|
 |
|
Artsinformasjon
| Systematikk | Kommentar |
Hoppekreps (Copepoda) |
 Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Copepoda (Hoppekreps)
| Kjennetegn: Hoppekrepsene har fått navn etter svømmemåten. Når de slår med antennene spretter de framover i byks som kan være flere ganger kroppslengden. De er fra 0.5 til 5 mm store, og er vanlige innslag både blant plankton og i bunndyrprøver.
De lever av å filtrere partikler fra vannet; alger, detritus, rotatorier og mindre dyr. Noen er også utpregede rovdyr. Hoppekreps fins både i saltvann og i stillestående vann/innsjøer. |
Strandkrabbe (Carcinus maenas) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) Familie: Portunidae (Svømmekrabber) Slekt: Carcinus Art: Carcinus maenas (Strandkrabbe)
| Kjennetegn: Opptil 8 cm bredt skall som er grønt eller brunt med mørkere marmorering på oversiden. Lys gul underside. Har relativt smale bakbein.
Leveområde: Strandkrabbe er vanlig i fjøra og på grunna.
Utbredelse: Funnet i alle fylker |
Strandreke (Palaemon adspersus) |
 Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Macrura (Reker, kreps, sjøkreps, hummer) Familie: Palaemonidae (Strandreker) Slekt: Palaemon Art: Palaemon adspersus (Strandreke)
| Strandreker lever på grunt vann langs store deler av kysten.
Palaemon elegeans kalles òg gjerne for strandreke. |
Tanglopper (Amphipoda) |
 Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Amphipoda (Tanglopper)
| Kjennetegn: Tanglopper er rekeliknende dyr. De fleste lever i saltvann, men representanter finnes både på land og i ferskvann. I saltvann finnes den ofte i store mengder under tang i fjæra. Det er vanlig å skille tanglopper fra tanglus ved at tanglusenes kropp er flattrykt ovenfra, mens tangloppene er flattrykt fra siden. |
|
|
 |
|