Blåstål, rødnebb (Labrus bimaculatus) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Perciformes Familie: Labridae (Leppefiskfamilien) Slekt: Labrus Art: Labrus bimaculatus (Blåstål, rødnebb)
| Denne arten er hermafroditt, dvs. at den skifter kjønn i løpet av sin levetid. I dette tilfellet blir fisken født som hunnkjønn (rødnebb, øverst i bildet), men utvikler seg til hannkjønn (blåstål, nederst i bildet) når den er 7-13 år gammel. Forskerene oppdaget ikke at de to fiskene var hunn og hann av samme art før lenge etter førstebeskrivelsen (Linnaeus, 1758), og i litteraturen er arten beskrevet under hele 14 forskjellige navn. Derfor kan en fremdeles finne andre latinske navn på blåstålen.
Kjennetegn: Blåstålen kan bli ganske stor (35 cm) og formen gjør at den er vanskelig å forveksle med andre gylter.
Arten finnes langs kysten i hele Sør- Norge, og lever fra 5 til 200 meters dyp. |
Knurr (Eutrigla gurnardus) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Scorpaeniformes (Ulkefisker) Familie: Triglidae (Knurrfamilien) Slekt: Eutrigla Art: Eutrigla gurnardus (Knurr)
| Knurren blir opptil 45 cm lang og lever på 10-50 meters dyp. Den skiller seg fra rødknurr ved at den har benknuter langs sidelinjen og ved basis av ryggfinnen. Knurren trives best på sandbunn, men finnes også mudder- skjell- og steinbunn hvor den spiser forskjellige krepsdyr og yngel. Selv om kjøttet til knurren er velsmakende, blir den hos oss lite anvendt som matfisk. |
Lyr (Pollachius pollachius) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Gadiformes (Torskefisk) Familie: Gadidae (Torskefamilien) Slekt: Pollachius Art: Pollachius pollachius (Lyr)
| Lyren har et utpreget underbitt, mangler skjeggtråd og har et stort øye. Til forskjell fra seien, har den en mørk sidelinje som gjør en bue over brystfinnen. Lyren lever i de frie vannmasser, dels ved bunnen ned til ca. 200 meters dyp. Den er vanlig langs kysten nord til Lofoten, og litt midre utbredt fra Lofoten og nordover. Arten kan bli opptil 1,3 m lang og er en delvis stimfisk i den forstand at voksne dyr kun går i stim i gytetiden. Føden består av annen fisk og krepsdyr. Lyr er en god fisk, og blir fisket kommersiellt. |
Rødspette (Pleuronectes platessa) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Pleuronectiformes (Flyndrefisk) Familie: Pleuronectidae (Flyndrefamilien) Slekt: Pleuronectes Art: Pleuronectes platessa (Rødspette)
| Kjennetegn: Kjennes ofte igjen på de røde prikkene på øyesiden. Et sikrere kjennetegn er allikevel de huddekte benknutene på gjellelokket. Venstrevendte rødspetter er sjeldne, men noe mer vanlig er at blindsiden også er farget (“dobbeltflyndrer”).
Rødspetten blir sjelden større enn 50 cm lang, men det er fanget individer på opptil 100 cm og 7 kg.
Utbredelse: Arten er utbredt langs hele norskekysten.
Leveområde: Fra fjæra og ned mot 250 meters dyp. Den trives best på sandbunn, men finnes også på mudder- og grusbunn hvor den lever av mange slags bunndyr.
Biologi: Rødspetten kan bli opptil 50 år gammel, og den er 3-6 år før den blir kjønnsmoden.
Forvaltning: Storfisket av rødspette har foregått i rundt hundre år, men på grunn av tidlig overbeskatning har det vært nødvendig med kraftige kvotereguleringer, fredningstid og minstemål. |
Sandflyndre (Limanda limanda) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) Orden: Pleuronectiformes (Flyndrefisk) Familie: Pleuronectidae (Flyndrefamilien) Slekt: Limanda Art: Limanda limanda (Sandflyndre)
| Sandflyndre er utbredt på sand- og bløtbunn på 2-150 meters dyp langs hele norskekysten. I Nord- Europa er sandflyndren tallrik, og blir sjelden over 25 cm lang. Den kjennes igjen på de ru skjellene på øyesiden, den lille munnen og den ovalt buete sidelinjen over brystfinnen. Føden består av nesten alle typer virvelløse dyr som arten finner på de stedene den oppholder seg. |