miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > SKADEOPPGJØRET ETTER BOMBINGEN I 1945

SKADEOPPGJØRET ETTER BOMBINGEN I 1945

Etter bombingen i april 1945 ble det levert inn 94 erstatningskrav over innbo og løsøre. Av disse var 9 totalskade, og kravene varierte fra 17891 kr til 35 kr. Taksten på Østlandske Petroleumscompagnis boligmasse var 788000 kr. Blant de totalskadde var det familier fra ulike sosiale grupper, og inventarlisten som ble satt opp i forbindelse med erstatnings-kravene gir et godt bilde av den sosiale ulikheten. Boligens størrelse varierer. De mer velstående har to stuer og flere soverom. Det er også stor forskjell på hvilke ting det kreves erstatning for. Møblene er ulike både i antall og type, mengden av dekketøy, lintøy o.s.v. varier mye fra pensjonisthjemmene til de høyeste funksjonærene. En ting som en merker seg i de bedrestilte hjem, er at det er betydelige krav på malerier, sølvtøy og bøker, mens det i arbeiderhjemmene ikke blir krevd erstatning for slike ting. Matvarer som hermetikk, grønnsaker og syltetøy utgjør en mye større i post i de velstående hjemmene, dessuten reises det erstatningskrav for hobby-gjenstander som musikkinstrumenter, frimerkesamlinger og sportsutstyr. Det blir også fremmet krav om erstatning for småbåter.

Skadeoppgjørene gir utfyllende lister over hva som befant seg i norske hjem i tredveårene og under annen verdenskrig.

På kjøkkenet har den elektriske komfyren gjort sitt inntok, og erstatningssummene ligger på 300-400 kroner for disse. Ellers legger en merke til ting som elektrisk strykejern og varmtvannsbeholder.

Garderobene til de forskjellige innbyggerne er beskjedne, og selv hos dem som har fått totalskade er kravet bare på 300-400 kroner pr. person. Også hos de bedrestilte er kravene beskjedne, bare 300-400 kroner pr. person. Prismessig settes en dress til 150 kr, et dongerisett til 26 kr, et par sko og en sommerkjole til 30 kr. At garderobene er såvidt b-skjedne er vel også et uttrykk for den generelle knapphet som rådet under krigen.

OPPRYDDINGEN ETTER KRIGEN.

Mandag 2. juli begynte arbeidet med mineryddingen på Vallø. Tyske minører ble satt på jobben under ledelse av norske offiserer. Tyskerne var innkvartert på Mågerø og ble transportert til Vallø, hvor arbeidet foregikk fra 9 - 14.

Dette oppryddingsarbeidet ble avsluttet ca. 15. august.

Den 4. august melder raf-ineriet at det til da har vært to uhell. En soldat er drept etter å tråkket på en mine, og en er skadet av steinsprut fra en annen eksplosjon.

3. juli ble det holdt et møte der representanter fra det militære, industrien, kom-munen og huseierne var tilstede. de ble enige om å be om tyske soldater til oppryddingsarbeidet.

Mandag 16. juli begynte 600 tyske soldater under norsk ledelse oppryddingen i boligstrøkene. Huseierne fikk først sortere ut det de ville ha, og resten ble kjørt til en opplagsplass sør fr kirkegården.

23. juli starter oppryddingen på industriområdet. På raffineriet sorterer man alt brukbart utstyr. Laboratorium, kontorer, verksted, bensintapperi og graderhus skal stå, det andre rives.

Den samme rapporten har betraktninger om tyskernes arbeid. Det sies at de arbeider med iver og interesse, og at tyskernes gode arbeidstempo tilsynelatende virker gunstig på raffineriets egne arbeidere. Meldinger fra tapetfabrikken derimot sier at arbeiderne der har bedt tyskerne sette ned arbeidstempoet, for de var etter deres mening altfor flittige.