KORNFARTEN UNDER NAPOLEONSKRIGENE

SKONNERTEN BIRGITHE DOROTHEAS FORLIS

av Ulf Erichsen

Etter at engelskmennene hadde røvet den dansk-norske flåten og bombardert København i september 1807, sluttet Kronprins Fredrik forbund med Napoleon og erklærte England krig. Engelskmennene svarte med å sende.orlogsskip til Norge. Disse hadde til oppgave å stanse all korntilførsel fra Danmark. Noe senere kom vi også i krig med Sverige. Det ble krise for skipsfarten i Tønsbergdistriktet. Det som hadde vært en næring i full blomst, fikk en brå slutt. og den verste krisen varte i 2 år fra 1807 - 1809.

Helge Paulsen forteller i sin bok, Nøtterøy 1800-årene, om de utallige Nøtterøyskutene som ble oppbrakt av fienden og sendt i "prisonen", og situasjonen var ikke bedre for alle Tønsbergrederne og alle nøttlendingene som seilte på deres skuter. En ting var at handelen med England var brutt, verre var det med kornmangelen. Forbindelsen med Danmark var dårlig, og utover sommeren 1808 var det skrikende kornmangel på Østlandet. Høsten 1807 var det opprettet selskap for korninnkjøp i norske byer, og en rekke kjøpmenn, redere og skuteeiere deltok i kornfrakten fra Danmark.

Hele tiden hadde vi den engelsk/svenske blokaden, og for best mulig å unngå denne seilte skutene i dårlig vær, i høst- og vintermørke og presset skutene i dristige manøvrer.

Hos Helge Paulsen finner vi følgende beskrivelse:

"Det var et spennende, farlig og slitsomt liv for sjøfolkene - mange av dem ganske unge. Kornfarten gikk særlig i høst- og vintermånedene, på en tid da skutene normalt lå trygt i opplag ved strendene. De ble forfulgt av fiendtlige krigsskip og kaprere, beskutt med kanoner, tvunget til å legge bi, ble entret av marinesoldater med skarpladde våpen. De var fanger under dekk i engelske krigsskip som kunne komme i kamp med dansk-norske eller andre krigsskip. Noen ganger ble de satt i robåt på åpent hav for å greie seg selv."

Kornfarten satte enorme krav til sjøfolkenes mot og dyktighet, og mange omkom under forlis eller ble satt i fangeskap. I perioden januar - august 1808 kom bare 1/6 av det kvantum korn som ble importert i samme periode i 1807 gjennom

Matrosenes lønninger var ca. 60 rd. i denne tiden, pluss skipskosten, og det var ikke uvanlig at lønningene ble utbetalt som naturalia eller del av lasten fram til 1830 årene. Så når skuter med kornlaster gikk tapt, forsvant også tildels mannskapets lønn.

Når skutene kom til Danmark var det en stri jobb å laste dem. Havneforholdene på Jylland var elendige, så skutene ankret opp så nært land som mulig. Når været tillot det ble korntønnene rodd ut i store flatbunnede prammer som kunne ta opp til 50100 tønner korn. Disse var bemannet med 7-9 mann. Besetningen på kornskutene var gjennomsnittlig 7 mann. Når prammene kom ut til skuta ble kornet heist ombord, en strabasiøs jobb. Undersøkelser som er gjort forteller at mye av det kornet som ble tatt ombord var av meget slett kvalitet, og inneholdt også mange andre ting enn korn.

Når skutene var lastet ble kursen satt mot Norge. Skagerak er et lite hav, og turen over tar normalt ikke lang tid, men under krigen 1807 - 1814 var forholdene annerledes. Ingen av skutene var særlige skarpseilere, og p.g.a. blokaden seilte man på tidspunkt da skutene normalt lå i vinteropplag i hjemlige havner. Dette økte risikoen og satte enda større krav til sjøfolkenes mot og dyktighet. De skulle streve med uvær, kulde og den engelske blokaden.

Noe av det bitreste som skjedde var kanskje de skutene som kom helskinnet igjennom blokaden med lasten sin, men forliste i hjemlige "trygge" farvann.

Svein Hermansen forteller i sin artikkel i Njotarøy 1989 om chalupskibet "De tvende Brødre" av Drøbak, som forliste 16. nov. 1808 på Hellesholmen ved Skjellerø. Her er historien om Tønsbergskonnerten "Birgithe Dorothea" som forliste i de samme farvann 6. desember samme år.

Skonnerten "Birgithe Dorothea" tilhørte kjøpmennene Frans Bull og Johan Henne i Tønsberg og hadde vært i Fladstrand og Sæbye på Jylland etter en ladning "korn og fedevarer".

Skipper ombord var Gjert Bull Schøyen f. 1774. Han var fra Melsomvig og gift med Helvig, datter til skipsreder Nils Larsen Rønningen på Nordre Sand i Årøsund. Han hadde seilt som skipper på farens skuter tidligere bl.a. "Constantia" og "De 2de Brødre". Som mannskap på turen var disse med:

Matros og kjendtmann Søren Gundersen, f. 1742 fra Melsomgård.

Matros Lars Nilsen, f. 1788 fra Bogen i Stokke.

Matros Peder Henriksen, f. 1772 på Dårsti på Nøtterøy og gift med enken Boel Maria Rasmusdatter Landsrød.

Matros Anders Jacobsen, f. 1781 fra Melsomvik.

Matros Elias Hansen, f, 1768 på Grinda Nøtterøy og bosatt i Melsomvik, og endelig

los Anders Larsen fra Steinkloss.

Fisker og los Anders Larsen hadde satt opp huset sitt på Steinkloss rett før 1800. Han var født på Bollærene i 1742. I 1771 giftet han seg med sin stesøster Else Hansdatter fra Skjellerø. De fikk 4 barn og var bosatt på Steinkloss til sin død i 1809.

I Tønsberg by tingbok nr. 22 (1807 - 1818) finner vi følgende sjøforklaring:

"Anno 1808 den 8nde Decembes blev en ret afholdt paa mit

Byfoged Hammers Contoir i Tønsberg. Nærværende som Laugmen Hen.

Lund, Jens Hoff, Andreas Thygerud og

Hvorda mødte Skibets Kaptein Giert Bull Schøyen som har ført Skonnerten Birgithe Dorothea, som tilhørte Kiøbmendrene Frans Bull og Johan Henne at Tønsberg og forklarede at han med bemeldte Skonnert som i Sæby og Fladstrand i Jylland havde indtaget en Ladning af Korn og Fedevarer tilhørende Kiøbmendrene Ehendrysse i Christiania og Henne af Tønsberg Og destinerer tilsidstmeldte Mad, udgik fra Fladstrand den 5te Dennes Eftermiddag Kl 4 med SW Vind og passerede Schagen Kl 8. Han fik derefter nogle Seylere i Sigt som han befrygtede at være findtlige og derfore forberede med Seyl for at undgaa Disse,hvorved saavel som af illevær, Han og Ser Styrtinger, der brækkede over Skibet, tog efter meget Vand tilsig, saa at Pumpen til bestandig maatte være i gienge. Følgende Dag de 6te December Kl 4 Eftermiddag fik han Færder at see og da han næste Dag efter Kl omtrent 10 formiddag var kommen indenfor Aaresund og omtrent 11/2 Miil indenfor Færder kantrede Skibet pludselig og straksderpaa sank til Bunden på en dybde af omtrent 20 Famne Vand. Denne ulykke skiede saa uventet og pludselig at mest ingen af Skibets Bestning havde reddet herut hvis ikke en Baad fra Landet af en hendelse kortferhen var kommen til Skibet. Dette saaledes passerede fandt Cumparenten fornødent at faa bragt til Betryggelse for sig og de fleere som det maatte vedkommes og til sistad en Endefremstillede fant en 4re af Skibets Besetning som har været med paa seylet og da Skibets forliis tildrog sig nemlig Kiendtmand Søren Gundersen. 66 aar gl og boende i Melsomvig, Matros Lars Nilsen 20 aar gl og boende i Bogen, Matros Peder Hendriksen 30 aar, og Anders Jacobsen Passageer Elias Hansen 40 aar boende Melsomvig, samt Lots Anders Larsen 66 aar gl boende på Stenklos i Nøtterø Sogn, som han begærede maatte af sin endelig forklaring um ret forstaaende.

Samtlige fremstillede Vidner blev i levlig anden indfæstede og Kraft af hver deres aflagde Eed medtog alt rigtigheden af foranhørte og af Skipper Schøyen giivede forklaring efter at saaen for sin avdlydende var bleven uplæst.

Skipper Schøyen begætede slut passerede beskreven hvoretter Tings-vidnet blev sluttet og bekræftet."

Hammer(sign)

JHoff (sign) A Thygerud (sign) H Lund (sign)

Kornfarten under krigen 1807 - 1814 var en tøff og farlig fart, og mange var de som satte livet på spill på små skuter, i dårlig vær og mørke og trosset den engelske blokaden for å skaffe brød til de hjemme. Mennesker i stor nød, og ennå skulle våren 1809 kanskje bli den hardeste for Nøtterøy. Nøtterøys sognekommisjon skriver:" da Soefarten, Folkets fornemste Næring her, formedelst Krigem saa godt som gandske er ophørt, Tiderne overmaade dyre og besværlige og det baade til Lands og Vands her udeommandrede Mandkiøn har efterladt sig Koner og smaae Børn, gamle Foreldre og andre Paarørende, der i yderlig Mangel paa Livets første Nødvendigheter kummerligen savne deres fraværende Forsørgere." Og presten som er formann i kommisjonen tilføyer at det ikke er hjelp å få i nabosognene, og at det heller ikke er korn å få kjøpt i Tønsberg.

Kilder:

Tønsberg by Tingbok 22 (1807 - 1818)

Øystein Rian: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671-1821

Oscar A. Johsen: Tønsbergs historie Bind II

Helge Paulsen: Nøtterøy. 1800 årene

Lorents Berg: Nøtterøy en bygdebok

Lorents Berg: Stokke en bygdebok

S. Unneberg: Nøtterøy gård og slektshistorie

Gøthe Gøthesen: Norskekystens fraktemenn

Folketelling 1801