miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > Gravrøys i Karlsvika fra bronsealderen

Gravrøys i Karlsvika fra bronsealderen

FREDET KULTURMINNE (ANCIENT MONUMENT)

Snitt av ei gravrøys. I sentrum var det plass til ei hellekiste.

Karlsvika, Tønsberg kommune

Gravrøys fra bronsealderen, ca 1800 -500 f.Kr., eller jernalderen, ca 500 f.Kr - 1000 e.Kr (english summary below)

Den type kulturminne som vi kjenner best fra vår oldtid, er gravminnene.De har gjennom tidene hatt ulike former, storsteinsmonumenter (megalitt-graver) fra steinalderen slik vi kjenner dem fra sørskandinavia, bautasteiner, skipssetninger, hauger og røyser, for å nevne noen. I Vestfold er gravhaugen og gravrøysa de vanligste formene. De fleste regner vi er fra jernalderen, d.v.s. fra ca. 500 f. Kr. til ca. år 1000. Gravrøysene, særlig de som er plassert høyt på åskammer og med vid utsikt, har generelt vært betraktet som graver fra bronsealderen (ca. 1800 f. Kr - 500 f. Kr). Nyere tids systematisk gjennom gang av slike såkalte "åsrøyser", viser imidlertid at de fleste røysene sannsynligvis er yngre.

Tidsoversikt. Denne tidsoversikten er laget som en klokkeskive. Tiden spenner over de siste 12 000 år av Norges historei. Eldre og yngre jernalder regner vi fra bronsealder til og med vikingetid
I noen enkelte tilfeller er det imidlertid gjort funn som har hjulpet arkeologene til å tidfeste gravrøysene til bronsealder; f.eks. pilespissen fra Sandefjord, kniven fra Vetan på Nøtterøy og knappen fra Kverntangen i Sande. Et såkalt miniatyrsverd fra Hysstad i Sandefjord angis å ha kommet fra en røys.

Fra gravrøys a ved Karlsvika er det ikke noen funn. Røysa har som mange andre blitt utkastet for å nå inn til graven i sentrum av røysa. Vanligvis finner man ofte en steinkiste laget av kantstilte steinheller med en takhelle over. Ofte er hellekistene brudt opp i hensikt å plyndre graven for rikdommer eller for å bruke steinhelle ne til husbygging. Det er grunn å anta at mange gravrøvere har blitt skuffet hva gjelder rikdommer i røysene. Gjennomstrømning av fukt og luft mellom steinene har innebåret at evt. gravgods forlengst har blitt brutt ned. Kun motstandsdyktige materialer som f.eks. bronse har klart tidens tann.

Gravrøysa her ved Karlsvika har en høyt, frittliggende plassering, synlig fra sjøen dersom en tenker at den nok kan ha vært betraktelig høyere en gang. Beliggenheten var vesentlig ettersom monumentene også kan ha fungert som grensemarkeringer eller sosiale signaler til forbipasserende. I hvilken grad røysene også fungerte som sjømerker er dog heller usikkert.

Gravrøysen ble i 1995 restaurert av Vestfold fylkeskommune ved at enkelte av de utkastede steinene fra røysa ble hentet opp og lagt på plass igjen i røysa. Den opprinnelige høyden på gravrøysa er ikke kjent, restaureringen omfattet derfor kun gjenreising til den høyde som kunne måles før restaureringen. Mellom opprinnelig og restaurert nivå er det lagt en fiberduk.

Det er ikke tillatt å flytte eller fjerne steiner i røysa. Det er heller ikke tillatt å brenne bål i eller i nærheten av røysa.

CAIRN

As burial forms, the mound and cairn are known from the Bronze Age and throughout the Iron Age. It is thought that every Iron-age farm had its own cemetery, often visible from the farm.

Skjematisk fremstilling av gravrøys med steinkiste der den døde ble plassert, i sentrum. Gravrøysa var, liksom mange andre, plyndret og steiner kastet ut nedenfor skrenten mot sjøen. Røysa ble restaurert i 1995 til antatt minimumshøyde. (tegn. J Lindh)

Bronze Age cairns and graves we know little about, but Iron-age cemeteries are often strategically located, commanding wide views, as here at Karlsvika. The cemetery could therefore be seen by those travelling through the area.

Many cairns have been plundered, as can be seen from craters in them. This cairn has not been investigated archaeologically.


Tekst og bilder fra tavlen ved gravrøysa i Karlsvika
Funnillustrasjonene er hentet fra Ø. Johansen: Metallfunnene i østnorsk bronsealder 1981, samt M-L Bøe-Sollund: Åsrøyser- gravminner fra Bronsealderen? 1996

Gravrøysa er fredet etter Lov om kulturminner av 9. juni 1978. Inngrep i eller ødeleggelse av kulturminnet er forbudt med straffeansvar.

Vestfold fylkeskommune, kulturvernkontoret.

Pilespisser fra Nes. Ø, 58 med mer og Miniatyrsverd fra Hysstad, 88 med mer. Begge Sandefjord.

Knapp fra Kverntangen i Sande, 20 med mer.

Bronsekniv fra Vetan på Nøtterøy, 97 med mer

Bronsekniv fra Møkassel i Sande, 112 med mer

 

Viser hvor høyt gravene lå over sjøen som landemerker. Øya i bakgrunn er Bolærene. Østre lengst til venstre. 


 

 

Viser hvor høyt gravene lå over sjøen som landemerker 

 

Tavlen ved gravrøysa i Karlsvika