 Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) Orden: Charadriiformes (Vade-, måke- og alkefugler) Familie: Laridae (Måkefamilien) Slekt: Larus (Måker) Art: Larus argentatus (Gråmåke)
| Kjennetegn: Voksne fugler har lysegrå overside, hvitt bryst og underside. Vingespissene er svarte med hvit tupper. Øynene har gul iris, nebbet er gult med en rød flekk på undersiden, og beina er rosa. Arten bruker 4-5 år på å utvikle helt voksen fjærdrakt, men blir gradvis mer voksenlik jo eldre den blir. Helt unge fugler er mer ensartet brunlige.
Utbredelse: Hekker langs hele norskekysten, men spredte funn i innlandet er også gjort. Man kan finne gråmåken som solitær hekkefugl og som koloniruger, med kolonier opp i tusenvis av par. De største koloniene finnes i Nord-Norge.
Næring: Som de fleste av de store måkeartene er gråmåken en alteter. Man kan finne store ansamlinger ved for eksempel søppelplasser, og ved fiskerimottak.
Forflytinger: Man antar at de fleste norske gråmåkene trekker ut av landet om høsten i perioden september til november, til kyststrekningen Danmark til Portugal. Man ser mye gråmåke om vinteren også, men dette er sannsynligvis nordlige og østlige fugler. De starter å hekke i april. |
 Bilde: Frode Falkenberg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Reptilia (Krypdyr) Orden: Squamata (Slanger og øgler) Familie: Viperidae (Hoggormer) Slekt: Vipera Art: Vipera berus (Hoggorm)
| Hoggorm har et giftig bitt, og kjennetegnes på sikksakk-mønsteret på ryggen. Det finnes også helt svarte hoggorm uten mønster. Hoggorm er fredet i Norge. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Klasse: Insecta (Insekter) Orden: Hymenoptera (Årevinger) Familie: Formicidae (Maur)
| Det finnes over 60 maurarter utendørs i Norge. Alle artene har vinger, men det vanligste er å se maur uten vinger. Det er fordi bare hannene og fertile hunner har vinger. Arbeidere er vingeløse og hunnene mister vingene etter parringen.
Maur har bitende munndeler og en tydelig avsnøring mellom bak og forkropp. På ryggsiden av denne kan sees en eller to forhøyninger eller knuter.
Mange arter danner store flerårige kolonier. |