Artsinformasjon

Kjennetegn: Veden er seig, glatt og aromatisk. Nålene er flerårige og sitter i kranser på tre. Hunn- og hannblomster sitter på hvert sitt individ (særbu). Hunnblomstene er grønne og hannblomstene er gule. Frøa sitter i ei bærkongle (einebæret) av tre oppsvulmede kongleskjell som er grønne første året og svarte andre året.

Voksested: Kan vokse på de fleste jordtyper men krever mye lys og vil derfor ikke trives inne i en mørk skog. Einer finnes opp til 1700 m høyde over havet i Norge.

Utbredelse: Einer finnes i nesten hele Norge og store deler av den nordlige halvkule.

Anvendelse: Siden veden ikke råtner så lett har einer tradisjonelt hatt mange bruksområder, som for eksempel gjerdestaur og hesjestaur. Greiner har også vært brukt som kledning på yttervegger på løer og uthus (“brakekledning”). Den beskjedne størrelsen og sakte vokst begrenser imidlertid dagens bruk av treverket, men bærene brukes fortsatt som krydder.

Kjennetegn: Relativt lite tre eller stor busk (3-10 m). Bladene har oftest 6-8 par kvasstannete finner, og endefinnen er ikke større enn de andre finnene. Hvite blomster i mai/juni og karakteristiske rødoransje bær fra august.

Forplantning: Blomstrene er fulle av nektar og pollineres av ulike insekter. Bærene modnes om høsten og ofte er det først i oktober fuglene, spesielt trosten, spiser dem. Frøene spres svært effetivt på denne måten. Rognebærene er egentlig ikke bær, men hører til eplegruppen og er altså botanisk sett et eple i miniatyr.

Utbredelse: Vanlig i hele landet fra sør til nord, fra kysten og opp i fjellet (1500 m).

Anvendelse: Rogn har vært oppfattet som et hellig tre og fortellinger om treet bærer preg av trolldom. Det fins mange sagn og råd om hva rogna kunne brukes til. Rognebarken har vært brukt til å bake inn i flatbrød for å drøye maten. Rognebærgelè er det mange som fortsatt lager. Rogneveden er slitesterk og har vært brukt til ulike redskap.

Kjennetegn: Planten er 2-4 m høy. De gulhvite blomstene sitter i en tett eggforma kvast. Når de blomstrer i april-mai, får de en karakteristisk lukt som trekker til seg insekter som bestøver planten. Har klaser med røde saftige bær på høsten.

Leveområde: Rødhyll er egentlig en plantet prydbusk som har forvillet seg i skog og kratt på næringsrik jord. Rødhyll er noe mer hardfør og tåler mer skygge enn svarthyll.

Utbredelse: Den er vanlig på Østlandet og i kyst og fjordstrøk går den opp til Nord-Trøndelag.

Hele planten er litt giftig. Det er mye overtro og tradisjon knyttet til hylletrærne.

Syrin blomstrer i mai-juni med velduftende hvite eller lilla blomster. Bladene er hjerteforma med en lang spiss. Syrin er en prydbusk som er importert fra Balkan og planta nord til Troms. Noen steder har den forvillet seg ut i skog og berg, i alle fall på Østlandet og i kyststrøk nord til Trøndelag.