Artsinformasjon

Kjennetegn: Vår største vadefugl har et vingespenn på 80-100 cm. Den er en overveiende brunspettet fugl, med lange bein og et langt og nedoverbøyd nebb. Buken er lys.

Utbredelse: Finnes hos oss mest tallrik på Østlandet, og fra Rogaland nordover mot Troms. Arten har minket i antall de nordiske landene, som følge av moderne jordbruk og jakt utenfor hekketiden.

Leveområde: Storspove finnes i mange ulike habitater i hekketiden, men er mest typisk i åpne områder ute ved kysten. De trives i dyrket mark, strandeng, lynghei og myrområder.

Næring: Storspoven fortrekker animalsk kost, som insekter, børsteorm og mindre krepsdyr. Om høsten kan de også spise bær.

Forflytninger: Under trekket, som om høsten foregår fra juli til oktober, finner vi storspove hovedsakelig ved kystnære våtmarker. Vårtrekket foregår i mars og april. De fleste norske storspovene overvintrer på de Britiske øyer. Noen få overvintrer også langs norskekysten, men det er ikke kjent om dette er norske hekkefugler eller ei.

Kjennetegn: Tjelden har helt svart og hvit fjærdrakt. Nebbet er rødt og uvanlig langt. Beina er rosa og øynene er røde. Begge kjønn har lik fjærdrakt.

Utbedelse: Tjelden er en karakterart i kystnære støk over hele landet. Noen få plasser påtreffes den også hekkende i innlandet. Man regner med at det finnes 50.000 – 100.000 par i Norge.

Næring: Næring finner den både i fjæra, der den søker etter skjell, muslinger og snegler, og i jordbrukslandskap eller på ulike typer grøntarealer, der hovedføden ofte består av meitemark.

Forflyting: Tjelden er hos oss trekkfugl, og høsttrekket foregår i all hovedsak fra august til september. De fleste fuglene overvintrer i England, Tyskland og Nederland, men noen få frister tilværelsen også i Norge vinterstid. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars, stundom i slutten av februar.