Artsinformasjon

Rips er en veldig vanlig dyrka bærbusk over hele landet. Den kommer opprinnelig fra Sør-Europa og ble innført til landet i middelalderen. I dag fins den forvillet helt nord til Finnmark. Blomstene er små og grønne og sitter i lange klaser med ca 20 i hver. Hagerips skilles fra villrips på karakterer i blomstene. Villrips har flate blomster, mens hageripsen klokkeforma blomster. De to krysses og danner hybrider. De røde, sure bærene som det blir laget saft og syltetøy av inneholder en del C-vitaminer.

Kjennetegn: Inntil 6 meter høyt tre. Det kan se ut som en diger busk med mange stammer. Bladene er hårete med en taggete kant og en liten spiss ytterst. Hårene gjør at bladene er mykere enn bladene på andre trær. Hassel blomstrer tidlig om våren med lange hannrakler før løvet spretter.

Voksested: Hassel er et varmekjært tre som vokser i løvskog og skogkanter, helst i tørre, litt kalkrike, sydvendte bakker og urer. Hassel vokser fort, setter mye stubbeskudd og tåler sterk skygge.

Utbredelse: I Sør- Norge går den opp til 600 m, nordover går den til Steigen i Nordland.

Anvendelse: Hasselnøtter inneholder mye næring, bl.a. fett som kan presses til olje. Nøttene har vært viktig mattilskudd langt tilbake i tid. De rette, lett bøyelige stubbeskudden som vokser opp fra hasselbusker som blir hogd, har blitt høstet med 5-10 års mellomrom og brukt som tønnebånd.

Kjennetegn: Stor busk eller tre (3-12 m) med mørk bitter bark. Bladene er bredt lansettforma eller avlange fint kvasstannet. De lange hvite blomsterklasene med sin karakteristiske lukt, blomstrer etter løvspretten i mai-juni. Etter blomstring utvikles klaser med små svarte steinfrukter som er nokså sure. I fjellet og nordpå er heggen buskformet, og blir ofte satt til en egen underart.

Voksested: Du finner gjerne hegg i kratt eller løvskog nær elver eller bekker på steder uten for mye sol.

Anvendelse: Treverket er sterkt og seigt og egnet til dredreiing. Det er imidlertid mindre egnet til ved da det er vanskelig å kløyve. Fruktene har vært brukt til vin og likør.

Kjennetegn: Selje er et lite tre (opptil 10 meter høyt) men nordover og til fjells er den oftere buskformet. Bladene er store, ovale, matte og breiest på midten. Bladkanten er tannet eller ujevn. Seljen blomstrer i april-mai, før eller under løvspretten. Seljens karakteristiske gåsunger med brunsvarte dekkskjell er således et sikkert vårtegn.

Voksested: Du finner den i løv- og barskog, i sumpskog og urer og på kulturmark.

Utbredelse: Selje finnes i omtrent hele landet.

Anvendelse: Seljetrærne har alltid hatt mange bruksområder. Veden gir ikke fra seg smak (harpiksfri) og egner seg derfor godt til kontakt med matvarer. Selje er lett å kløyve.