Finn kartposisjon
Kartverkets nettsider
Du kan finne kartreferanser på nettsidene Norgesglasset som drives av Statens kartverk. Kartkoordinatene som legges inn i Nettverk for miljølære er UTM-koordinater, mens de referansene du finner i norgesglasset har ulike referansesystemer. Du gjør om koordinatene på denne måten:
| Kartverkets referansesystem (KS) |
Hva du gjør for å finne koordinatene som skal legges inn |
| KS=1 til KS=8 |
Bruk siden transformasjon og gjør om koordinatene til referansesystem 32-35, avhengig av hvor du bor i landet. Du kan unngå transformasjon ved å velge et kartutsnitt med lavere oppløsning. Klikker du på "Standard målestokk" vil du vanligvis få en kartsone mellom 22 og 26. |
| KS=22 til KS=26 |
Legg til 10 på kartsonen (det vil si at KS=23 legges inn som UTM-kartsone 33) og kryss av for blått kartrutenett (EUREF 89) |
| KS=32 til KS=36 |
Legg inn med samme sone som på norgesglasset (står det KS=32, velger du kartsone 32). Kryss av for svart kartrutenett (ED59) |
Vanlig kart
Du kan også finne kartreferanser på vanlige kart. I forklaringen er det tatt utgangspunkt i kartserien Norge 1:50 000.
Kartnummeret består av fire sifre + ett romertall, for eksempel 1412 III.
Stedfestingen av området gjøres ved UTM-koordinater. Dersom det er et stort
område som undersøkes, velges UTM-koordinatene til midtpunktet.
|
Østkoordinaten er et tall som angir avstand i antall meter fra
nullmeridianen i sona, mens nordkoordinaten er et sjusifret
tall som angir avstand i antall meter fra ekvator. På kartene er det oppgitt
hvilke soner de ligger i. I Norge er sonene mellom 32V og 35W. Du trenger her
bare oppgi den numeriske delen av sona, dvs ett tall fra 32 til 35.
|
|
Slik finner dere østkoordinaten (seks siffer): Finn et punkt på kartet som
ligger midt i det undersøkte området. Følg den loddrette linjen til venstre
for punktet ned eller opp til enden av kartbladet. Her finner dere et tall
som består av små og store sifre (for eksempel 330). Det lille sifferet står
bare på enkelte av de loddrette linjene, men gjelder for alle likevel. De
tre siste sifrene får dere ved å måle avstanden i millimeter (bruk linjal)
fra punktet bort til den samme loddrette kartlinjen. På et kart i målestokk
1 : 50000 tilsvarer hver millimeter på kartet 50 m i terrenget. De siste tre
sifrene i østkoordinaten beregnes ved å multiplisere den målte avstanden med 50.
Hvis avstanden fra punktet til den nærmeste loddrette venstre kartlinjen er
12 mm, blir de tre siste sifrene i østkoordinaten 12 x 50 = 600. I eksemplet
her blir østkoordinaten 330600.
Slik finner dere nordkoordinaten (sju siffer): De første sifrene finner dere
ved å følge den nærmeste vannrette kartlinjen nedenfor punktet bort til
venstre eller høyre side av kartet. Her finner dere et firesifret tall som
består av to små og to store sifre (for eksempel
6770). De to små sifrene står bare på enkelte av
de vannrette linjene, men gjelder for alle. De tre siste sifrene finner dere
på samme måte som angitt for østkoordinaten, bare at dere måler avstanden i
millimeter til den vannrette kartlinjen nedenfor punktet. Hvis avstanden er
for eksempel 7 mm, blir de tre siste sifrene 7 x 50 = 350. Nordkoordinaten i
dette eksempelet blir da 6770350.
|
Referansesystemet som kartkoordinatene ligger på kaller vi et datum.
Forskjellige slike rutenett kan avvike med et par hundre meter, slik at for å
vite presise kartkoordinater må du også oppgi rutettet.
Norge 1:50 000 har blått rutenett (datum er WGS84 (EUREF89)), eller svart
rutenett (datum er ED50). Legg merke til blått rutenett i eksemplet over. Dersom mulig
bør du bruke blått rutenett. Bruker du GPS til å finne kartposisjon bør du velge
at den skal bruke WGS84.
|
