjonale UNESCO-prosjektet, The North Sea.
Alle registreringer kan gjøres med datautstyr og overføres til den sentrale databasen på diskett eller via nettet. De som ikke er innehavere av slik utstyr registrerer resultatene på manuelle registeringsskjemaer og sender dette via post.
Mål
- gi elevene innsikt i miljøforhold og miljøproblemer i det skolenære området (lokalmiljø).
- gi elevene en motiverende miljøopplæring.
- prosjektet skal ha verdi for den lokale miljøforvaltning.
- prosjektet skal være informasjonskilde for FOU-miljøer.
HOVIS utføres på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og er tilpasset målsettinger for miljøundervisning og generell læreplan. HOVIS er et utviklingsprosjekt hvor deltakernes egne erfaringer skal brukes for å utvikle programmet slik at det fungerer godt for alle parter og de som måtte ha nytte av det.
HOVIS-prosjektet støttes økonomisk og faglig av BP Norway, T. Skretting og BP Nutrition ARC.
HOVIS er bygd opp av 14 moduler. Modulene er åpne for lokale tilpasninger slik at det kan gjøres undersøkelser som passer til skolens og klassens planer. Det foreligger veiledninger og registreringsskjemaer for hver modul.
HOVIS-modulene består av:
A. Deltakerregistering
Registrering av ulike opplysninger om deltakerne.
B. Målested
Registrering av hvor målingen foregår.
C. Tilførsler
Her registreres tilførsel av ferskvann, kloakk og industriutløp.
D. Meteorologiske observasjoner og registrering av fysiske parametre
Registrering av vindhastighet og vindretning, lufttemperatur og lufttrykk,
nedbør, skydekke og sikt, siktedyp og sjøens farge, sjøtemperatur og saltholdighet, termoklin og haloklin.
E. Bølger og strømforhold
Registrering av bølgehøyde, strømhastighet og strømretning.
F. Oksygenmålinger
Bestemmelse av oksygeninnhold i vannet og vannets lukt.
G. Aktiviteter i området
Registrering av trafikk og andre aktiviteter i området, samt fiskeri og oppdrettsanlegg.
H. Fangst i åleruse/torskeruse
Her oppgis tidspunkt for utsetting og opptak av rusen, bunntype, vegetasjon på bunnen, type ruse, maskevidde i fangstdelen av rusen, fangstdyp, fangsten i rusen og lokale fiskenavn.
I. Fangst i garn
Her oppgis hvor lenge garnet sto ute, bunntype, vegetasjon på bunnen, garntype, maskevidde, trådtype i garnet, høyde og bredde på garnet, garnets plassering, fangsten i garnet og lokale fiskenavn,
J. Innsamling i planktonhåvtrekk
Her registreres funn av dyre- og planteplankton.
K. Innsamling i trekantskrape
Registrering av bunntype, dyp, bunndyr innen hovedgrupper som svamper, polyppdyr, børstemark, mosdyr, krepsdyr, havedderkopper, sjøtenner, leddsnegler, snegler, muslinger og pigghuder samt alger.
L. Innsamling i trekantskrape
Her registreres samme dyr og alger som i K, men flere arter kan identifiseres.
M. Innsamling av fastsittende alger og marine blomsterplanter
Registrering av arter av rødalger, brunalger, grønnalger og marine blomsterplanter, samt påvekstorganismer på tarestilker.
N. Observasjoner av sjøpattedyr og andre pattedyr
Her registreres observasjoner av forskjellige sjøpattedyr og eventuelle andre pattedyr.
I dag er det modulene C,D,H og I som benyttes på KN.
INFORMASJONSTEKNOLOGI I MILJØUNDERVISNINGEN
Følgende sitater et hentet fra Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, avsnitt om natur- og miljøfag:
Til sist fra hovedmoment for 8. klasse, "Det fysiske verdsbilete" s. 215:
-bli kjende med nokre ulike teoriar om utviklinga av universet [..] til dømes ved å bruke informasjonsteknologi."
Det er i dag tilgang på en rekke ulike tilbud innen IT som hver for seg eller samlet kan nyttes for å nå ovenstående mål. Noen er beskrevet annet sted i vår rapport (eks. HOVIS). Vi presenterer også et forslag til hva en egen presentasjon på Internett om KN kan inneholde. Vi ser imidlertid at slik aktivitet kan begrenses på den enkelte skole. Begrensende faktorer kan være manglende resurser på kompetanse- eller materiellsiden.
Etter en samtalerunde med representanter for kommunale barne- og ungdomsskoler i Tønsberg og på bakgrunn av vinterens oppslag i Tønsberg Blad sitter vi igjen med følgende inntrykk:
Fra flere hold er det kommet frem forslag til hvilken funksjon IT- utstyr på KN kan/bør fylle. Uavhengige av hverandre har to lærere i grunnskolen og en lærer på Eik lærerskole foreslått at KN kan være et senter i, eller i alle fall tilknyttet, et nettverk for utveksling av data og programmer innen naturfaget i grunnskolen. Dette står jo også i klar sammenheng med HOVIS (se side 11).
Vi tenker oss en løsning som består av følgende tre elementer, hvor hvert element kan fungere selvstendig. Man kan også starte med ett element og eventuelt utvide med flere.
1.Oppgavesamling
Herfra kan lærer hente ut ulike sett med oppgaver som klasse med, gjerne som en forberedelse til en dag på KN.
2. Oppslagsverk.
Her kan finnes bilder, lyd, tekst og annen informasjon om flora og fauna, livet i og ved sjøen, og om hvordan man kan arbeide med databasert læring i naturfaget.
3. Database for observasjoner.
Her kan regelmessige måleresultater og observasjoner legges inn. Slik kan man få verdifull dokumentasjon.
Karlsvika- mer enn naturskole?
Finnes det argumenter/behov for å vurdere flerbruk av KN?
Hvilke elementer kan tas med i betraktningen?
Eksempler:
1. Bygningsmessige forutsetninger
2. Geografiske forutsetninger.
3. Økonomiske betraktninger.
4. Samfunnstjenlige formål.
5. Markedsføring og videre utvikling.
1.1. Klasserom på ca. 60 m2. Egnet til grupper på opptil 30 personer.
1.2. Toalettanlegg.
1.3. Akvarier.
1.4. IT-utstyr.
1.5. Annet utstyr for forskning.
1.6. Båter.
2.1. Nær havet.
2.2. Nær skogen
2.3. Nær hoppbakken. (Vinterbruk?)
3.1. Utleie (lokaler, båter m.v.).
3.2. Kurs/konferanse for administrasjon og næringsliv.
3.3. Effektiv utnyttelse av kapasiteten.
3.4. Hva koster det å administrere flerbruk?
3.5. Sommer/vinterdrift.
3.6. Delvis selvfinansiert.(Se 4.3.)
4.1. Kan KN også brukes til leirskole?
4.2. Turmål for mosjonister.
4.3. Servicested for besøkende på stranden.(kiosksalg?)
4.4. Kommunalt kompetansested for miljøvern.
4.5. Ekskursjonssted for lærerutdanningen.
4.6. Forskningssted.
5.1. Behovsanalyse for flerbruk.
5.2. Sponsorjakt?
5.3. Prøve ut nye ideer.
På grunn av rammene på dette prosjektet vil det meste av det foranstående kun bli stående uten videre utredning i den påfølgende delen . Unntaket er pkt. 4.5. "Ekskursjonssted for lærerutdanningen."
Allikevel vil flere av punktene ovenfor tas med i betraktningen i det videre arbeid med pkt. 4.5
Ekskursjonssted for lærerutdanningen
Som basis for utredningen av KN for bruk i lærerutdanningen ligger følgende elementer:
1.1. Klasserommet
1.3. Akvariet.
1.5. Annet utstyr for forskning.
1.6. Båter.
2.1. Nærhet til havet. (Stranda og klippene.)
3.3. Effektiv utnyttelse av kapasiteten.
Hvert av disse punkter kan relateres til ekskursjoner i lærerutdanningen. Vi velger å se på ett punkt av gangen og spør:
Hvilke behov finnes vedrørende:
- klasserommet?
- arbeidsbenker for undersøkelser, dissekering osv.
- et sted å samles for informasjon.
- her bør finnes felt-laboratoriemateriell. (Luper, pinsetter, etc.)
oppbevaring av papirer m.m.
- akvariet?
- artssamling.
artsstudier i naturlige omgivelser.
- annet utstyr for forskning?
- innsamlings- og fangstutstyr.
- båter som kan frakte ca. 30 pers. bl.a. innenfor området
IT-utstyr m/database for registrering av biotiske og abiotiske fakta og forhold.
- nærhet til havet?.
muligheter for å samle plante- og dyreprøver + planktontrekk.
- effektiv utnyttelse av kapasiteten?
- et ekskursjonssted nær Eik sparer reisetid og miljø.
- ekskursjoner kan legges til vår/høst og på den måten utvides "sesongen".
- her er også et moment at KN kan nyttes som ekskursjonssted for lærere som allerede er i skolen (se eget avsnitt).
I tillegg kommer noen behov frem i brev til KN fra Kåre Gerhard Christensen (se vedlegg 1).
Alt materiell som er nevnt (med unntak av båt for 30 personer + IT-utstyr) er tilgjengelig på KN i dag, og forutsettes å være det i fremtiden. Det er derfor grunn til å tro at KN, slik den er planlagt, imøtekommer de aller fleste av disse ønskene. Med de krav L-97 stiller til bruk av IT i skolen og ut fra de perspektiver på emnet som kommer frem i dette prosjektet er det naturlig å regne med at KN blir utstyrt med datateknologisk utstyr som også er egnet til formål som behandles i denne del.
KOMPETANSESTED FOR ETTERUTDANNING AV LÆRERE
KN er et naturlig sted for etterutdanning av lærere da de har bl.a. :
Når vi ser hvilken strategi L-97 er bygd opp på er det viktig at lærerene har nok kunnskap og erfaring med prosjektarbeid og det å kunne gjøre nytte av lokalt samarbeid. Planer og programmer har liten verdi om de ikke følges opp i praktisk handling, hvilket vil si konkret undervisning. For at dette skal skje er der viktig at lærernes kompetanse og motivasjon er til stede. De siste årene er det satset stort på etterutdanning av lærere i miljøundervisning gjennom skolebaserte kurs. Dette krever videre oppfølging fordi det stadig vil være behov for ny inspirasjon og for faglig og metodisk oppdatering. Dette vil være meget aktuelt i flere år fremover etter at L-97 er tatt i bruk.
For å motivere for miljøundervisning og sikre en bred erfaringsutveksling mellom like aktører innen miljøundervisning og naturformidling vil det være viktig med utvikling av et sterkere nettverk både lokalt, nasjonalt og eventuelt på nordisk plan.
Det er en selvfølge at KNs arbeidsformer blir formidlet til grunnskolen gjennom «lærerkurs» både på lokalt og nasjonalt nivå.
Arbeidsformen ville vise noe av naturskolens styrke gjennom:
Slik Karlsvika naturskole drives i dag, sendes materiell med opplysninger om hvordan en dag på Karlsvika organiseres ut til de enkelte skolene og barnehagene i Tønsberg kommune. Disse får tildelt en dag.
Vi henviser til innledningen hvor vi gikk ut fra at kun skoleelevene nå skal benytte KN. Vi mener dette er en bedre ordning fordi alle ungene da får det samme tilbudet, noe som igjen betyr at antall besøksdager på naturskolen ikke lenger avhenger av om ungene har barnehageplass eller om de har annet tilbud på dagtid før skolestart.
Vi tror også dette vil lette det administrative arbeidet ved naturskolen da antall enheter man må forholde seg til vil reduseres betraktelig.
Alle klasser innen samme klassetrinn deltar i dag i det samme opplegget. Det er flere forskjellige aktiviteter og elevene velger selv hva de vil holde på med og hvor lang tid de vil bruke på hver aktivitet, men det taes ikke hensyn til elevenes forkunnskaper og hvordan temaene er berørt i undervisningen generelt.
Vi må gå ut fra at forkunnskapene og interessen for emnene er variable faktorer, og lurer på om det ville vært mulig å jobbe ut fra dette. Elevenes interesse kan vel ofte sees i sammenheng med lærerens holdninger både til KN og til feltarbeid og ekskursjoner generelt.
Kanskje ville det gagne alle parter om det i tillegg til en obligatorisk «grunnpakke» kunne velges temaer som både lærer og elever har jobbet med, og som passer inn i undervisningen.
Hadde det så vært mulig at lærerne på de aktuelle klassetrinn tidlig i semesteret ble kalt inn til et informasjonsmøte hvor de fikk en presentasjon av de valgmuligheter de hadde, og deretter ut fra kjennskap til både elevgruppen og planlagt undervisning så foretok et valg.?
Vi tror at denne valgmuligheten ville gjøre naturskolen enda bedre, og tror at motivasjonen for læring ville styrkes både hos lærere og elever.
I denne perioden vi nå har jobbet med dette prosjektet, har vi opplevet at slett ikke alle lærere trives med uteaktiviteter og feltarbeid, men at de føler at det er noe de bare må være med på. I slike tilfeller vil vel motivasjon hos lærer og elevene kanskje ikke være helt på topp, men forhåpentligvis bedres dette dersom de aktivt kan velge temaer klassen er opptatt av, er kjent med og som de har brukt tid på.
Andre vi har snakket med har klart uttrykt at de liker denne arbeidsformen, og at de gjerne skulle vært på slike turer oftere. Vi tror at disse også ville ha glede av slike valgmuligheter både med tanke på fordypning i enkelte emner og mulighet for å velge ut tilleggsemner.
Vi tror også at dette vil åpne nye muligheter for tverrfaglig arbeid. Det hadde vært ønskelig at klasseforstandere for de aktuelle klassene tok faglærere med på råd før avgjørelsen angående tilleggstemaer blir tatt. I de høyeste klassene (5.,7., og 9.) kan det vel også være aktuelt å la elevene eller representanter for disse også få være med på å ta avgjørelsen.
Karlsvika naturskole er en naturskole tilknyttet maritimt miljø, og det er naturlig at både «grunnpakka» og valgfrie temaer i høy grad er knyttet til aktiviteter ved og på sjøen. Vi har gjort oss tanker om naturstier med aktiviteter tilpasset de ulike aldersgruppene, og her er det mulig å berøre forskjellige temaer som «vegetasjon», «liv i fjæra» m.m.
Dette betyr at det vil bli variasjon i tidsbruken på naturskolen, de som velger temaer i tillegg til grunnpakka vil få redusert tid til denne eller de må kanskje forlenge skoledagen noe. Dette kan igjen bety at lærerressursene på naturskolen blir knappe og at timetallet og bemanningen må økes
Når det gjelder HOVIS kan de modulene som i dag er i bruk kanskje brukes tverrfaglig i større grad enn nå. Som eksempel tar for oss modul D - meteorologiske observasjoner og registrering av fysiske parametere. Her registreres vindhastighet, og vindretning, lufttemperatur og lufttrykk, nedbør, skydekke og sikt, siktedyp og sjøens farge, sjøtemperatur og saltholdighet.
Når det gjelder modul H - fangst i ruse vil KNs nye akvarium få en stor rolle, her kan fangsten slippes.
De aller minste, 1. Klassingene vil da få rik anledning til å studere organismene på nært hold. Dette vil nok være til stor glede, og kan resultere i ny kunnskap og mange fine tegninger.
3. klassene skal undersøke hva som flyter i vann- hva flyter ikke- flyter fisken? Muligheter for å lære om fiskens bygning.
5. klassingene kan få i oppgave å finne ut hva som skiller fisken fra mennesket.
Hvorfor kan fisken puste bare nede i vannet, hvorfor sitter øynene så langt fra hverandre osv.
7. klasse skal bl.a. se på næringskjeder i saltvann. Hva består fangsten i rusene i og hvem spiser hvem?
Hvor stort er forresten akvariet, kan de regne ut omkrets, areal og hvor mye vann det rommer?
Vi mener også at KN kan benytte langt flere av HOVIS moduler enn i dag, hvilke avhenger av hvordan KN utstyres og hva tiden tillater.
Vi mener at :
alle egner seg for bruk på KN.
Som vi ser det er en naturskole som KN et stort pluss for en kystkommune som Tønsberg. Undervisningen ved KN kan knyttes til mange av punktene i L-97, og elevene får trening i å observere, undersøke og eksperimentere i trygge omgivelser.
Ettersom elevene må forholde seg til naturskolens regelverk, lærer de å bruke naturen med respekt, og de får naturkunnskaper samtidig som de får gode naturopplevelser.
Elevene får også trening i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. KN vil gi øvelse i praktisk arbeid og kanskje vekke oppdagergleden hos i alle fall noen av elevene.
Vi mener det ligger et stort potensiale i en naturskole som Karlsvika. Bygget og området kan brukes i mange sammenhanger og av mange ulike samfunnsgrupper. Vi mener også at KN. fortsatt kan være et foregangsprosjekt i nordisk sammenheng.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
 |