Artsinformasjon

Kjennetegn: Bjørkefinken har rustbeige-oransjaktig farge på bryst, vingeknoke og vingebånd og hvit overgump. Hanner er farget kraftigere og mer kontrastrikt enn hunner.

Lyder: Om våren synger den med en langtrukken “breking” som kan minne om grønnfink. Vinterstid har den mange forskjellige lyder, men ofte lager de en kort “kvææ”-lyd, som er typisk for arten.

Utbredelse: I hekketiden liker bjørkefinken seg best i høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog, finnes den over det meste av landet – men sparsomt i lavlandet. På verdensbasis er den en hekkefugl fra Fennoskandia og østover gjennom Asia til Stillehavskysten. Norske fugler overvintrer i første rekke på det europeiske kontinentet, men nøyaktig lokalisering kan variere mellom år.

Forflytninger: Bjørkefinken trekker mot overvintringsområdene i sør- og vestlige deler av Europa i september-oktober, og returnerer til Norge for å hekke fra april. Noen individer kan overvintre i Norge hvis tilgangen på granfrø, bøkenøtter eller rognebær er høy. Noen år er bjørkefinken voldsomt tallrik om vinteren i Sør-Norge, andre år er den nærmest fraværende.

Hekkebiologi: Reiret bygges i tre av mose, strå, hår, ull og lav og er foret med fine strå, hår og fjær. Eggene legges i perioden siste halvdel av mai til juni, seinere nordover enn sørover. De ruges av hunnen i 11-12 dager, og etter klekking mates ungene av begge foreldrene.