UNDERVANNSBÅTDIVISJON I APRILDAGENE 1940

Av Ulf Erichsen. Foto fra Vestfold fylkesmuseum.

Undervannsbåt A2 skadet av tyske fly?
Fra Vallø meldes at folk derute sov fredelig, da de plutselig blev vekket av et voldsomt brak. Det har vært vanskeig å få sikker melding om hvad som skjedde, men man mener eksplosjonen skyldes en bombe fra et tysk fly som blev sloppet mot den norske undervannsbåten "A2", som derved blev så hardt skadet at den måtte settes på grunn.
(Tønsbergs Blad 10. april 1940)

Hva skjuler seg bak denne nyheten? Jo,en ganske underlig historie om de norske undervannsbåter oprasjoner i aprildagene 1940 i Nøtterøyskjærgården.

Natten til 9. april stevnet den tyske angrepsgruppe 5, bestående av de tunge krysserne "Blücher" og "Lützow", den lette krysseren "Emden" samt 3 torpedobåter og 8 R-båter inn fjorden med kurs for Oslo.

Ved Teie ubåtstasjon ligger 1. Undervannsbåtdivisjon med sine tre ubåter "A2" , "A3" og "A4". Alle båtene er bygget i 1913 og er på 260 br. reg. tonn. Som bestykning har de tre 45cm torpedorør og en 75mm kanon. Sjef var kaptein F. Fjelstad, som også var sjef for "A2". På "A3" var kaptein R. Bruusgaard sjef og på "A4" kaptein R. Haga. Dessuten bestod divisjonen av et dykker- og bergingsskip "Sarpen".

Allerede litt over kl. 23 8. april hadde den tyske angrepsgruppen hatt kontakt med den norske vaktbåten "Pol III", og radiomeldingen om at fremmede skip gikk inn fjorden var sendt til admiralstaben.

1. Undervannsbåtdivisjon fikk ordre om å gå fra Teie kl. 04.00 til sine felter i Tønsbergfjorden og gjøre seg klar til kamp mot fremmede krigsskip. "A3's" felt var sør for en linje mellom Busteinene og Struten, og båten skulle operere i farvannet nord for Store Færder. "A4" skulle ligge nordenfor mellom den nevnte linje og en linje mellom Fuglehuk og Misingene, og operere rundt Hollenderboen. "A2" skulle ligge nord for minesperrelinjen mellom Bollærene of Rauer.

Undervannsbåtene gikk ut gjennom Husøysundet og her skilte de lag. "A3" og "A4" dreiet sørover og gikk ut Huikjæla mot sine felter. "A2" gikk nordover for å gå ut til sitt felt gjennom Torgersøygapet.

Ca. kl. 05.00 på vei gjennom Torgersøygapet fikk kaptein Fjelstad øye på to ukjente fartøyer som lå kloss i land på Vallø. For å unngå disse beslutter han seg for å dykke. Å bruke torpedoene på disse småfartøyene er utelukket, og å bemanne kanonen tar for lang tid. Mens de dykket så kaptein Fjelstad gjennom periskopet at fartøyene satte kursen mot ubåten. Han dykket til 25 meter, men de tyske minesveiperne gikk over og droppet synkeminer. Fjelstad mistet kontrollen over ubåten p.g.a. eksplosjonene og ubåten skar opp til overflaten, hvor den straks ble. beskutt av de tyske fartøyene. Ubåten dykket igjen, nå til 35m, men de tyske fartøyene fortsetter å droppe synkeminer, og det blir ytterligere skade på ubåten. Den tok inn vann, og kaptein Fjelstad skjønner at et totalforlis er uungålig dersom det fortsatt blir droppet flere, miner, og for å gi mannskapet en sjanse bestemmer han seg for å gå til overflaten. Den tyske R-22 kommer opp langs siden og skytingen pågår helt til tårnluken blir åpnet. Besetningen blir tatt ombord i R-22, og det tyske krigsflagget blir heist på "A2". Klokken er nå o5.30. Senere driver "A2" i land på Vallø.

Dette er det Valløs befolkning har hørt tidlig på morgenen.

Senere blir "A2" brakt flott og går for egen maskin til Teie hvor den senere blir etterlatt som vrak. 1. Undervannsbåtsdivisjon var den eneste offensive avdelingen Oslofjorden, og som fortalt ble "A2" ødelagt i trefninger med tyske styrker. Men hva skjedde med "A3" og "A4"? Fartøysjefene var orientert før de gikk fra Teie at fiendtlige krigsfartøyer befant seg innenfor Oslofjorden krigshavn, og at styrken var tysk.

"A3" gikk først ut til Mågerøflaket hvor den lå til ca. 7.30. Da først dykket den og gikk mot sitt felt. Kl. 9.15 fikk de se st større fartøy på vei inn fjorden. Kaptein Bruusgaard gikk ut fra at det var et tysk troppetransportskip, og gjorde seg klar til å angripe med torpedoer. Dan skulle skyte mistet han kontrollen over ubåten og den falt ned til bunnen. Angrepet ble oppgitt, og etter en stund gikk ubåten inn fjorden igjen, og viste periskopet bare nå og da. Under tilbaketuren holdt de på å gå på land, og under manøver for å unngå dette, skjærer ubåten overflaten. Kapteinen utgikk i fra at båten var sett av tyske fly, og bestemmer seg for å ligge på bunnen. Først kl. 20.00 blir ubåten brakt til overflaten og går inn til Teie. "A4" gikk ut Huikjæla for å komme til sin posisjon ved Hollenderbåen. De oppdager ingen tyske skip men på grunn av den tyske flyaktiviteten bestemmer kaptein Haga at de skal gå inn Huikjæla og legge seg på bunnen til det blir mørkt. Da går også "A4" inn til Teie hvor de fortøyer ca. kl. 24.00. Deretter blir begge ubåter klargjort for å gå ut igjen.

10. april
For at man ikke skal ha krigsskip innenfor Tønsberg bys grenser, får "A3" og "A4" ordre om å gå til Kjøpmannskjær hvor de ankommer ved middagstider. Etter en melding om at tyske patruljefartøyer går mot Tjøme får ubåtene ordre om å gå til Verksbukta vest for Veierland og skjule seg best mulig. En time etter midnatt ankrer de opp på det angitte sted sør for Verksholmen.

11. april
Flyaktiviteten over Vestfjorden var stor denne dagen. Fartøysjefene var sikre på at de var sett, og besluttet å senke båtene på grunt vann for best mulig å skjule båtene. De gikk derfor inn i Saueholmsundet og la båtene på bunnen på 5 meter og kamuflerte dem greiner og kvist. Besetningene blir innlosjert på gårder på Engø.

13. april
Kl. 14.00 får kaptein Bruusgaard beskjed om at tyske soldater er på vei mot Engø, og tyske fly kretser i luften. Han utgår fra at et angrep på båtene er nær forestående, og gir ordre om at hvitt flagg skal heises. Men tyskerne drar forbi Engø. Til tross for at ingen ting skjer fortsetter båtene å føre hvitt flagg, og at alle papirer og dokumenter skal brennes.

15. april
Utpå natten til 15. april blir mesteparten av ubåtenes ammunisjon kastet over bord, for at den eventuelt ikke skal falle i tyskernes hender. Kl. 17.00 samme dag blir ubåtene beskutt og bombet uten at hverken båter eller besetning kommer til skade. Nå vet tyskerne nøyaktig hvor båtene ligger, og for at de ikke skal falle på tyske hender beslutter fartøysjefene å senke dem på grunt vann, og natten mellom 15. og 16. april blir "A3" og "A4" senket på 10 meter i Verksbukta.

16. april
Fartøysjefene reiser til Tønsberg og melder fra til tyske militære myndigheter at båtene er senket av egne besetninger. Offiserene blir deretter dimittert og kan reise hvor de vil.

Senere gjorde tyskerne flere forgjeves forsøk på å heve ubåtene uten å lykkes.

I den rapporten som den militære undersøkelseskommisjon av 1946 la fram kan man lese om at det mot sjefen for 1. undervannsbåtdivisjon kaptein Torvald Fridjof van Severn Fjelstad og noen andre offiserer, ikke er grunn til å gjøre deres krigsdeltagelse til gjenstand for rettslig undersøkelse, " da ingen av dem kan legges til last noen pliktforsømmelse og de heller ikke har gjort seg skyldige i feilgrep av vesentlig betydning." Derimot er undersøkelseskommisjonen mye krassere mot Bruusgaard og Haga. "Det bør tas under overveielse å gjøre rettslig ansvar gjeldende."

I innstillingen heter det om de to skipssjefene:

Kommandørkaptein (kaptein i 1940) Reidar Gram Bruusgaard, sjef for U/B A3, og kaptein Rolf Haga, sjef for U/B A4, begge tilhørende 1. undervannsbåtdivisjon:

"Disse to befalingsmenn må etter kommisjonens mening kritiseres for passiv opptreden under operasjonene i Oslofjorden. Særlig må det anses for særlig daddelverdig at de den 13. april heiste hvitt flagg på båtene og lot det henge oppe inntil fartøyene ble senket natten til den 16. april uten at de var utsatt for direkte angrep. Videre at de meldte fra til tyske sjømilitære sjef i Tønsberg at båtene var senket.

Kommisjonen vil dog gjøre oppmerksom på at disse gamle undervannsbåtene var lite skikket til å operere mot en fiende med moderne materiell. Som i de fleste andre tilfelle hadde også disse sjefene dårlig grunnlag for å bedømme situasjonen riktig. I deres favør går også den omstendighet at de senket sine fartøyer, og da på grunt vann, i den bestemte hensikt å ha høve til å heve dem igjen om krigslykken skulle snu seg i løpet av forholdsvis kort tid.

Kilder:
Tønsbergs Blad 10. april 1940
E.A. Steen: Norges sjøkrig 1940 - 1945
NOU 1979 nr. 47 Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946