miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > HELSESTELL OG HELSEVESEN


HELSESTELL OG HELSEVESEN

Helsestellet kom først i faste former da det blir ansatt Landphysicus i Jarlsberg Physicat. Den første legen var dr. med. Hans Iver Horn som virket fra 1785 - 1807. Hans etterfølger var Christian Raben.

Før Horns tid var man i Tønsberg i sykdomstilfeller henvist til bartskjærere (barberer), kirurger, ocu-lister, broksnidere og andre kvaksalvere. Byens første apotekere hjalp også til med sin vitenskap.

Horns oppgave var først og fremst å bekjempe de smittsomme sykdommene og epidemier som syfilis, radesyke og kopper. Fnatt eller skabb var så vanlig at det ikke ble regnet som en sykdom.

Før dette fra 1779 til 1786 hadde Hendrich Christopher Riege virket som lege på saltverket og i Tønsbergs omegn. Forvalter Lerche sier i sin attest av 25 april 1786 dette om Riege: "Forviiseren heraf Chirurgus Hr. Henrich Christopher Riege har i en Tiid af 7 aar opholdt sig i denne Egn og saavel i Skadis som Svagheds Tilfælde været brugt ved dette Konglige Saltverk hvor han med Kongelig allernaadigst Gage har praktiseret i 4 aar saavel i chirurgiske som Medicinske Tilfælde, der for det meste har udfaldet saa heldig at jeg ikke har aarsage til andet end at bevitne hans særdeles Fliid og anvente Umage." Årsaken til at Riege forlater distriktet er den nyopprettede stillingen som Horn fikk. Riege har sikker søkt denne stillingen men ikke nådd opp.

Allerede i årene 1807-1808 hører vi at det blir foretatt systematisk vaksinasjon for første gang. Da blir alle over 1 år som ikke har hatt kopper vaksinert, og bl. a. blir Vallø Saltverk nevnt som et av de stedene hvor vaksinasjon har foregått.

Dr. Horn og Vallø Saltverk var apoteker Christian Reinhold Hennes største kunder. Henne drev "Løveapoteket" i Tønsberg, og hadde vært apoteker siden 1768. For Vallø Saltverks vedkommende var det særlig spiritus vini til arbeiderne som utgjorde den største delen av regningen. Saltverket kjøpte medikamenter for i alt 219 riksdaler i 1796. De påfølgende år gikk summen noe ned.

PRESTERØD HOSPITAL.

Presterød hospital , som var marinens sykehus i området ble bestyrt av overkirurg Hoffmann. I årene 1809-1810 ble dette sykehuset utvidet med 120 senger, og Leches nestkommanderende på saltverket ,artilleriløytnant Paul Martin Johansen ble tilsynsoffiser i 1812.

Løytnant G. Hagerup innmeldte 20. desember 1808 etter en inspeksjon av sykehusene i Tønsberg og på Presterød:" Jeg igiennomgik i Tirsdag dem nøye og forefandt de Syges Tilstand høyst beklagelsesværdig. Vel er det Locale ved Præsterød og Husene i Byen upaaklagelig, men da meget faae undtagen eyer noget at ligge paa uden Halm, er Patienten berøvet den fornødne Hvile og ey i Stand til at afklæde sig, maae derfor insue og bevare Sveed og usunde Dunster hos sig - hertil kommer Mangler af Gangklæder hos de fleste."

JORDMØDRE.

Når det var fødsler på gang ble det ofte brukt "kloke koner", nabokoner eller man greide seg selv. I 1810 bestemmer regjeringen at amtmannen skal arbeide for at det offentlige skal tilsette jordmødre i byene og land-sognene. Dette fører til at Vallø får sin første jordmor. Hun virker fra 1802, og julaften 1811 får hun også Sem og Slagen som virkefelt. Hun het Martha Marie Nilsdatter Toppenhaug og var gift med graderer Nils Jensen Toppenhaug. Vallø hadde egen jordmor forbi 1850.

EPIDIMIER.

Mange av de epidemiene som kom til distriktet kom via sjøfarten, og når smitte ble oppdaget på ei skute ble denne lagt i karantene. Som karantenested ble Saltverks-bukta brukt, men allikevel hendte det at sykdommen spredte seg.

I 1854 forekom det kolera i Christiania og smitten kom med en båt hit til distriktet. Det var jakten " Foreningen" som på vei fra Christiania til Vallø. Under turen døde en matros, og båten ble lagt i karantene. Allikevel spredde sykdommen seg til Tønsberg og omegn, og 47 mennesker døde i epidemien. De som døde var stort sett de fattige og de eldre. Mellom 60 og 70 prosent av de som ble smittet døde.