|
 |
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Morell (Prunus avium) |
 Bilde: Frede Thorsheim | Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Rosaceae (Rosefamilien) Slekt: Prunus (Kirsebærslekta) Art: Prunus avium (Morell)
| Leveområde: Morell er muligens naturlig viltvoksende i edelløvskog, skogkanter og kratt, men den er også plantet.
Utbredelse: På Østlandet og i kyststrøk fra Oslofjorden opp til Sogn og Fjordane er morelltreet nokså vanlig. Lenger nord er det sjeldent og trolig bare forvillet.
Kjennetegn: Bladene er spisse, grovt sagtannet og dunhåret på undersiden. Ved bladgrunnen (øverst på bladskaftet) sitter det store purpurfargete kjertler (hos kirsebær er disse små og grønne). De hvite blomstene som sitter 2-5 sammen i skjerm, blomstrer etter løvspretten. Morellfruktene er rødbrune og søte. |
Plomme (Prunus domestica) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Rosaceae (Rosefamilien) Slekt: Prunus (Kirsebærslekta) Art: Prunus domestica (Plomme)
| Plommetreet kommer fra Kaukasus og er plantet som prydbusk og nytteplante i Norge. Den har forvillet seg noen steder på Østlandet og i kyststrøk nord til Møre og Romsdal. De unge kvistene og bladene er håret. Bladene er eggforma og avrundet i spissen. Blomstene sitter på lange blomsterskaft og blomstrer etter eller samtidig med løvspretten. Plommene er mørkeblå, fiolette eller gule. Man deler arten inn i to underarter, plomme (ssp. domestica) og kreke (ssp. insitita). |
Rogn (Sorbus aucuparia) |
| Rike: Plantae (Planteriket) Uekte gruppe: Tracheophytes (Karplanter) Overrekke: Spermatophyte (Frøplanter) Rekke: Magnoliophyta (Dekkfrøete blomsterplanter) Underklasse: Magnoliidae (Tofrøblader) Familie: Rosaceae (Rosefamilien) Slekt: Sorbus (Asalslekta) Art: Sorbus aucuparia (Rogn)
| Kjennetegn: Relativt lite tre eller stor busk (3-10 m). Bladene har oftest 6-8 par kvasstannete finner, og endefinnen er ikke større enn de andre finnene. Hvite blomster i mai/juni og karakteristiske rødoransje bær fra august.
Forplantning: Blomstrene er fulle av nektar og pollineres av ulike insekter. Bærene modnes om høsten og ofte er det først i oktober fuglene, spesielt trosten, spiser dem. Frøene spres svært effetivt på denne måten. Rognebærene er egentlig ikke bær, men hører til eplegruppen og er altså botanisk sett et eple i miniatyr.
Utbredelse: Vanlig i hele landet fra sør til nord, fra kysten og opp i fjellet (1500 m).
Anvendelse: Rogn har vært oppfattet som et hellig tre og fortellinger om treet bærer preg av trolldom. Det fins mange sagn og råd om hva rogna kunne brukes til. Rognebarken har vært brukt til å bake inn i flatbrød for å drøye maten. Rognebærgelè er det mange som fortsatt lager. Rogneveden er slitesterk og har vært brukt til ulike redskap. |
|
|
 |
|