miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > KOMMUNIKASJONER


KOMMUNIKASJONER


SKIBSTRAFIKKEN

På begynnelsen av 1800 tallet var ikke kanalen i Tønsberg farbar, og mesteparten av trafikken gikk enten til Træla eller Jersøy.

Da Norges første dampskip "Constitutionen" ble satt i drift i 1827, gikk det ikke inn til Tønsberg, men til Vallø. Det var litt av en begivenhet hver gang det var innom. Det å reise med dampskip vakte en viss oppsikt på den tiden, og "Tønsbergs Ugeblad", byens avis, hadde en fast rubrikk "Passagerer med Dampskibet ved Wallø Saltværk". Her ble navnene på alle som gikk iland eller ombord notert.

Ellers foregikk den meste av trafikken mellom Vallø og hovedstaden med småskuter, som foruten å ta med passasjerer, først og fremst fraktet salt.

Senere da kanalen var utgravet, ble det satt inn dampskipsruter mellom Tønsberg og Oslo. En av de første båtene var hjuldamperen "Bjørn Farmand" som tra-fikkerte Sandefjord - Kristiania i årene 1855 til 1881. Et av anløpsstedene var Vallø. Dessuten var det fast forbindelse til Drammen, og flere av kystrutene hadde fast anløp.

I Tønsbergs Blad lørdag 16. juli 1870 finnes følgende annonse:

Fortegnelse over Dampskibe, der anløbe Vallø

SøndagMoss eller Foldin til Kr.sand Kl. 11 1/2 F.
Excellensen Toll til Kr.ania Kl. 2 3/4 Eft.
MandagLaurvig til Kristiania Kl. 12 1/2 Eft
Helene til Kristiania Kl. 1 Eft
Vestfold til Skien Kl. 12
TirsdagMoss eller Foldin til Kr.ania Kl. 2 Eft.
Excellensen Toll til Gøteborg og Kb.havn Kl. 11 Frm.
OnsdagVestfold til Kristiania Kl. 12 1/2 Eft.
Bergen eller Stavanger til Kristiania Kl. 11 Aften.
TorsdagMoss eller Foldin til Kristiania Kl 2 Eft.
Kong Sverre til Kiel Kl. 1Eft.
Moss eller Foldin til Kr.sand Kl. 11 1/2 F.
FredagAarhuus til Kr.ania omtrent Kl. 8 Mg
Motala eller Arendal til Kr.a Kl. 2 1/2 Eft.
Vestfold til Skien Kl. 12 Middag
Laurvig til Kr.sand Kl. 12 1/2 Eft.
LørdagVestfold til Kr.ania Kl. 12 1/2 Eft.
Moss eller Foldin til Kr.a Kl. 2 Eft.
Kronpr. Louise til Kb.havn Kl. 11 Frm.

På samme side finnes også en annen annonse:

"Kronpr. Louise"
Da dampsk. Kronpr. Louise paa Turene fra Christiania til København Løverdagene den 16de juli og 27de august ikke anløber Moss og Laurvig, vil Dampskibet disse Toure anløbe Vallø Kl. 10 om Formiddagen.
Vallø Danmpskibsexpedition 9de juli 1870 Roepstorff

I 1883 var det 14 dampskipsruter som trafikerte på Vallø. For å ta seg av denne trafikken hadde Vallø fast dampskipsekspeditør. Senere inn på 1900-tallet dukket rutebåtene "Jarlsberg" og "Horten" opp. Alle disse hadde anløpsted på Vallø. Det var også daglige rutebåter mellom byen og Vallø med anløp på Husøy, Nes, Husvik og Narverød.

Anton S. Hansen og sønnen Karl Anton Hansen, satte sommeren 1906 inn motorbåten "Thor I" i denne ruten med tre turer daglig. Båten hadde plass til 28 passasjerer. Denne ble raskt for liten og flere båter ble satt i drift.

Også til utlandet var det fast forbindelse. I sitt forord til " Industriredet - Vallø Tapetfabrik", skriver Finn Raaen at Vallø var anløpshavn for bl. a. rutebåtene til England.

Anna Møller forteller: "Det var livlig på Vallø i den tiden , ja, det er det kanskje ennu, men den gang la alle utenlandsbåtene in der, så all utenlandsposten til og fra Tønsberg gikk over Vallø. Når nogen skulle reise med båtene, kom de med hest og vogn fra byen. Tollsted var det også der ute, tollbetjenten het Diedrichs da jeg var barn. Det fulgte mye liv med gjennomfarten."
(Anna Møller f.1858)


CARL LUDVIG GYLDENSTIERNE DE ROEPSTORFF.

"Greven" ble han kalt, og han var dampskipsekspeditør på Vallø fra 1869 til sin død i 1915. Noen båter kom inn til kai, men det var også ekspeditørens jobb å sette folk ut til skipene på østsiden av Vallø, dette særlig fra 1880 årene og utover da jernbanen hadde overtatt det meste av passasjertrafikken til Tønsberg. Far til styrmann Carl Ludvig Gylden-stierne de Roepstorff var postmester i Tønsberg og slekten kom fra Fredrikstad. Familien hadde blitt adlet i 1701. Carl hadde hjulpet sin far på postkontoret, og ved siden av å være damskipsekspeditør, var han også postekspeditør på Vallø. På den tiden gikk mesteparten av Tønsbergs post over Vallø. Harry Fett gir en beskrivelse av Roepstorff:" Den forannevnte greven var et minne fra enevoldstidens høiaristokrati, som hadde slått seg ned som dampskipsekspeditør og levet her som den siste av sin slekt i Norge. Ham hadde en egen, bisarr humor, en tørr latter, en voltairianer uten antydning til boklige interesser. Han hadde sin form for belevenhet, også for elskverdighet, som søster Amalie, opkalt etter en dronning eller fjern arvetante, fullt ut forstod å skatte, undtagen når han kanskje sent på natten kom hjem fra klubben og kunne optre lovlig tyrannisk i gammelt enevoldshumør."

VEIER.

All større transport over land foregikk på vinterstid med slede, men Saltverket hadde også behov for sommerforbindelser. I 1770-årene ble det bygget ny vei fra Vallø til Tønsberg på "Verkets" bekostning, og senere bygde de også en vei fra Storemyr i Slagen til Vallø. Forbindelsen til Tønsberg var viktig, men vei-anleggene var også i høyeste grad nødvendig for å få fram brensel til Saltverket. Selv om veiene ikke var av god standard, hørte veiene i Vestfold med til landets beste på den tiden. Noe av trasèen for Storemyrveien er det som idag er Rønningveien. I 1870-årene utbedret også glassverket veien til Storemyr, og på kart fra den tiden kalles veien for Frølichs-veien.

Vallø har hatt betydning for veiutbyggingen i distriktet. I 1870 så det ut til at den nye veien over Kilen skulle komme i orden, en vei som hadde vært prosjektert mange år før. Det var nedsatt "Comitèen for Anlæg af en Vei over Kihlen", og de hadde tatt initiativet til å bygge denne veien som ble ansett for å ha stor betydning for trafikken mellom Tønsberg og "Vallø Dampskibs-Station". I 1871 godtok kommunen avtalen om veianlegget og byggingen ble satt igang i april måned.