miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > EN SKOLEDAG PA TVERVED SKOLE I 1904


EN SKOLEDAG PA TVERVED SKOLE I 1904

Tablå av Erling Dittmann.

Til åpningen av Tverved skolemuseum på Tverved gamle skole den 10.05.1989 skrev høyskolelektor Erling Dittmann et lite skuespill som ble framført av skolebarn for de frammøtte gjestene. Skuespillet vil sikkert kunne brukes av klasser også i framtida for å aktualisere viktige begivenheter i Vestfold etter århundreskiftet.

Handlingen i skuespillet foregår en høstdag i 1904 og er bygget opp rundt skolelærer Tank Frydenberg som ble ansatt ved skolen i 1881 og virket der til 1921. Frydenberg er født i 1855, og er dermed en mann på ca. 50 år i dette tablået.

Frydenberg skal være iført klær etter datidens mote. Han kommer inn i klasserommet med protokollen under armen og salmodikonbuen i hånden. Selve salmodikonet ligger på kateteret/ bordet ved kateteret.

Barna, 6 i tallet, 3 gutter og 3 jenter er også kledt etter tidens skikk.

Lærer Frydenberg presenterer seg og ønsker velkommen. Etter presentasjonen går han til døren og ringer med en klokke. Barna kommer inn vakkert, to og to, og stiller seg ved pultene.

Frydenberg (ser utover gjestene og bukker):

"Mitt navn er Tank Frydenberg. Som lærer her ved Tverved skole er det meg en utsøkt glede og ære å få ønske våre gjester velkommen til en skoledag, som for både dere og oss nok er noe spesiell, men som vi gjerne vil forsøke å gjøre så hverdagslig som mulig, skjønt - hverdagslig blir jo ingen skoledag for en lærer som er seg sitt lærerkall bevisst. Barna er nok en smule nervøse, ikke minst da de fikk høre at vi skulle få besøk til og med fra Kristiania og fra selveste Kongens Råd. Vi ber dere således bære over med oss og den nervøsitet som måtte prege både læreren og barna!" (Frydenberg går til døren, lukker opp og ringer med en klokke. Barna kommer pent gående inn og inntar sine pultplasser.)

Frydenberg: Goddag, barn.

Barna: Goddag lærer.

Frydenberg: Som dere ser har vi gjester i vår skolestue i dag. Derfor synes jeg dere også skal vende dere til gjestene og hilse vakkert på dem. (Barna bukker og neier, de blir stående ved sine pulter)

Frydenberg: Vi begynner hver dag med en salme. Det skal vi også gjøre i dag. Det siste året har vi vært igjennom 20 salmer, og de fleste av dem har vi lært utenatt. I dag skal vi synge et vers av "Lover den Herre.." (Frydenberg stemmer sitt salmodikon og spiller til salmen. Han går deretter til sitt kateter.)

Frydenberg: Sitt ned. Så var det opp-ropet. (Tar protokollen, dypper pennen og roper opp): Jørgen Hole, Skallevold; Edvard Indlaget; Henrik Kibneb; Karen Olsen Tverved; Ragnhild Karlsen; Martha Brække.

Jørgen, du husker at du skal være ordensmann i denne uken. Du husker hva du skal gjøre?

Jørgen: Ja, jeg skal tørke tavla, åsså ska' jeg fylle reint vann i drekkebøtta ved døra, åsså ska'jeg tømme spyttebakken og legge i tørr sagmugg.

Frydenberg: Du Henrik, det har vært mye fravær på deg i det siste, Hva skyldes det, du har ingen melding med deg?

Henrik: Faren min sa at jeg måtte holde meg hjemme i skuronna to da'er.

Frydenberg: Men du kom for sent i går også.

Henrik: Ja, da måtte jeg hjelpe til å trekke laksegarna uttafor Saltkop.

Frydenberg: Nå - og ble det noe laks da?

Henrik: Ja, to sværingær! (Slår ut med hendene)

Frydenberg: Så var det deg Martha. Hvorfor var ikke du på skolen i går?

Martha: Fordi atte broren måtte ha støvlane mine. Han skulle værra med mora mi te by'n.

(Det banker på døren. Inn kommer Karen Olsen Tverved i følge med sin mor.)

Frydenberg: Nå, se der har vi omsider Karen også, og sammen med sin mor ser jeg ...?

Karens mor: Ja, lærer'n må virkelig undskylde at vi kommer så seint. Men Dere skal høre det atte Karen skulle gjørra et ærend for meg i Åsgårdstrand før hu gikk på skolen i da'. Men da hu korn nedpå bryggæ, var det en malær der som spørte om hu ville stille seg opp på moloen der, sammen med noen andre jentungær. Han ville male dem, sa'n, og så blei det til at hu kom for seint tilbake... Det ska' aldri skje mer...

Frydenberg: Ja, se det var også en grunn til å komme for sent. Hvem var så denne maleren?

Karens mor: Nei. Karen visste ikke, men hu hørte noen som sto der sa at han hette Edvard Munch.

Frydenberg: Javisst, det var jo ikke noen ukjent person. Men maleriet ble vel ikke ferdig igår?

Karens mor: Nei, og han spørte om hu ikke kunne komma igjen i morra, men da sa Karen at hu måtte spørre hjemme først, også spørre på skoern.

Frydenberg: Ja, det gjorde Karen rett i. Men da syns jeg vi skal bøye oss for kunsten og gi Karen den fri hun trenger, ja, hvis Karens mor ikke har noe imot det da ... ?

Karens mor: Jeg sier tusen takk. (Neier pent til læreren.)

Frydenberg: Kjenner jeg Munch rett, vil det komme til å bli et vakkert maleri. Men nå må vi gå over til å fortelle om det vi egentlig skal gjøre i dag, nemlig vår felles opplevelse på mandag. Og det skal du, Edvard, få lov til å fortelle om. (Edvard reiser seg opp)

Edvard: Hele skoern var på tur.

Frydenberg: Og hvorhen?

Edvard: Te Oseberg for atte der holler'em på å grava opp et orntlig vikingskip! Vi fikk låne hestær og triller fra rundt skoern, åsså hadde vi med oss mat og kom ikke hjem før langt ut på ettermidda'n.

Frydenberg: Og hva var det vi fikk se da vi kom frem til Oseberg? (Alle seks sitter med hendene i været og vil gjerne slippe til)

Frydenberg: Ja, ta det nå rolig, dere skal få lov til å slippe til etter hvert, du Ragnhild.

Ragnhild: Da vi kom fram der, kunne vi se ned på jordet, så vi mange mennesker rundt en haug, åsså så vi noe som stakk opp av jorda.

Frydenberg: Og hva var det?

Ragnhild: Det var baugen på vikingskipet, og da vi kom nærmære, så vi at dem hadde gravi et svært høl, og rundt hølet sto det et gjerde.

Frydenberg: Og hva så dere nedi det hullet da? Du - Karen.

Karen: Der gikk det noen karær med lange støvlær og spa'er. En av dem var onkern min. Åsså var det en som var kledt litt finære enn dem andre, og han snakka svensk.

Frydenberg: Og hvem var så den svensken da, Jørgen?

Jørgen: Det var sjefen for hele utgravinga, og han hette Gustavsson og var noe som dem kalte for kons... kons...

Frydenberg: Konservator! Kan dere si det alle sammen?

Alle: Konservator!

Frydenberg: Konservere - betyr å bevare. Og her i haugen var det mye som var bevart. Hva var det vi fikk se, Jørgen?

Jørgen: Jo, midt i skipet var det ei slags hytte, og der sa dem at det var noen tjuvær som hadde bryti seg inn for å stjæla. Men dem kunne ikke ha fått med seg alt, for det var veldig mye igjen.

Frydenberg: Hva syntes du var mest interessant av det du fikk se da, Martha?

Martha: Det var noen kammær, åsså noen villepler, åsså blåbær, og de blåbæræ hadde liggi i den haugen i tusen år, og enda kunne du se at det var blåbær!

Frydenberg: Og du da, Karen?

Karen: Dem hadde finni rester etter to mennesker. Det syns jeg var så ekkelt å tenke på, åsså kunne du se at det lå en svær okse der. Du kunne se horna og tennæne helt tydelig.

Frydenberg: Og hvem var det som lå i den graven?

Karen: Det visste dem ikke helt sikkert, men dem trudde at det var ei dronning som hadde bodd på Oseberg. Og han som var sånn kons... kons... (De andre bryter inn og sier: konservator!) han sa at Slagen kom te å bli kjent i hele verden fordi at dem hadde finni det skipet der.

Frydenberg: Ja, det tror jeg også. Og jeg tror at alle de som kommer til å gå på denne skolen etter oss og som bor i denne bygda, de kommer til åmisunne oss som fikk være med på å grave ut Osebergskipet. Men nå har vi visst ikke mer tid til Oseberg, for vi har travle gjester på besøk, så nå syns jeg at vi alle sammen skal synge en sang sammen før vi går fra hverandre. Den sangen har elevene og jeg laget sammen. Vi har laget den på en melodi som alle kan. Derfor skal vi synge sammen.

Melodi: "Blant alle Lande i øst og vest..."

Vi har en skole så hvit og fin,
og denne skolen er din og min,
den kan fortelle fra bakkehellet
historien sin.

Ei skolestue med vegger blå
og dobbeltpulter for store, små,
her kan vi tegne og skrive, regne
og stå på tå.

Vi legger sammen og trekker fra,
og leser lekser til hver en da',
vi lærer sanger og "ut'nat-ganger"
til "Meget bra."

Og vegg i vegg der bor lærer'n vår,
han tusler hjem til en kaffetår
i frikvarteret når vi skal leke
i skolegård.

Han kan fortelle om Norges land,
og enda mere om Kanaan,
men vi kan pugge og slåss og lugge -
gjett om vi kan!

Ja, Tverved skole har mange fold
av barn fra Brekke og Skallevold,
fra Strand og Hagen langt opp i Slagen,
små skoletroll.

På denne skolen gikk oldemor
og "beste", mamma og storebror,
Ta av deg lua for denne stua
og bygdas jord!

En dag i fremtiden skal du se
skal du og jeg så få være med
i maidagssolen å hylle skolen -
vårt kunnskapstre!