Artsinformasjon

Kjennetegn: Den 12 cm. lange gransangeren er meget lik løvsangeren av utseende og størrelse, men har blant annet mørkere bein og kortere vinger. Oversiden er grønnlig, mens undersiden er lys. Kjønnene er like.

Lyd: Sangen er karakteristisk, og høres allerede fra starten av april i Sør-Norge. Når den synger høres det ut som en trillebår med rustne hjul som er i bevegelse; “tjiff-tjaff-tjiff-tjaff…”

Kjennetegn: Hagesangeren blir ofte kalt fuglen som mangler kjennetegn. Det er ikke helt på sin plass, men den er en lite prangende fugl. En grå flekk omkranset av brunt i halssiden stikker seg ut hos de fleste individene, og skiller den fra de andre sangerne.

Kjennetegn: Kusymre er en flerårig urt på rundt 10 cm. Blomsten er svovelgul.

Leveområde: Kusymre trives i løs, kalkrik jord i skog. Ytterst i skjærgården kan den også vokse i åpen lynghei og i ganske myrete drag.

Utbredelse: Kusymra er en utpreget kystplante som finnes fra Aust-Agder til Nordland, men det er bare på ytre Vestlandet og stedvis i Trondheim at den er vanlig. I disse traktene er den et typisk vårtegn. Kusymra er valgt til fylkesblomst for Hordaland.

Navnet: Historisk sett markerte blomstringen av kusymra at det var slutt på vinterforingen av kyrne og at de kunne sendes på beite.

Kjennetegn: Løvsanger har en myk fløytende og melodisk sang.

Utbredelse: Løvsangeren er mest tallrik i løvskog men finnes over hele landet i ulike habitater fra kystøyer til vierbeltet på fjellet. Løvsangeren er trolig vår mest tallrike spurvefugl.

Forflytninger: Den ankommer hekkeplassen i slutten av april/i løpet av mai og trekker i august-september til tropisk Afrika.

Hekkebiologi: Løvsanger legger 6-7 egg i et kulerundt reir som regel plassert godt skjult på bakken. Etter klekking mates ungene i reiret 13-14 dager, og i 10-12 dager utenfor reiret. Løvsangeren kan ha to reir i løpet av sesongen.

Kjennetegn: Utgjør sammen med rødvingetrost de to små trostene i Norge. Måltrost skilles fra rødvingetrost på mangel av hvit overøyestrek og røde flanker. Måltrostens undervinger er oransje.

Utbredelse: Måltrost hekker relativt vanlig bar- og blandingsskog, men tetthetene avtar helt nord i landet.

Forflytninger: Norske måltroster er utpregete trekkfugler. De fleste har forlatt landet innen utgangen av oktober, og om våren ankommer de allerede fra slutten av mars. Overvintringsområdene er i stor grad nordvest i Afrika, Portugal og Spania. Måltrost er en sjelden overvintrer i Norge.

Kjennetegn: Tidligere ble tårnseileren kalt tårnsvale, til tross for at den ikke er i slekt med svalene. I motsetning til svalene har tårnseileren en helt mørk buk. Denne brunsvarte fargen brer seg utover hele fuglens fjærdrakt, bortsett fra på strupen, der den har en lys flekk. Vingene er lange og sigdformete. De er raske flygere som kaster seg fram og tilbake på insektjakt, eller når de flyger rundt med artsfrender. Tårnseileren blir rundt 18 cm. lang og har et vingespenn på over 40 cm.

Lyder: Lyden er et karakteristisk skrikende og gjentatt “sriii”.

Utbredelse: Arten finnes i stort sett hele Europa bortsett fra på Island, og videre østover til Baikal.

Forflytninger: Om våren returnerer tårnseilerne fra sine overvintringsplasser i Sør-Afrika i mai. De vender nebbet sørover igjen fra midten av august, men mange fugler kan henge igjen også i første halvdel av september.

Næring: Lever av små flygende insekter og edderkopper, såkalt luftplankton. I hekketiden samler de opp insektene i små baller på ca. 1 gram som de mater ungene med. Disse ballene som oppbevares i strupen kan enkeltvis inneholde mer enn 1000 insekter og edderkopper!

Hekkebiologi: Det er kun i hekketiden tårnseilerne jevnlig får fast grunn under beina. De er normalt på vingene kontinuerlig ellers i året. Dette er fugler som både kan hekke enkeltvis eller i kolonier. Reirplassen er i hulrom i bygninger, i fuglekasser og hakkespetthull som passer arten, samt i fjellvegger. Reiret er ikke mye å skryte av, kun noen strå og kvister som eggene legges på. 2-3 hvite egg ruges i tre uker før ungene klekker. Ungenes reirtid er på 5 til 8 uker, avhengig av værforhold og tilgjengelige byttedyr. Ungene kan ligge i reiret i flere dager uten å få mat. Vektreduksjonen kan være enorm, noen ganger på nærmere 60%, noe som er en fysiologisk tilpasning til varierende næringstilgang. Umiddelbart etter at ungene har forlatt reiret er de uavhengige av foreldrene.

Fuglekasse: Ønsker du å lage en fuglekasse til tårnseileren så må den spesialtilpasses. Kassen bør henge slik at fuglen kan fly fritt inn i kassen uten at vingene slår borti noe – og gjerne helt oppunder takskjegget. Den vanligste kassen er avlang, gjerne en halv meter dyp, med en krypegang inn til selve rommet der eggene skal legges. Tårnseilere hekker gjerne nært hverandre, så man kan tilby fuglene mange kasser i satt opp i rekker. Det er lurt å legge litt mykt materiale i bunnen av kassen, gress eller spon, da disse fuglene ikke bygger noe særlig til reir før de legger eggene sine. Det finnes også spesialbygde takstein som er laget for tårnseileren, og du kan også få den til å hekke i vanlige stærkasser.