Artsinformasjon

Engsoleie er en av våre vanligste planter og du finner den i de fleste vegetasjonstyper, også i fjellet. Spesielt godt trives den på litt fuktige enger og gjerne litt næringsrikt. Da er den et plagsomt ugras for bonden som bruker enga til beite og/eller fôrhøsting. Dyrene unngår å spise den. Som de andre soleiene er planten giftig, det meste av giften forsvinner når planten tørker, slik at tørt høy ikke skader dyrene. Engsoleie kan likne krypsoleie, men du skiller dem på bladene. Hos engsoleie er alle bladene omtrent like og de er 3-5 delte ikke helt ned til grunnen. Krypsoleiens blad har tredelte blad som sitter på hvert sitt tydelige skaft. Blomstringen skjer fra juni – september. Planten har blitt brukt i folkemedisin

Blåklokke er vanlig både på fjellet og i lavlandet. Det latinske navnet “rotundifolia” henviser til de runde bladene som vi finner helt nederst på planten. Oppover stilken er bladene smale og avlange. Blomsten har en klokkeform som er dannet av fem sammenvokste kronblad. Dette er lett å se ved å telle flikene på klokken.

Engsnelle tilhører en gruppe planter som i tidsperioden karbon dominerte jordkloden med planter som kunne bli opptil 30 meter høye. Nå er det bare 18 arter igjen i denne gruppen, alle relativt små og spinkle.

Kjennetegn: Engsnelle blir 15-50 cm høy, med blader i kranser på stengelen. Den har separate fertile og sterile skudd. Engsnelle er vanlig, og finnes i skog med høye trær eller tett løvverk. Plantene blir gjerne høyere nær vann. Den er utbredt i Eurasia og Nord-Amerika.

Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Equisetum_pratense

Rips er en veldig vanlig dyrka bærbusk over hele landet. Den kommer opprinnelig fra Sør-Europa og ble innført til landet i middelalderen. I dag fins den forvillet helt nord til Finnmark. Blomstene er små og grønne og sitter i lange klaser med ca 20 i hver. Hagerips skilles fra villrips på karakterer i blomstene. Villrips har flate blomster, mens hageripsen klokkeforma blomster. De to krysses og danner hybrider. De røde, sure bærene som det blir laget saft og syltetøy av inneholder en del C-vitaminer.