Artsinformasjon

Kjennetegn: Elvesnelle vokser som regel i tette kolonier i grunt ferskvann, og foretrekker stille vann og mudderbunn. Planten kan bli 30-100 cm. Elvesnelle skilles fra andre sneller ved at de grønne stenglene er hule med en tynn glatt vegg. Stengelen kan lett knekkes ved kransene. Sporehuset sitter i toppen av stengelen.

I hvert ledd har den en krans skjellblader. De fleste, men ikke alle elvesneller har i tillegg kransstilte sidegreiner. Fertile og sterile stengler ser like ut. Planten kan spre seg med sporer eller med jordstengler.

Elvesnelle vokser i alle typer vann over hele landet, men store bestander finnes særlig i beskyttede områder og stilleflytende elver.

Elvesnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Elvesnelle er vanlig i nordlige strøk i Eurasia og Nord-Amerika. Stengler av elvesnelle er så ru at de har blitt brukt som gryteskrubb.

Kjennetegn: Blomstene er mørkt røde og det er begerbladene som er størst og gir blomsten den fine stjerneformen. Planten har en kraftig underjordisk rotstokk som gjør at den sprer seg lett.

Leveområde: Myrhatt er en plante som trives på fuktige plasser slik som myrer, fuktenger og vannkanter.

Pors er en liten busk som vokser på fuktige eller våte steder, oftest på næringsfattig jord. Den er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk opp til N-Helgeland. Lenger nord er den sjelden opp til Tranøy i Troms. Med sine harpikskjertler som inneholder store mengder aromatiske stoffer, kan du lukte deg fram til porskratt, i allefall i varmen da aromaen fordamper. Ellers kjenner man igjen pors på de grågrønne bladene som er kileforma og tannet i spissen. Blomstene er svært primitive uten særlig beskyttelse i små rakleliknende stander. Hunn- og hannraklene sitter på hvert sitt individ (særbu). Hannraklene er gulrøde, hunnraklene er først purpurrøde, til slutt grønne.

Slekten Salix omfatter både vier, selje og pil. Artene som er registrert under Salix sp. er imidlertid alle vier, men ikke bestemt til art.

Åkersnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Kjennetegn: Åkersnelle blir vanligvis over 20 cm, den kan bli opptil 50 cm, og danner buskaktige klynger. Åkersnelle har en fertil vårstengel som blir 15-25 cm høy, med 8 eller flere grove skjellblader i kranser på stengelen. Denne visner når sporene er spredd. Sommerstengelen er gjerne 20-40 cm, med kranser av blader i hvert ledd. Sidegreiner hos Åkersnelle er ugreina og opprette

Åkersnellen er meget vanlig i Norge, med utbredelse på den nordlige halvkule.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Åkersnelle